Hjem Blogg Side 551

Vin på døra.

Jeg har flere ganger skrevet om Tastespot.com. Nettbutikken i Storbritannia som leverer vin på døren din.

Radcliffes-Chablis_fRett før jul, bestilte jeg en kasse med forskjellige vin. Normalt så skulle de leveres i Tromsø etter ni, ti dager. Men, det gikk tre uker og jeg trodde jeg var lurt. Det var jeg ikke. Det var tollen som var litt treg i stressede juletider.

Iallfall, nå har jeg smakt et par av vinene. Den første som måtte til pers, var en Chablis.

En vin med det litt tragiske navnet Radcliffe’s Chablis 2008.

Uansett, den var produsert av Vauchere Pére et fils fra Burgund. Den hadde den klassiske duften av Chardonnay, nemlig en behagelig duft og grønne epler. Smaken var overaskende bra med fin fylde og fruktighet.. Ettersmaken kunne kanskje vært litt lenger, men den hadde den klassiske Chablis friskheten. Jeg har smakt bedre Chablis, men da har den koste minst hundre kroner mer enn de 145 kronene jeg betalte for denne.

Den neste vinen jeg prøvde, var en Chianti DOCG. Den hadde også det tåplige navnet Radcliffe’s Chianti. Uansett, en Chianti fra 2009, produsert på 90% Sangiovese og 10% Canaiolo.

Vin er produsert av  Vecchia Cantina, Druene har blitt fermentert i temperatur kontrollerte ståltanker. Vinen har fått et kort opphold på eikefat før den fortsetter modningen i stålfat for å bevare fruktigheten.

På sett og vis, er den klassisk chianti, med sin duft av kirsebær og vinkjeller. Den har en flott fruktighet og en veldig bra fylde. Ettersmaken er litt krydderaktig, men har den friskheten som jeg mener er typisk for chiantivinene. Tror nok denne passer bra til lyst kjøtt og lam. Prisen er kr. 99,-

Så langt, synes jeg at jeg har fått valuta for pengene. Du kan sjekke tastespot.com her.

Alkoholkampanje på skotsk.

Det er ikke bare i Norge at myndigheten kjemper mot alkoholens farer.

Også i Whiskyens hjemland, Skottland, har myndighetene dratt i gang en kampanje de kaller    ”Drop a Glass Size”. Istedenfor å advare mot leverskader og avhengighet, så spiller de på forfengelighet.

Nylig så lanserte de en app som viser hvordan høyt vinkonsum  påvirker utseende ditt.9786_1

Du speiler deg  ”Drinking Mirror” , fyller i antall glass du drikker i uken, og vips, så ser du hvordan du ser ut om ti år. Med dype rynker, røde kinn og hengende mage.  Lurer på om denne kampanjen fungerer bedre enn den norske.

En whisky til 23400 Euro.

9422-David-Stewart-at-Warehouse-24-_6__The-Balvenie-Malt-Master-David-Stewart-at-Warehouse-24hi-res_388-I fem tiår har jeg tilbrakt sammen med fat 5576 på destilleriet Balvenie, forteller Malt Master David Stewart.

-Og siden produksjonen av singel malt er både  kunst, alkymi og en eksakt vitenskap skaper det samspillet frem noe helt unikt.

Det er derfor jeg har drømmejobben og ikke nok med det, jeg har det enorme privilegiet å få smake noen av verdens beste whisky. Men det å kunne smake etter et halvt århundre det beste som noen sinne er produsert av whisky, det er fullstendig umulig å beskrive.

David Stewart er kjent for sin ydmyket og har viet hele sitt liv til å produsere singel malt. I femti år, har han perfeksjonert sitt håndverk og i dag er han en av verdens mest anerkjente ekspert på whisky.

Han startet sin karriere på Balvenie Distillery i 1962.  Og etter tolv års læretid, ble han utnevnt til Malt Master.

Og nøyaktig på dagen, 50 år etter at David Stewart fikk inn gjennom døren på destilleriet som sytten år gammel lærling, presenterer han Balvenie Fifty fra akkurat fat nr. 5576. En eksklusiv whisky som det kun ekisterer 88 flasker av, til den nette pris av € 23.400 pr flaske.

Balvenie Fifty ble modnet noe så i en nå sjeldent, iallfall når det handler om whisky, Oxhoft-Fass som det tidligere var 11326-Balvenie50_0140_200modnet sherry i. Og fra 1962 og fram til den ble tappet på flasker i 2012, har den modnet sakte og blitt et helt enestående destillat.  I følge ekspertene så er det en singel malt verden knapt har sett tidligere. I følge ekspertene som smakte whiskyen i Wien sist weekend, så har den ”usedvanlig lang modningen skapt en fantastisk floral, fruktig whisky av fløyelsaktig sødme med en balansert kombinasjon av søt sitrus og milde hint av honning, krydder og eik smak.”.

Balvenie Fifty blir solgt i en munnblåst flaske. Jeg kan ikke si om Balvenie Fifty blir solgt på Vinmonopolet, men jeg kunne ikke finne den på lista deres.

 

Litt nytt fra øl og vinverden

196024_437188096328559_969123236_nDen 3 november, lanserte bryggeriet Ægir sin første akevitt på Vinmonopolet. Det ble 400 flasker i bestillingsutvalget.

Flasker som nå er en saga blott. Hadde ellers vært morsomt å smakt kornakevitten til Ægir. Men, det kommer  vel flere.
Vinbloggerne i Europa
 For en stund siden fortalte vi at vinbloggerne i Europa har hatt konferanse i Tyrkia. Her rettet noen engelske vinbloggere og journalister en skarp kritikk mot en del av bloggerene, da de mener de tar seg selv altfor høytidelig. Nå henger den danske vinjournalisten Jacqueline Jensen seg på. Hun har i følge den danske Vinavisen fulgt nøye med på hva Europas bloggere skriver og kommet frem til at de ikke er å stole på.  De kan være kjøpt og betalt av vinbransjen.  Bortsett fra de danske da, for der kjenner hun personlig alle sammen. Ikke dårlig sagt av den forhenværende presidenten i Federation Internationale des Journalistes et Ecrivains des Vins et Spiritueux. For øvrig minner uttalelsen meg litt om norske sportsjournalister og doping av norske idrettsstjerner.
 
Kritikk.
Ellers… jeg har fått kritikk over anmeldelsen av Mack Juleøl kl D. Jeg ga den en femmer på terningen. Noe jeg står inne for, men den fikk relativt dårlig med poeng fra det eminente smakspanelet til Godt Drikke.  Ennå en gang viser det at alle anmeldelser er subjektive.  Basert på den som leser, ser eller smakers, egne preferanser.  Som dere ser, så tok jeg ikke med hører, da jeg mener musikkjournalister ikke eier smak.
Så, en riktig fin mandag til alle.
For de som ikke følger oss på facebook ; https://www.facebook.com/GodtDrikke 
og som ikke følger Ludwig Mack Brygghus; https://www.facebook.com/ludwigmackbrygghus
eller de som ennå ikke har funnet Ægir : https://www.facebook.com/pages/Ægir-Bryggeri/132619153452123

Spar penger på Systembolaget.

imagesDet å handle øl i Sverige, er ikke bare bare.  Dels er det bare lov å selge øl i butikkene med en alkoholprosent på 3,5. Noe som daværende statsminister Gunnar Sträng, døpte ”folköl”.  Dels er det begrenset hvor mye du får ta med deg hjem.

På grunn av den lave alkoholprosenten i Sverige, så har det vært begrenset hvor mye eksperimentering det har vært på svenske bryggerier. Det har liksom vært nok med ”en stor stärk”.  Men nå skjer det saker og ting i Sverige også. De siste ti årene har det kommet et 30 tall nye småbryggerier og mikrobryggerier, som utfordrer gigantene i svensk bryggeri virksomhet. Også det svenske Systembolaget merker interessen for øl. Noe som merkes på det mer ”eksklusive” øl sortimentet, der salget går rett til værs  Ikke det at Systembolaget selger mer øl enn før, men det er som sagt, den mer spesielle ølen som selger. I år har Systembolaget lansert mer enn 180 ølsorter i segmentet spesialøl. Og da er juleølet ikke tatt med- noe som inntil i oktober i år, ga et salg på ca 370.000 liter. Sammenlignet med samme tid i 2006, hvor salget var på knappe 1000 liter.

UnknownMen, hva betyr det for oss harryhandlere?  

De fleste av øltypene man får på Vinmonopolet, kan man nå få på Stystembolaget også. Og det er ikke tvil om at du kan spare penger med en snartur over grensa. Ofte koster  ølet på Systembolaget, halvdelen i forhold til Norge.  For eksempel koster en Corsendonk Christmas Ale 75 cl, ca 66 kroner i Sverige mot 167,75 i Norge.  Eller en Leffe Blond til 15 kroner mot 65 kroner her hjemme.
Så det er store penger å tjene på en aldri så liten harrytur.
images-1
Du kan ta med deg 5 liter øl tollfritt inn i Norge. Om du kjører innom tollen, så kan du ta med deg hele deg 27 liter, altså 81 flasker sterkøl. Da må du betale KR 540 i toll (20 kr literen) eller ca 7 kroner pr flaske.  Med andre ord, om du tar med deg 81 flasker Leffe, så koster de deg med toll, 22 kroner flaska.  Totalen blir da 1782 kroner. Sammenlignet med Vinmonopolets 3393 kroner, sparer man en god slant for noe godt. Og det er jo alltid hyggelig med en tur til borderfolket .
Kilde for tallene er klikk.no

Ost og Øl.

Som den ekte lillestrømling jeg er, visste jeg i min grønne ungdom, at skulle det være fint og litt imponerende, så var det ost og rødvin som gjaldt.

Og ost var alt fra brunost til.. til brie. Rødvinen var alt som var rødt på flaske. Og skulle man imponere riktig, så pyntet man med druer og litt selleri. For all del, glem ikke kjeksen. Med denne verdifulle viden i bagasjen, dro jeg ut i en verden som bare ventet på å erobres.  Men, jeg kom ikke lenger enn til Rheingau, der en vingreve slo min kunnskap om ost og vin i grus. Det var hvitvin og ost det skulle være. Først og fremst for at rieslingviner har eksakt samme syre som de fleste oster. Og det ga et riktig kick når jeg smakte det første gangen. Hvordan vinen og osten forsterket hverandre og førte en ett skritt nærmere himmelen.  Så nå følte jeg meg riktig internasjonal med mine store kunnskaper om ost og vin. Helt til det slo meg… Hva med øl og ost. Og plutselig hang ikke verden lenger på greip. Kan man drikke hva søren man vil til ost? Tja… vann er også helt okei.
Men tilbake til ost og øl. Mange oster har en salt og litt bitter grunnsmak. Så øl kan være et mye tryggere valg enn vin.  Man Unknown-1skal bare ta hensyn til noen små grunnleggende regler. Fete oster, tåler mye alkohol og bitterhet. Til muggoster og intense oster bør ikke ølet være for bittert. Det samme med oster med nøtter som heller ikke bærer svært bitre øl.
Så harde, litt milde oster som Jarlsberg også videre, passer en øltype som Mack Gulløl eller Frydenlund Bayer.
Til oster som brie eller kremoster ville jeg også valgt en bayerøl, eller hvorfor ikke Mack Juleøl?
Så har vi de modne ostene. Camembert, Brie eller annen ost av geitemelk. Tror det helt rette her er en øl med maltpreg. En IPA, porter, bokkøl eller sterk juleøl.
Til muggoster som Gorgonzola eller Stilton er det bare de tyngre ølene det handler om. Bokkøl, Mack Gull, bayer eller porter.
Så, nå er man dekket inn til ostebordene… rødt, hvitt eller øl. Det viktigste med det samme er at man er venner rundt et bord og den gode samtalen.

Øl-smuglingen øker.

smugling5_1029166p

I følge TV2, blir flere og flere tatt for smugling av øl. I fjor satte Tollvesnet ny rekord med over firhundretusen beslaglagte liter. Noe som tilsvarer 2200 halvliter bokser med øl hver dag.

Dette er en økning på 150.000 liter siden 2010.

Svinesund tar flest

Foto: Tollvesnet
Foto: Tollvesnet

At ølsmugling er en populær sport, bekrefter kontorsjef for Region Øst-Norge, Wencke Fredriksen. Hun kan fortelle at bare i deres region, ble det beslaglagt over 165.000 liter. Og det er ikke små beslag de gjør, i følge Fredriksen. Det er fra 500 liter og oppover.

Norsk øl-salg synker.

Samtidig som smuglingen øker, synker salget av butikkøl i Norge.

– Grensehandelen og smuglingen av øl har aldri vært større, så forbruket er nok ganske uendret totalt sett, sier direktør Petter Nome i Bryggeri- og drikkevareforeningen.

Som Godt Drikke har skrevet tidligere, er det en viss nedgang i brussalget også, men nedgangen er størst for sukkerholdig Unknown-1brus.

-Det er ikke bare smuglerne som skader bryggeribransjen. Svenskehandel tapper også omsetningen, sier Petter Nome.

Når det gjelder øl går totalsalget noe ned, bekrefter ferske tall fra Bryggeri- og drikkevareforeningen.

Slovenia, vinland gjennom femtusen år.

30WINE_SPAN-articleLargeDet begynner å bli noen år siden muren falt og de østeuropeiske landene ble frie nasjoner. For oss som er interessert i øl og vin, ga det noen nye opplevelser. Vin fra Georgia, Kroatia, Ukraina og noen av de andre tidligere østblokk landene, har så smått begynt å finne veien til Norge også.

Et av de nye vinlandene, er Slovenia. Eller nytt og nytt. De har dyrket vin lenge før romerne begynte å ”eksportere” vinkunnskapene sine.

De har mer en 40.000 vinprodusenter,fordelt på mer enn 25.000 hektar land.  Fortsatt er det de gamle kommunistiske vinkooperativene, som dominerer vinproduksjonen. Men det er de små vinprodusentene, som styrer utviklingen.

75% prosent av all vinen de produserer er hvitvin og de er så frekke at de drikker nesten all vinen selv. Men, en del blir eksportert til USA, Tyskland og Italia.

De viktigste vinregionene er  Podravje, Posavje og Primorska. Inntil for noen år siden, var ikke kvaliteten så veldig mye å 150px-Slovenia_wine_regionsskryte av, men de siste ti årene har det nesten skjedd en revolusjon på kvalitetsiden. En av grunnen til denne utviklingen, er italieneren JOSKO GRAVNER som kommer fra Friuli-Venezia Giulia. Tett på den slovenske grensen. Sammen med Ales Kristancic fra Movia i Slovenia, har de  i nesten 30 år søkt seg tilbake i tid, eksperimentert med amforaer og femtusen år gamle tradisjoner som de har ført frem til i dag. Noe som har ført til toppkarakterer på deres slovenske viner i blant annet New York Times.

Deres toppviner er Movia Brda, Collio Ribolla 2008 og Movia Brda, Collio Lunar 2008 til rundt 40 dollar flasken. Ingen av disse vinene finnes på Vinmonopolet i dag.

En større artikkel om slovenske og østeuropeiske viner, vil komme i søndagsutgaven av Godt Drikke.

Hva er et mikrobryggeri?

I disse dager popper det opp mikrobryggerier som paddehatter i vårt langstrakte land. 486286_413586665373216_783515614_nMen hva er egentlig et mikrobryggeri?

I og for seg ligger det litt i navnet, fra det greske mikro som betyr liten, altså, et lite bryggeri. Greit nok. Et mikrobryggeri er  altså et bryggeri, som ved brygningen anvender håndverksmessige tradisjoner basert på den klassiske bryggeritradisjonen. Men, når er det ikke lenger et mikrobryggeri, men et lite bryggeri? Jeg har ikke kjennskap til noen norske definisjoner, men i mikrobryggerienes opprinnelses land, USA, defineres mikrobryggeri som et bryggeri som produserer under 1.760.000 liter øl pr. år. Det betyr at flere av de bryggeriene som vi kaller mikrobryggeri, så som Nøgene Ø, ikke er det, men små bryggerier.  Ikke for at det egentlig gjør noe, da vi behøver mange små lokale bryggerier i dette landet og et stort variasjons tilbud.

Historien bak mikrobryggerier.

At det finnes mikrobryggerier, kan vi takke den amerikanske ekspresidenten Jimmy Carter for, som i 1979 fjernet forbudet mot hjemmebrygging. Det var derfor de første mikrobryggeriene så dagens lys. På midten av 1980-tallet var det drøyt ti mikrobryggerier i USA, og i dag er det over 2000 små og store aktører i markedet. Trenden spredde seg til Storbritannia. På 1990-tallet hadde mange entusiaster og tilhengere av godt øl, sett seg lei på at stadig flere lokale bryggerier ble lagt ned eller kjøpt opp. Så for å kunne bevare landets rike ølkultur. begynte de å brygge selv. Ideen om å selv å brygge småskala håndtverksøl, spredte seg raskt, og i dag finner vi slike bryggerier over hele verden.
 Mikrobryggeriene satser i stor grad på overgjæret øl, som pale ale, porter, steamer, india pale ale (IPA), stout og hefeweizen. Ofte brygger de også et eget lagerøl, husets pilsner. Det brygges i små mengder, gjerne 700–900 liter om gangen. Med andre ord mikroskopiske volum sammenlignet med de store industrielle bryggeriene. Til gjengjeld leverer Unknown-1de ofte varer av høy kvalitet.
Også i Norge har vi latt oss inspirere av småskalabrygging og den nye amerikanske stilen som representere mer av alt. Først ut var Nøgne Ø i Grimstad, Haandbryggeriet i Drammen og Lillehammer Bryggeri. Alle med stor suksess med sine mange gode brygg.
Fra en veldig liten bryggerinæring, dominert av 6-8 store industrielle aktører gjennom de siste tiårene, har vi nå passert over 80 små og store bryggerier i Norge.
Også de store bryggeriene har begynt å satse på mikrobryggerier. Det siste skuddet på stammen, er det Mack bryggerier som står for, med  Ludwig Mack Brygghus. Etter at Mack flyttet til Nordkjosbotten, så etablerte de Tromsøs nye bryggeri. Brygghuset inneholder den gode gamle Ølhallen, den nyetablerte ølbutikken Kjeller 5 og ikke minst kjernen i det hele, Macks eget mikrobryggeri. I dag består dette mikroanlegget av fem tanker som hver rommer 1000 liter, pluss et par åpne bryggekar. Etter hvert som ting kommer på plass er det meningen å utvide kapasiteten ved mikrobryggeriet.
Så selv om  ølforbruket  i verden går ned, så ser det lyst ut for ølelskere i Norge, med flere og flere typer øl og bedre og bedre kvaliteter.

Norsk malt til norsk øl.

EN GLADSAK FOR NORSKE ØLBRYGGERE.

Med flere mikrobryggerier i Norge, kommer også forskningen på ølbrygging i gang.I følge norsklandbruk.no, har Bioforsk sammen med en rekke mikrobryggerier, satt i gang noe de kaller ”Smaken av norsk øl”. Et forskningsprosjekt som går ut på å prøve ut gamle lokale kornsorter til malting sammen med norsk humle og urter.

I følge Ragnar Eltun, forsknings- og avdelingsleder ved Bioforsk Øst Løken i Valdres, så er det økende interesse for øl med lokal tilknytning, smak og historie. Og nå bygges det det et eget malteri ved forskningsstasjonen i Valdres, samt at de har et samarbeide med Valdres Gardsbryggeri.  Kapasiteten blir vel 300 kilo per malting, og partiene skal brukes til prøvebrygging ved bryggeriene som deltar i prosjektet.

I dag så importerer de fleste norske bryggerier malt fra Storbritannia, Tyskland og Danmark. Men, det skal det forhåpentligvis bli en endring på nå.