Ny spalte i Godt Drikke.

Sladder og nyheter om øl, vin og mat fra egne kilder samt andre medier vil bli publisert hver søndag fremover i Godt Drikkes spalter. Med andre ord, her kommer Godt Drikkes Se og Hør.

Bråk i Bordeaux.

At man krangler og bråker i vinmarkene, er vel ikke akkurat en sjokkerende nyhet.
Alain-Juppe-01
Alain Juppé

Under en vinmesse for en stund siden, så besøkte ordføreren i Bordeaux, Alain Juppé, en stand med produsenter av Crémant de Bordeaux. Hervé Grandeau, president i Union of Bordeaux en Bordeaux supérieurs, spurte om ikke ordføreren kunne tenke seg å erstatte champagneflaskene i rådhuskjelleren med Crémant de Bordeaux. Bare for å være litt lokalpatriot. Etter å ha tenkt seg om noen sekunder, ordførere tenker av og til, mente han det ville være en god ide å fylle opp kjelleren med mer cremant som skulle brukes ved høytidelige anledninger. Men, hvor lenge var Adam i paradiset, eller cremanten i kjelleren før man ble forbannet i Champagne?

Champagnehusene har skrevet et protestbrev til Juppé, og eieren av huset Taittinger, Pierre-Emmanuel Taittinger, har ifølge magasinet Terre des Vins luftet tanken om, at champagnehusene vil slutte med å drikke Bordeaux-vin. Dette er jo en sak som ikke er bra for Alain Juppé, siden han har planer om å stille til presidentvalget i 2017, prøver nå reversere hele saken. Det er jo ikke bra for en presidentkandidat å tenke regionalt istedenfor nasjonalt. Han mener saken har kommet helt ut av proporsjoner og gjør oppmerksom på at det finnes flere tusen flasker champagne i kjelleren sammen med de 2000 nyinnkjøpte flaskene Crémant de Bordeaux. Om vinbøndene i Bordeaux og champagnehusene i Champagne er fornøyd med denne løsningen, vites ennå ikke.

Mindre alkohol.

Godt Drikke har i lange tider irritert seg over den høye alkoholmengden i vin fra både de europeiske og fra de ”nye vinlandene”.

Casillero del Diablo Cabernet SauvignonSakte med sikkert har de steget fra cirka 12-13 prosent og helt opp til 17% for noen viner. Men, nå har den trenden snudd. De chilenske vinprodusentene med Santa Rita og Concha y Toro med deres populære Casillero del Diablo Cabernet Sauvignon, i spissen, har skrudd ned alkoholprosent med 1-2 %. Nå ser det også ut til at de europeiske produsentene følger etter. Alt ifølge Falstaff.

Full av champagne?

Blir man hurtigere full av champagne og musserende vin?

champagneI følge den engelske avisen The Guardian, så er det faktisk sånn. Boblene som består av CO2 gjør at musserende vin hurtigere stiger en til hode enn ”vanlig” vin. Noe som også den danske legen Erik Skovenborg forteller om i Ugeskrift for Læger. I følge den danske Vinavisen, så var det den britiske legen A. Henderson, som i 1824 kom med den første medisinske beskrivelse av champagnerus. Han mente helt korrekt at det var CO2 som gjorde at man ble hurtigere full, men at det ga en «mere behagelig og af kortere varighed end den, som forårsagedes af nogen anden vin – og en efterfølgende mindre udmattelse».

Hundre år etter gjorde man forsøk på katter, og det viste seg at slimhinnene i kattemagen opptok alkoholen raskere når den inneholdt bobler enn uten. Også forsøk på mennesker i 2003 viste samme resultat. 24 menn og kvinner drakk tre glass champagne på 20 minutter. Forsøket ble gjentatt en uke senere med champagne man hadde fjerne boblene fra og det viste seg at promillen hos forsøkspersonene fem minutter etter at de hadde drukket boblende champagne, lå på 0,52. Etter den bobleløse utgaven, var promillen på kun 0,40.

Norsk malt til norsk øl.

Norsk malt er ikke lenger noen selvfølgelighet. Og det på tross av at det finnes en tusenårig tradisjon for malting i Norge.
Foto. Mack
Foto. Mack

Men, nå er imidlertid noe på gang:

I Vestfold har to karer satt i gang et prosjekt som kan føre til etableringen av et malteri. I tillegg er en bonde i Kongsberg-området, som driver med økologisk spesialkorn, interessert i å gjøre noe liknende.

Men kanskje viktigst av alt: Forskningsinstituttet Bioforsk har siden 2012 jobbet med prosjektet «Smaken av norsk øl». Her forsker de på gamle og lokale kornsorter som egner seg til malting, samt humle og urter.

– Vi jobber med å fremskaffe råvaren til det helnorske ølet, sier Ragnar Eltun, forsknings- og avdelingsleder ved Bioforsk Øst Løken i Valdres, til NRK.

Forsker på helnorsk øl

Målet er å få kunnskap om produksjon og bruk av norske råvarer til øl. Både gamle og nye byggsorter skal under lupen. Sentrale spørsmål er hvordan de egner seg til malting, og hvor og hvordan de bør dyrkes.

I høst ble det prøvebrygget et helnorsk øl på Valdres gardsbryggeri. Ølet ble servert på en samling for Norske akevitters venner på Eidsvoll.

– Vi var rimelig godt fornøyde, men vi ser forbedringsmuligheter. Blant annet har vi for lite erfaring med tilsetting av humle og urter i ølet, og for lite erfaring med variasjon av ølet, forteller Eltun.

Flere mikrobryggerier deltar i prosjektet. En faglig statusrapport skal presenteres i februar.

Kilde: NRK.

serge-hochar
Serge Hochar

Serge Hochar er død

Serge Hochar, en av verdens mest berømte vinskapere og mannen bak legendariske Château Musar i Libanon, er død, 75 år gammel. Han omkom i en badeulykke i Mexico sist uke.

Hochar var andre generasjon ved roret av vingården Chateau Musar i Bekaadalen. Første gangen verden ble klar over vinene hans, var i 1979 da han smuglet inn en flaske Chateau Musar 1967, på den store vinmessen Bristol Wine Fair. Den ble smakt sammen med den store Bordeaux vinene og overraskelsen var stor da de fant ut at vinen kom fra Libanon. Vinkritikere fra hele verden utropte vinen som messens store funn. Og siden har Chateau Musar vært et av verdens ledende vinslott.

Serge Hochar etterlater seg kone og de to sønnene, Gaston og Marc, som de siste årene har hatt ansvaret for den daglige driften av vingården.

 

 

 

 

 

DEL
Forrige artikkelNyheter i bestillingsutvalget.
Neste artikkelKremet tomatrisotto

Fra Wikipedia.
Vidar Pedersen (født 1956 i Lillestrøm) er en norsk forfatter og journalist.
Han har skrevet kriminalromaner, science fiction og historiske romaner. Arbeidet som journalist for blant annet NDR, SR, TV2 Danmark og Tidningen Arbetet i Malmö.
Vidar Pedersen flyttet fra Norge i til Danmark 1978, der han studerte ved AUC i Ålborg. Etter endte studier, arbeidet han som reporter ved en rekke konfliktområder.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here