Mange har vært i Tyrkia i sommer og mange har sikkert prøvd seg på tyrkisk vin.

Selv om Tyrkia er et av de aller minste vinlandene rundt Middelhavet, har de en lang vinhistorie.

Historie.

Det er funnet spor av vinranker i Anatolia allerede fra det fjerde årtusen før Kristus, og vindruen kalecik karası var i bruk blant hettittene rundt 2000 f.Kr. En vindrue som fortsatt brukes den dag i dag.

Den islamsk innflytelse fra det åttende århundre e.Kr. minsket vinproduksjonen i området, og under Osmanske riket på 1300-tallet, var det bare kristne minoriteter som grekere og armenere som fikk lov til å dyrke vin. Fra midten av attenhundretallet ble forholdene mer liberale, og tidlig på 1900-tallet eksporterte landet rundt 30 millioner liter vin årlig.

Med Lausannetraktaten i 1923 ble store deler av de vinproduserende delene av landet avstått til Hellas, og mange av de vinproduserende grekerne og armenerne forlot Tyrkia. Tyrkias første president Mustafa Kemal Atatürk var kjent som en vinelsker, og sørget for å gjenoppbygge landets vinindustri i årene som fulgte. I andre halvdel av 1920-tallet ble de to store vinprodusentene Doluca og Kavaklidere dannet, og disse er fortsatt de to største produsentene i Tyrkia.

Vindistriktene.

Tyrkia er den fjerde største drueprodusenten i verden. Men det er bare rundt regnet 3 % som brukes til vinproduksjon. I 2005 så ble det produsert cirka 287,000 hl vin, mens man tror at i dag så ligger produksjonen på cirka 400.000 hl.

Det er store variasjoner i de forskjellige tyrkiske vindistriktene. Mens det i Trakia ved Marmarahavet og grenser mot Middelhavet, ligner mest på tilsvarende distrikt i sørvest av Bulgaria og nordøst av Hellas. Og det er her jeg mener at noen av de beste tyrkiske vinene kommer fra. De står også for nesten 40 prosent av vinproduksjonen. I regionen Kirklareli lages kanskje noen av de absolutt beste hvitvinen og det er akkurat her de mest elegante rødvinene i Trakia blir produsert.

Vinregioner langs Egeerhavskysten, for det meste i nærheten av Izmir, står for 20% av landets vinproduksjon, og har et mye mer uttalt middelhavsklima, med milde vintrer og varme, tørre somre. Vinen herfra er ikke like elegante som fra Trakia.

Den resterende delen av Tyrkias vinproduksjon foregår i spredte lommer i hele det østlige og sentrale Anatolia. Sentral-Anatolia er den mest klimatisk vanskelige stedet å produsere vin. De fleste vingårdene ligger på nesten 1250 meters høyde. Det er strenge vintre med kulde helt ned til -25 celsius. På sommeren derimot kan de ha opptil 12 timers sol pr dag og noen av disse vinene kan konkurrere med de fleste vinen i Europa.

Vinmarkene i Øst-Anatolia rundt Elazığ, Malatya og Diyarbakır ligger i Eufrat-dalen. Dette er en av verdens eldste vinregioner og som om det ikke var nok, så var det visst nok her Noahs vinmarker lå.

tarihi_006Tyrkisk vin i Norge.

Blant de beste vinfirmaene, så er det fortsatt Kavaklidere som produserer noen av de absolutt beste vinen. Men, de har også noe av det verste sølet. Et par av vinene du finner på polet, er virkelig verd å prøve. For eksempel Kavaklidere Angora Rød 2012, som ble kåret som en av de fem beste flyselskapvinene av 12 vineksperter for et års tid siden.

Kilder:  H. Johnson & J. Robinson The World Atlas of Wine, Wikipedia. Tyrkisk ambassaden. 

DEL
Forrige artikkelKunsten å lage multelikør.
Neste artikkelPotetsalat med hveteølmarinert torsk.

Fra Wikipedia.
Vidar Pedersen (født 1956 i Lillestrøm) er en norsk forfatter og journalist.
Han har skrevet kriminalromaner, science fiction og historiske romaner. Arbeidet som journalist for blant annet NDR, SR, TV2 Danmark og Tidningen Arbetet i Malmö.
Vidar Pedersen flyttet fra Norge i til Danmark 1978, der han studerte ved AUC i Ålborg. Etter endte studier, arbeidet han som reporter ved en rekke konfliktområder.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here