Hjem Blogg Side 547

Litt nytt fra øl og vinverden

Av
Vidar Pedersen
-

196024_437188096328559_969123236_nDen 3 november, lanserte bryggeriet Ægir sin første akevitt på Vinmonopolet. Det ble 400 flasker i bestillingsutvalget.

Flasker som nå er en saga blott. Hadde ellers vært morsomt å smakt kornakevitten til Ægir. Men, det kommer  vel flere.
Vinbloggerne i Europa
 For en stund siden fortalte vi at vinbloggerne i Europa har hatt konferanse i Tyrkia. Her rettet noen engelske vinbloggere og journalister en skarp kritikk mot en del av bloggerene, da de mener de tar seg selv altfor høytidelig. Nå henger den danske vinjournalisten Jacqueline Jensen seg på. Hun har i følge den danske Vinavisen fulgt nøye med på hva Europas bloggere skriver og kommet frem til at de ikke er å stole på.  De kan være kjøpt og betalt av vinbransjen.  Bortsett fra de danske da, for der kjenner hun personlig alle sammen. Ikke dårlig sagt av den forhenværende presidenten i Federation Internationale des Journalistes et Ecrivains des Vins et Spiritueux. For øvrig minner uttalelsen meg litt om norske sportsjournalister og doping av norske idrettsstjerner.
 
Kritikk.
Ellers… jeg har fått kritikk over anmeldelsen av Mack Juleøl kl D. Jeg ga den en femmer på terningen. Noe jeg står inne for, men den fikk relativt dårlig med poeng fra det eminente smakspanelet til Godt Drikke.  Ennå en gang viser det at alle anmeldelser er subjektive.  Basert på den som leser, ser eller smakers, egne preferanser.  Som dere ser, så tok jeg ikke med hører, da jeg mener musikkjournalister ikke eier smak.
Så, en riktig fin mandag til alle.
For de som ikke følger oss på facebook ; https://www.facebook.com/GodtDrikke 
og som ikke følger Ludwig Mack Brygghus; https://www.facebook.com/ludwigmackbrygghus
eller de som ennå ikke har funnet Ægir : https://www.facebook.com/pages/Ægir-Bryggeri/132619153452123

Spar penger på Systembolaget.

Av
Vidar Pedersen
-

imagesDet å handle øl i Sverige, er ikke bare bare.  Dels er det bare lov å selge øl i butikkene med en alkoholprosent på 3,5. Noe som daværende statsminister Gunnar Sträng, døpte ”folköl”.  Dels er det begrenset hvor mye du får ta med deg hjem.

På grunn av den lave alkoholprosenten i Sverige, så har det vært begrenset hvor mye eksperimentering det har vært på svenske bryggerier. Det har liksom vært nok med ”en stor stärk”.  Men nå skjer det saker og ting i Sverige også. De siste ti årene har det kommet et 30 tall nye småbryggerier og mikrobryggerier, som utfordrer gigantene i svensk bryggeri virksomhet. Også det svenske Systembolaget merker interessen for øl. Noe som merkes på det mer ”eksklusive” øl sortimentet, der salget går rett til værs  Ikke det at Systembolaget selger mer øl enn før, men det er som sagt, den mer spesielle ølen som selger. I år har Systembolaget lansert mer enn 180 ølsorter i segmentet spesialøl. Og da er juleølet ikke tatt med- noe som inntil i oktober i år, ga et salg på ca 370.000 liter. Sammenlignet med samme tid i 2006, hvor salget var på knappe 1000 liter.

UnknownMen, hva betyr det for oss harryhandlere?  

De fleste av øltypene man får på Vinmonopolet, kan man nå få på Stystembolaget også. Og det er ikke tvil om at du kan spare penger med en snartur over grensa. Ofte koster  ølet på Systembolaget, halvdelen i forhold til Norge.  For eksempel koster en Corsendonk Christmas Ale 75 cl, ca 66 kroner i Sverige mot 167,75 i Norge.  Eller en Leffe Blond til 15 kroner mot 65 kroner her hjemme.
Så det er store penger å tjene på en aldri så liten harrytur.
images-1
Du kan ta med deg 5 liter øl tollfritt inn i Norge. Om du kjører innom tollen, så kan du ta med deg hele deg 27 liter, altså 81 flasker sterkøl. Da må du betale KR 540 i toll (20 kr literen) eller ca 7 kroner pr flaske.  Med andre ord, om du tar med deg 81 flasker Leffe, så koster de deg med toll, 22 kroner flaska.  Totalen blir da 1782 kroner. Sammenlignet med Vinmonopolets 3393 kroner, sparer man en god slant for noe godt. Og det er jo alltid hyggelig med en tur til borderfolket .
Kilde for tallene er klikk.no

Ost og Øl.

Av
Vidar Pedersen
-

Som den ekte lillestrømling jeg er, visste jeg i min grønne ungdom, at skulle det være fint og litt imponerende, så var det ost og rødvin som gjaldt.

Og ost var alt fra brunost til.. til brie. Rødvinen var alt som var rødt på flaske. Og skulle man imponere riktig, så pyntet man med druer og litt selleri. For all del, glem ikke kjeksen. Med denne verdifulle viden i bagasjen, dro jeg ut i en verden som bare ventet på å erobres.  Men, jeg kom ikke lenger enn til Rheingau, der en vingreve slo min kunnskap om ost og vin i grus. Det var hvitvin og ost det skulle være. Først og fremst for at rieslingviner har eksakt samme syre som de fleste oster. Og det ga et riktig kick når jeg smakte det første gangen. Hvordan vinen og osten forsterket hverandre og førte en ett skritt nærmere himmelen.  Så nå følte jeg meg riktig internasjonal med mine store kunnskaper om ost og vin. Helt til det slo meg… Hva med øl og ost. Og plutselig hang ikke verden lenger på greip. Kan man drikke hva søren man vil til ost? Tja… vann er også helt okei.
Men tilbake til ost og øl. Mange oster har en salt og litt bitter grunnsmak. Så øl kan være et mye tryggere valg enn vin.  Man Unknown-1skal bare ta hensyn til noen små grunnleggende regler. Fete oster, tåler mye alkohol og bitterhet. Til muggoster og intense oster bør ikke ølet være for bittert. Det samme med oster med nøtter som heller ikke bærer svært bitre øl.
Så harde, litt milde oster som Jarlsberg også videre, passer en øltype som Mack Gulløl eller Frydenlund Bayer.
Til oster som brie eller kremoster ville jeg også valgt en bayerøl, eller hvorfor ikke Mack Juleøl?
Så har vi de modne ostene. Camembert, Brie eller annen ost av geitemelk. Tror det helt rette her er en øl med maltpreg. En IPA, porter, bokkøl eller sterk juleøl.
Til muggoster som Gorgonzola eller Stilton er det bare de tyngre ølene det handler om. Bokkøl, Mack Gull, bayer eller porter.
Så, nå er man dekket inn til ostebordene… rødt, hvitt eller øl. Det viktigste med det samme er at man er venner rundt et bord og den gode samtalen.

Øl-smuglingen øker.

Av
Vidar Pedersen
-

smugling5_1029166p

I følge TV2, blir flere og flere tatt for smugling av øl. I fjor satte Tollvesnet ny rekord med over firhundretusen beslaglagte liter. Noe som tilsvarer 2200 halvliter bokser med øl hver dag.

Dette er en økning på 150.000 liter siden 2010.

Svinesund tar flest

Foto: Tollvesnet
Foto: Tollvesnet

At ølsmugling er en populær sport, bekrefter kontorsjef for Region Øst-Norge, Wencke Fredriksen. Hun kan fortelle at bare i deres region, ble det beslaglagt over 165.000 liter. Og det er ikke små beslag de gjør, i følge Fredriksen. Det er fra 500 liter og oppover.

Norsk øl-salg synker.

Samtidig som smuglingen øker, synker salget av butikkøl i Norge.

– Grensehandelen og smuglingen av øl har aldri vært større, så forbruket er nok ganske uendret totalt sett, sier direktør Petter Nome i Bryggeri- og drikkevareforeningen.

Som Godt Drikke har skrevet tidligere, er det en viss nedgang i brussalget også, men nedgangen er størst for sukkerholdig Unknown-1brus.

-Det er ikke bare smuglerne som skader bryggeribransjen. Svenskehandel tapper også omsetningen, sier Petter Nome.

Når det gjelder øl går totalsalget noe ned, bekrefter ferske tall fra Bryggeri- og drikkevareforeningen.

Slovenia, vinland gjennom femtusen år.

Av
Vidar Pedersen
-
30WINE_SPAN-articleLargeDet begynner å bli noen år siden muren falt og de østeuropeiske landene ble frie nasjoner. For oss som er interessert i øl og vin, ga det noen nye opplevelser. Vin fra Georgia, Kroatia, Ukraina og noen av de andre tidligere østblokk landene, har så smått begynt å finne veien til Norge også.

Et av de nye vinlandene, er Slovenia. Eller nytt og nytt. De har dyrket vin lenge før romerne begynte å ”eksportere” vinkunnskapene sine.

De har mer en 40.000 vinprodusenter,fordelt på mer enn 25.000 hektar land.  Fortsatt er det de gamle kommunistiske vinkooperativene, som dominerer vinproduksjonen. Men det er de små vinprodusentene, som styrer utviklingen.

75% prosent av all vinen de produserer er hvitvin og de er så frekke at de drikker nesten all vinen selv. Men, en del blir eksportert til USA, Tyskland og Italia.

De viktigste vinregionene er  Podravje, Posavje og Primorska. Inntil for noen år siden, var ikke kvaliteten så veldig mye å 150px-Slovenia_wine_regionsskryte av, men de siste ti årene har det nesten skjedd en revolusjon på kvalitetsiden. En av grunnen til denne utviklingen, er italieneren JOSKO GRAVNER som kommer fra Friuli-Venezia Giulia. Tett på den slovenske grensen. Sammen med Ales Kristancic fra Movia i Slovenia, har de  i nesten 30 år søkt seg tilbake i tid, eksperimentert med amforaer og femtusen år gamle tradisjoner som de har ført frem til i dag. Noe som har ført til toppkarakterer på deres slovenske viner i blant annet New York Times.

Deres toppviner er Movia Brda, Collio Ribolla 2008 og Movia Brda, Collio Lunar 2008 til rundt 40 dollar flasken. Ingen av disse vinene finnes på Vinmonopolet i dag.

En større artikkel om slovenske og østeuropeiske viner, vil komme i søndagsutgaven av Godt Drikke.

Hva er et mikrobryggeri?

Av
Vidar Pedersen
-

I disse dager popper det opp mikrobryggerier som paddehatter i vårt langstrakte land. 486286_413586665373216_783515614_nMen hva er egentlig et mikrobryggeri?

I og for seg ligger det litt i navnet, fra det greske mikro som betyr liten, altså, et lite bryggeri. Greit nok. Et mikrobryggeri er  altså et bryggeri, som ved brygningen anvender håndverksmessige tradisjoner basert på den klassiske bryggeritradisjonen. Men, når er det ikke lenger et mikrobryggeri, men et lite bryggeri? Jeg har ikke kjennskap til noen norske definisjoner, men i mikrobryggerienes opprinnelses land, USA, defineres mikrobryggeri som et bryggeri som produserer under 1.760.000 liter øl pr. år. Det betyr at flere av de bryggeriene som vi kaller mikrobryggeri, så som Nøgene Ø, ikke er det, men små bryggerier.  Ikke for at det egentlig gjør noe, da vi behøver mange små lokale bryggerier i dette landet og et stort variasjons tilbud.

Historien bak mikrobryggerier.

At det finnes mikrobryggerier, kan vi takke den amerikanske ekspresidenten Jimmy Carter for, som i 1979 fjernet forbudet mot hjemmebrygging. Det var derfor de første mikrobryggeriene så dagens lys. På midten av 1980-tallet var det drøyt ti mikrobryggerier i USA, og i dag er det over 2000 små og store aktører i markedet. Trenden spredde seg til Storbritannia. På 1990-tallet hadde mange entusiaster og tilhengere av godt øl, sett seg lei på at stadig flere lokale bryggerier ble lagt ned eller kjøpt opp. Så for å kunne bevare landets rike ølkultur. begynte de å brygge selv. Ideen om å selv å brygge småskala håndtverksøl, spredte seg raskt, og i dag finner vi slike bryggerier over hele verden.
 Mikrobryggeriene satser i stor grad på overgjæret øl, som pale ale, porter, steamer, india pale ale (IPA), stout og hefeweizen. Ofte brygger de også et eget lagerøl, husets pilsner. Det brygges i små mengder, gjerne 700–900 liter om gangen. Med andre ord mikroskopiske volum sammenlignet med de store industrielle bryggeriene. Til gjengjeld leverer Unknown-1de ofte varer av høy kvalitet.
Også i Norge har vi latt oss inspirere av småskalabrygging og den nye amerikanske stilen som representere mer av alt. Først ut var Nøgne Ø i Grimstad, Haandbryggeriet i Drammen og Lillehammer Bryggeri. Alle med stor suksess med sine mange gode brygg.
Fra en veldig liten bryggerinæring, dominert av 6-8 store industrielle aktører gjennom de siste tiårene, har vi nå passert over 80 små og store bryggerier i Norge.
Også de store bryggeriene har begynt å satse på mikrobryggerier. Det siste skuddet på stammen, er det Mack bryggerier som står for, med  Ludwig Mack Brygghus. Etter at Mack flyttet til Nordkjosbotten, så etablerte de Tromsøs nye bryggeri. Brygghuset inneholder den gode gamle Ølhallen, den nyetablerte ølbutikken Kjeller 5 og ikke minst kjernen i det hele, Macks eget mikrobryggeri. I dag består dette mikroanlegget av fem tanker som hver rommer 1000 liter, pluss et par åpne bryggekar. Etter hvert som ting kommer på plass er det meningen å utvide kapasiteten ved mikrobryggeriet.
Så selv om  ølforbruket  i verden går ned, så ser det lyst ut for ølelskere i Norge, med flere og flere typer øl og bedre og bedre kvaliteter.

Norsk malt til norsk øl.

Av
Vidar Pedersen
-

EN GLADSAK FOR NORSKE ØLBRYGGERE.

Med flere mikrobryggerier i Norge, kommer også forskningen på ølbrygging i gang.I følge norsklandbruk.no, har Bioforsk sammen med en rekke mikrobryggerier, satt i gang noe de kaller ”Smaken av norsk øl”. Et forskningsprosjekt som går ut på å prøve ut gamle lokale kornsorter til malting sammen med norsk humle og urter.

I følge Ragnar Eltun, forsknings- og avdelingsleder ved Bioforsk Øst Løken i Valdres, så er det økende interesse for øl med lokal tilknytning, smak og historie. Og nå bygges det det et eget malteri ved forskningsstasjonen i Valdres, samt at de har et samarbeide med Valdres Gardsbryggeri.  Kapasiteten blir vel 300 kilo per malting, og partiene skal brukes til prøvebrygging ved bryggeriene som deltar i prosjektet.

I dag så importerer de fleste norske bryggerier malt fra Storbritannia, Tyskland og Danmark. Men, det skal det forhåpentligvis bli en endring på nå.

 

Pinnekjøtt og stappe.

Av
Vidar Pedersen
-

Hver tredje nordmann har brukt øl i maten, viser en undersøkelse fra MMI.

Og hvorfor ikke. Norsk mat og norsk øl har gått hånd i hånd i flere tusen år. Og norsk øl har mange forskjellige smaksingredienser så derfor skal det kunne fungere veldig bra til marinering, sauser, bakverk og meget mer.

En grei grunnregel er at lyst øl passer til lyst kjøtt som kylling og svin, mens mørkt øl passer til mørkt kjøtt som okse og vilt. Det neste man skal tenke på, er at ølet ikke skal overdøve smaken av råvarene du bruker. Det samme er det om du bruker vin til matlagning.
Nå i disse førjulstider, kan det jo være morsomt å prøve pinnekjøtt dampet i juleøl. Her i nord, er det Mack sitt juleøl som gjelder. Andre steder kan man ta juleølet fra det lokale bryggeriet.
Sånn gjør du.
Pinnekjøtt dampet med juleøl og kålrotstappe.
4 porsjoner, (1,5 time + 12 timer ventetid og aller helst to dager)
1 kg pinnekjøtt, lagt i bløt over natten)
Bjørkepinner
Ca 1 ltr Mack-juleøl (eller annen god juleøl)
1 kvast rosmarin
400 g kålrot
400 g potet
2 ss smør
Salt og nykvernet sort pepper
Legg pinnekjøttet i rikelig med kaldt vann. Det bør ligge i minst 12 timer, aller helst to dager. Det er bedre å tilsette noe salt mot slutten, enn at det er for salt! Dette krever meget vin eller øl, da det er lang ventetid og noe skal man jo fordrive ventetiden med.  Når den salige ventetid er over, så legg bjørkepinner eller rist i bunnen av en vid kjele. Ha i kvasten med rosmarin. Stable pinnekjøttet på kryss og tvers (slik at dampen kommer lett til overalt). Hell i øl til det dekker pinnene. Legg på aluminiumsfolie og sett kjelen på platen. Hell på mer øl underveis slik at det ikke damper tørt. Kjøttet er ferdig når det løsner lett fra beinet.
Kålrotstappa er like enkel å lage som pinnekjøttet. Skrell kålrot og potet. Kok helt møre i vann. Sil av vannet og kok noe videre, slik at vannet fordamper. Mos stappa med en sleiv eller stavmikser. Smak til med smør, salt og pepper.
Unknown

Hamburger, Øl-Aioli og en Mack Bayer

Av
Vidar Pedersen
-
En prefekt lørdag inneholder fotball, snø, øl-aioli, hamburger og en Mack Bayer.
Øl kan brukes til så mangt. Mat for eksempel. Etter en tur innom sidene til Mack.no fant jeg den perfekte maten til fb2029ea6b249963fa2523ad742eff000ae48788farsdag.
Man skal ha noe grønt. I allefall noe som inneholder noe grønt, så hvorfor ikke begynne med :
Øl-Aioli
Oppskriften er beregnet til 2 personer.
  •  1 eggeplomme
  • ½ fedd finhakket hvitløk
  • 1 ss hvitvinseddik
  • 1 ts. Dijonsennep
  • 2 dl solsikkeolje
  • salt og pepper
  • Mack Bayer
  • sitron
Pisk eggeplommen seig sammen med en klype salt, gjerne med en håndmikser.Ha i hvitvinseddik, hvitløk og sennep. Begynn å spe forsiktig med et par dråper olje. Fortsett å spe til du har en tykk majones. Blir den for tykk, eller holder på å skille seg ha i noen dråper vann. Når all oljen er i smak til med nykvernet sort pepper, salt, frisk sitron og bayer.
Så til hamburgeren. Den smaker fantastisk og er virkelig verdt og bruke litt tid på. En annen sak, er at det beste med matlagning er den gode snakken. Det å kunne samle venner eller familie, smake litt øl eller vin, løse all verdens problemer og lage mat, er for meg, den perfekte lørdagen.
I alle fall. Her er

Mack-Bruger.

  • 800 g kjøttfarse24dfdb0c23f49b37113357b00462d5858362fd37
  • 1 kepaløk
  • 4 ss potetmel
  • 4 skiver lyst brød uten skorpe
  • 2,5 dl bayer
  • tabasco
  • salt og pepper
  • 2 ss worchester-saus
Finhakk løken. Bryt opp brødet og ha det i en bolle. Hell over ølet og la det trekke til brødet er helt gjennomfuktig. Bland resten av ingrediensene godt sammen med brødet. Smak til med salt, pepper og noen dråper tabasco. Stek en prøve for å smake om burgerne er klare. Klapp burgerne til fine kaker, og stek i en panne. Vær forsiktig da de kan være litt løse og vanskelige å få ut av panna. Server burgerne på brød, med øl-aioli, salat, tomat og rødløk.
Oppskriften er beregnet til 4 personer.

Små bryggerier, stor suksess

Av
Vidar Pedersen
-

WM4Thd_WUQnL-qWRTRN9mgqtr1lRHReKBzQFNBxJIdKgDe små som har suksess, er først og fremst de to små bryggeriene Kinn og Ægir som har økt produksjon og omsetning de siste årene.

En av grunnene til dette, er at lokalt er populært. Allerede etter en dag, så var juleølet til Florø bryggeriet Kinn allerede utsolgt. I følge NRK så visste bryggerimester Espen Lothe dette allerede i fjor. Så nå bygger han nytt og ansetter flere folk.

I følge Lothe, er det de lokale som handler og derfor er det viktig at de klarer å levere nok til folk i Sogn og Fjordane.images

Andre småbryggeriene som har kjempe suksess i disse dager, er bryggeriet Ægir i Flåm. De har investert 18 millioner i nye produksjonslokaler. Ikke bare til øl, men også akevitt.  På tross av disse store investeringene klarer de ikke å produsere nok øl, i følge direktør Evan Lewis.

Bare 8 uker etter  åpningen av de nye lokalene, produserte de 120.000 liter. Og det var ikke på langt nær nok av det markedet ville ha.images

I dag har Ægir seks årsverk og allerede til nyttår vil de ansette fler.

Den viktigste grunnen til suksess for de små, er at de produserer kvalitet og det folk vil ha, i følge Lewis.

Så spørsmålet er når Kinn og Ægir ikke lenger er mikrobryggeri, men et bryggeri på linje med Ringnes, Aas og de andre bryggeriene.

Kilde: NRK

1...546547548549Side 547 av 549

UTVALGTE ARTIKLER

POPULÆRE ARTIKLER

POPULÆR KATEGORI

©