Vinlandet Bulgaria kan være en blandet opplevelse. Fra det helt sublime til at man nesten ikke vil kalle det vin.

Den Bulgarske vinhistorien går helt tilbake til Thrakernes tid. Helt tilbake til 5000 f.kr. Og selv om grekerne hevdet noe annet, så hadde de en rik og spennende kultur. Thrakierne brakte med seg vinplanten fra Syria, slik at Bulgaria også kan skryte av å være en av de aller eldste vinnasjonene i verden. Og allerede 3500 år f.kr, hadde de utviklet avanserte metoder for vinproduksjon. Det vil si, lenge før romerne begynte å tenke på å erobre ”verden”.

Moderne tider.

I moderne tid, var Bulgaria helt frem til begynnelsen på 1980 tallet, verdens nest største vinproduserende land. Bulgaria hadde da en topp i sin vinproduksjon i begynnelsen av 1980 tallet, både med hensyn til kvalitet og kvantitet. Men, Gorbatsjovs kampanje mot alkohol gjorde imidlertid at Bulgarias viktigste eksportmarked sviktet, og fokus ble flyttet mot Vest-Europa. Etter at kommunismen kollapset 1989, raste også vinproduksjonen. Og kvaliteten på de vinene som ble produsert, ble kraftig mye dårligere.

Fra midten av 1990 tallet, endret mye seg. De statlige eiendommene ble privatisert, både på godt og vondt da den bulgarske mafiaen fikk fingrene i mange av gårdene. Men mye bra skjedde også. Dels kom det inn mange investorer fra utlandet. Man benyttet seg av mange dyktige fagfolk fra Tyskland, Frankrike, Australia osv. Noe som førte til mye ny kunnskap og mye bra kvalitetsvin. I dag er produksjonsutstyret i de fleste vinkjellerne i god stand og den gode hygienen sikrer rene og sunne viner.

Da Bulgaria ble et fullverdig medlem av EU, begynte en spennende tilpasningsprosess. Det er i stor grad de store pengeoverføringene fra EU som har gjort byggingen av nye, moderne vinifikasjonsanlegg mulig. Utfordringen for Bulgaria blir å få landets vinmarker opp på samme høye nivå. De naturlige forutsetningene ligger godt til rette, og med hjelp av EU-midler blir gamle vinmarker renovert og mange nye beplantet.

druer, BulgariaKlima

Bulgaria ligger på samme breddegrad som Sør Frankrike og Midt Italia. Med andre ord, de har et kontinentalt klima. Noe som sørger for at de lange, varme sommerene gir druene en optimal modning.

Donau i nord og Svartehavet i øst og virker modererende på klimaet. Med andre ord, svalene om sommeren og varmende om vinteren.

Regioner.

Stort sett hele Bulgaria er dekket av druestokker, bortsett fra i fjellene og rundt Sofia. I dag, så deles landet inn i to hovedområder. Nord og syd. Dette for at bøndene skal få tilgang til de beste druene uten geografiske begrensninger. Regionene er disse:

  • Donausletten – Området har sol og varme om sommeren, mens vinteren gjerne er kald. Donau bidrar til å moderere klimaet, og tilfører vann til vinmarkene. Det er først og fremst rødvinsdruer som dyrkes her, spesielt Cabernet Sauvignon og Merlot samt den lokale Gamza.
  • Svartehavsregionen – Regionen ligger aller lengst øst, mot Svartehavskysten, og kalles ”Black Sea Region” på engelsk. Klimaet er mildt, og påvirket av Svartehavet. Det dyrkes fremfor alt hvite druer her, og vinene er både tørre, halvtørre og søte. De vanligste druevariantene er Chardonnay, Gewürztraminer, Muscat og Sauvignon Blanc samt den lokale Dimiat.
  • Rozovo Dolina, «Rosenes dal» – Regionen ligger midt i landet, sør for Balkanfjellene og nord for Sredna Cora-fjellene. Regionene regnes som svært lovende, særlig for hvitvin. Klimaet er mildt, og de to fjellkjedene stopper været både fra nord og sør. Det produseres først og fremst hvitvin i Rosenes dal, både tørr og halvtørr. De mest dyrkede druene er Misket, Riesling og Rkatsiteli samt de røde Cabernet og Merlot.
  • Stroumadalen – Vinmarkene ligger i dalføret langs elven Strouma, på vestsiden av fjellene Rhodope og Pirin. Området er varmt, og har jord av vulkansk opprinnelse. Rundt 75 prosent av alle vinmarkene er beplantet med kvalitetsdruen Melnik, som bare finnes i denne regionen. For øvrig dyrkes spesielt Cabernet og Merlot. Mikroregionene sør i Stroumadalen, mot grensen til Hellas, regnes som Bulgarias potensielt beste vinområder. Melnik er særlig lovende, både som druetype og vinområde.
  • Thrakiasletten – Vinregionen dekker det Thrakiske lavlandet og deler av Sakarfjellene, og grenser til Hellas og Tyrkia i sør. Den har varme sommerdager som svales av vind fra fjellene. Her lages først og fremst rødviner. De viktigste druetypene er Mavrud, Merlot og Cabernet.

Druer

Nesten halvparten av Bulgarias vinareal er beplantet med internasjonale druesorter som Cabernet Sauvignon, Merlot, Chardonnay, og det eksperimenteres med nye varianter som Pinot Noir og Syrah. Men fremtiden ligger også i den særpregede, lokale druetypene. Og da i særdleshet druene Mauvrud, Melnik, Gamza, Rubin og Misket som står for mange meget gode viner.

De bulgarske vinlovene er i dag tilpasset EU etter det mønsteret vi kjenner fra blant annet Frankrike og Italia. Kvalitetsvin inndeles i to kategorier, GADO og GAO. I tillegg finnes regional vin og bordvin.

Bulgarsk vin som selges i Norge, finner du her. Personlig vil jeg anbefale vinene fra Suhindol – Bulgarias Bordeaux.

Kilde: Vinmonopolet, Oxford vinleksikon. Egne notater.

 

DEL
Forrige artikkelKylling med limepasta.
Neste artikkelGjørs med øl-surkål og korriander fløtesaus.

Fra Wikipedia.
Vidar Pedersen (født 1956 i Lillestrøm) er en norsk forfatter og journalist.
Han har skrevet kriminalromaner, science fiction og historiske romaner. Arbeidet som journalist for blant annet NDR, SR, TV2 Danmark og Tidningen Arbetet i Malmö.
Vidar Pedersen flyttet fra Norge i til Danmark 1978, der han studerte ved AUC i Ålborg. Etter endte studier, arbeidet han som reporter ved en rekke konfliktområder.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here