Er dette forbudt?

Av

-

27. mai 2013

Hva har de forskjellige bryggeriene på menyen? Det er ikke godt å si, for det har de ikke love å fortelle selv. Så, etter å han gransket nettet og diverse butikker, kommer det her en liste med hva de har av ølsorter og forslag til hva man kan spise til dette. Det gjøres uttrykkelig oppmerksom på at ingen av bryggeriene eller bryggeriforeningen er involvert i dette prosjektet.

Neste del av dette prosjektet, er å lage en egen del med bryggeriopplysninger og en redaksjonell beskrivelse av de forskjellige produktene.

Vi begynner med Aass Bryggeri. Aass er Norges eldste eksisterende bryggeri og ble etablert av bondegutten Poul Lauritz Aass. Aass Bryggeri er fortsatt i familiens eie, og drives i dag av femte generasjon. Interessen for lokalsamfunn, kultur, tradisjon og kvalitet står høyt på dagsorden i Aass Bryggeri. Aass har en stor portefølje av øl.

ALKOHOLFRITT

Aass Vørterøl:

Aass Vørterøl er et nøttebrunt vørterøl med kremfarget skum. En sødmefylt vørtersmak og en liten antydning av humle. Maltsukkeret tilfører hurtig energi, og vørterøl er derfor bra som energi- og tørstedrikk.
Type: Alkoholfritt
Serveringstemp: 6-8 grader
Passer spesielt godt til vilt, storfe, spekemat

Aass Uten:

Et strågult alkoholfritt øl med hvitt skum. God sødme med avstemt bitterhet. Nytes som et godt alternativ til lysere ølsorter.
Type: Alkoholfritt
Serveringstemp: 6-8 grader
Passer spesielt godt:

Aass Bayer Uten:

Et nøttebrunt alkoholfritt øl med krem¬farget skum. God fylde og sødme med en avstemt bitterhet. Nytes som et godt alternativ til mørkere ølsorter.
Type: Alkoholfritt
Serveringstemp: 8-10 grader
Passer spesielt godt til følgende mat. :

Lettøl:

Aass Lettøl:

Aass Lettøl er et strågult undergjæret øl med hvitt skum. Den tydelige bitterheten sammen med lav sødme, fruktighet og alkohol, gir ølet et rent og diskret smaksbilde. Ølet har en lett og mild karakter.
Type: Lettøl 2,5% vol. alkohol
Serveringstemp: 6-8 grader

ØL Klasse D.

Aass Øl Lite:

Aass Lite er et gyllent undergjæret øl med kremfarget skum. Lite er en pilsnervariant med 30% færre kalorier og 70% mindre karbohydrater. Det gir en lav sødme, lett bitterhet og en svak fruktighet. Ølet har en lett, frisk og noe tørr karakter.
Type: Pilsner (lavkalori) 4,5% vol. alkohol
Serveringstemp: 6-8 grader

Lundetangen Sommerøl:

Aass Lundetangen Sommerøl er et lyst undergjæret øl med strågul farge. Frisk duft av humle. God sødme og balansert bitterhet. Passer ypperlig til sommerens retter.

Type: Pilsner 4,7% vol. Alkohol

Serveringstemp 8 grader.

Aass Sommerøl:

Aass Sommerøl Sol er et lett og frisk undergjæret øl med duft av frukt, humle og malt. Frisk smak med lett anslag, tett fint skum, lett fylde, noe bitterhet i slutten.
Type: Pilsner 4,7% vol.alkohol
Serveringstemp. 6-8 grader

Aass Bayer:

Aass Bayer er et nøttebrunt undergjæret øl med café au lait farget skum. De mørke malttypene gir ølet en lett sødme og moderat bitterhet. Ølet får en god fylde og en lett, fruktig og aromatisk karakter.
Type: Bayer 4,7% vol. alkohol
Serveringstemp: 10-12 grader

Aass Fatøl:

Aass Fatøl er et strågult undergjæret øl med hvitt skum. Den tydelige bitterheten sammen med lav sødme og moderat fruktighet, gir ølet et rent og friskt smaksbilde. Ølet har en lett, frisk og mild karakter.
Type: Pilsner 4,7% vol. alkohol
Serveringstemp: 6–8 grader

Aass Halling Øl:

Aass Halling Pilsnerøl er et strågult undergjæret øl med hvitt skum. Hvetemaltet gir fruktighet med en avstemt bitterhet. Ølet får en lett og frisk karakter.
Type: Pilsner 4,7% vol. alkohol
Serveringstemp: 6-8 grader

Aass Classic:

Aass Classic er et gyllent undergjæret øl med kremfarget skum. De mørke malttypene i tillegg til pilsnermaltet, gir ølet lett sødme og moderat bitterhet. Ølet får en mer
fyldig og aromatisk karakter.
Type: Pilsner 4,7% vol. alkohol
Serveringstemp: 8-10 grader

Aass Weizen :

Aass Weizen er et gyllent og klart overgjæret øl med kremfarget skum. Hvetemaltet gir ølet en god fruktighet og en lav bitter¬het. Ølet får en lett, frisk og aromatisk karakter.
Type: Hveteøl 4,7% vol. alkohol
Serveringstemp: 6-8 grader

Aass Pale Ale:

Aass Pale Ale er et rødgyllent overgjæret øl med Café au lait farget skum. En lett sødme med moderat bitterhet og fruktighet, gir ølet mye fruktige og krydrede aromaer. Ølet har en moderat fylde og en aromatisk karakter.
Type: Ale 4,7% vol. alkohol
Serveringstemp: 10-12 grader

Lundetangen Pilsner:

Lundetangen Pilsner er et strågult undergjæret øl med hvitt skum. God fruktighet med avstemt bitterhet. Ølet har en lett og frisk karakter.
Type: Pilsner 4,7% vol. Alkohol

Aass Pilsner:

Aass Pilsner er et strågult undergjæret øl
med hvitt skum. Den tydelig bitterheten sammen med lav sødme og fruktighet, gir ølet et rent og diskret smaksbilde.
Ølet har en lett og frisk karakter.
Type: Pilsner 4,7% vol. Alkohol
Serveringstemp: 6-8 grader

Aass Stout:

Aass Stout er et kaffesort overgjæret øl med
nøttebrunt skum. De mørke og brente malttypene gir høy bitterhet, mens rester av maltsukker gir moderat sødme. Ølet har en kraftig smak og aromatisk karakter.
Type: Stout 4,7% vol. Alkohol
Serveringstemp: 10-12 grader

Aass Ankerpils

Aass Ankerpils er et strågult, friskt og undergjæret øl med et hvitt skum. Ølet har lav sødme og innslag av hvetemaltet gir en god og fruktghet og frisk karakter. Kåret til årets sommerøl i Aftenposten og Godt Drikke.
Type: Pilsner 4,7% vol. Alkohol
Serveringstemp: 6-8 grader

En rekke av ølene er ikke presentert. Det vil bli gjort forløpende etter som Godt Drikke innhenter opplysninger. Aass Bryggeri har også en stor produksjon av saft og mineralvann.

Neste i dagens presentasjon, er Atna Øl

Atna er et lite bryggeri som vil vise at man kan produsere et godt øl langt fra urbane strøk. Atna ligger midt i Østerdalen, ett lite tettsted med 250 innbyggere, her har man gode røtter til de rike øl- og mattradisjonene i hjemtraktene. Ølet de brygger er:

Nakenbad:

Nakenbad er et leskende øl, så godt at en utbrøt: “Dette smaker like godt som et nakenbad!” Og da ga navnet seg selv. I året som kommer vil du se flere spennende markedstiltak med utgangspunkt i NAKENBAD, der vi vil bruke både events og nettet. NAKENBAD er i den delen av sortimentet som vi kaller forfriskende øl, og er en økologisk brygget pilsner med en frisk og herlig smak.
Type: Pilsner 4,7% vol. Alkohol
Serveringstemp: 6-8 grader

Stabburøl

Stabburøl tar steget over i kategorien vi kaller matøl. Det er en lys lager, med en snert i smaken vi mener gjør den ypperlig til norsk tradisjonsmat, både fisk og vilt. I årene som kommer vil Atna matøl bli utviklet i samarbeid med noen av Norges ledende kokker innen tradisjonsmat. Målet er å skape øl som står like selvfølgelig til middagsretten som vin – med Atna matøl får du smaksløftere som henter det beste ut av de rike matvarene gårdsmatbølgen leverer. Kokkene vi samarbeider med vil ta del i markedsføringen av ølet, og vi vil sørge for at Atna matøl er å finne der det serveres god tradisjonsmat.
Type: lagerøl 4,7% vol. Alkohol
Serveringstemp: 6-8 grader

Rypeøl:

Atna Øl kan nå presentere ett tyskinspirert øl med en god hveteandel. Utvalgte humlesorter og en gjær som setter sitruspreg, er benyttet for å fremkalle den aroma og smak som vi ønsket å skape. Ølet er hverken pasteurisert eller filtrert, og har ved hjelp av gjærrestene på bunnen av flasken dannet sitt eget CO2. Dette er ett lettdrikkelig og spennende øl med god friskhet.
Type: hveteøl? 4,7% vol. Alkohol
Serveringstemp: 6-8 grader

I morgen kommer bryggerier som begynner på B.

Et lite øl kurs.

Av

Vidar Pedersen

-

26. mai 2013

Litt om øl og hva man spiser til.

Det finnes mange myter om øl. Noen sanne, men de fleste bare tull og tøys. Så, her er litt om hva man kan bruke øl til, bortsett fra å drikke det, og hva man spiser til.

Etter å ha fulgt internasjonal politikk i mange år, så vet jeg det er viktig med et fiendebilde. Og sånn er det i ølets verden også.

Ølets fiender.

Lyset er farlig. Derav de brune vertshusene. Vel, det er ikke helt sant, men lyst øl er en ferskvare som skal nytes her og nå. Mørkt øl derimot, kan lagres, akkurat som vin, om man ønsker et bedre smaksbilde. Felles for både lyst og mørkt øl, er at lys, varme, fett og luft er fienden. Så om du lagrer øl, sørg for at det er mørkt og kjølig.

En av grunnene til at øl ble solgt på brune og grønne flasker, var for å beskytte det mot sollyset. Selv om sol og øl er en deilig kombinasjon, har sola en stygg tendens til å endre og rent ut av, ødelegge ølsmaken. Det er et stoff i humla som reagerer på sola og det kan gi det sørgelige resultatet av dårlig lukt og smak.

En annen viktig sak, er rene ølglass. Ok, hvem vil vel drikke av skittene glass? Men, det var ikke helt det jeg mente. Ølglass skal ikke vaskes sammen med andre kopper og kar som inneholder fettrester. Bruk varmtvann og zalo og for alt i verden, skyll godt. Fett gir nemlig et flatt øl. Med hånden på hjerte, flatt øl er ikke godt.

Teste øl.

For ølsnobben, er det viktig å kunne teste øl. Men, for oss andre, er det greit å vite hvor smaken i øl kommer fra.

Malt er noe vi hører om hele tiden. En fin malt smak, eller dominerende maltsmak. Malt er korn. Når kornet er vætet, spiret og tørket kalles det malt. Det er kornet eller malten, som skaper sødmen i ølet. Variasjonen skapes ved måten tørkingen av korn skjer på . Ulik temperatur gir forskjellige mattyper som varierer i sødme og smak. Når man brygger øl, varierer oppskriftene i kombinasjon av pilsnermalt, bayermalt og fargemalt.

Humlen, er det som skaper bitterheten i ølet.

Under gode vekstvilkår kan planten vokse opp til 10 – 12 cm i døgnet, men det er bare et stoff som kalles noe så fint som Lupelin og som man finner i kongla, man bruker.

Humle er ølets krydder. Det er den som gir ølet smak og duft. Humlen kan også gi ølet et krydret eller en sitrusaktig duft og smak.

Ølets fruktighet kommer fra gjæren. Under gjæringsprosessen skilles det ut estere som gjør ølet fruktig. Vi har to typer gjæring. Overgjæret og undergjæret øl. Og det er den førstnevnte som gir mest fruktighet. Kullsyre og alkohol er det som gir ølet mest fruktighet.

Det finnes vistnok mer enn 800 smakskomponenter i øl. Så, det er en lang og tung jobb som kreves for å finne hvilke komponenter som passer deg best.

Hvilket øl passer til hva?

Den synes jeg er vanskelig. Akkurat som vin, så er det så mange nyanser som spiller inn. Men, fortvil ikke. Det finnes noen helt enkle regler som gjør at man aldri går helt feil i byen. Husk nå bare, det er din smak som gjelder.

Lyst lagerøl,

er det mest solgte ølet i Norge. Et undergjæret øl som brygges på tyske og tsjekkiske tradisjoner. Typiske lyse lagerøl, er Pils, sommerøl og lite. De passer glimrende sammen med fisk, lyst kjøtt, salt mat, lette oster og veldig smaksrike, sterke retter.

Mørk Lager.

Akkurat som lys lager, så er det de tyske og tsjekkiske tradisjonene som gjelder. Typiske mørk lager er Bayer og juleøl.

Bayer.

Kan du drikke rødvin til den retten du tenker deg, så kan du bruke en Bayer også. Med andre ord, Bayer passer til villt, storfe, lam, stekt og brunet kjøtt, pølser og pastaretter.

Juleøl.

Ja, det sier seg nesten selv. Julemat, juleknask og desserter.

HVETEØL.

Nå er vi over i en tysk og belgisk bryggetradisjon. Typiske for hvete øl er at det brygges på hvetemalt istedenfor byggmalt. Hveteøl er wit og weissen.

Wit passer glimrende sammen med hvit fisk, skalldyr, omeletter, salater og frukt dessert.

Weißen går fint sammen med rosa fisk, svin, kylling og salt mat.

Så tar vi turen over kanalen og finner noen øl med røtter i Storbritannia.

STOUT OG PORTER.

Et mørkt og fyldig øl. Passer fint sammen med rosa fisk, østers, alle typer søte og syrlige retter og ikke minst passer de bra sammen med fruktige desserter.

ALE.

En øltype med røttene solid plantet i Belgia og Storbritannia. Et typisk overgjæret, aromatisk øl.

Blonde,

En belgisk øltype. Fruktig og søtlig med liten bitterhet. Her hjemme er det Ægir som etter min mening har det beste Blonde. Passer fint sammen med mager fisk, storfe, svin, røkt kjøtt og de fleste typer syrlige retter.

Pale Ale.

En engelsk øltype. Har litt mindre kullsyre og en moderat humlebitterhet. Dette kan selvfølgelig variere noe. Men, ølen er fin sammen med alle fete fiskeretter og kjøtt, Går kjempebra sammen med pizza også.

IPA

Akkurat som pale ale, så har den mindre kullsyre men, en svært markert humlebitterhet. Til mat kan du bruke den akkurat som pale ale.

Følger du disse små rådene, så blir det som sagt ikke helt feil. Vil du vite mer om øl til maten eller øl i maten, så har drikkeglede.no kommet med en helt fantastisk brosjyre som finnes i de fleste supermarkeder. Noe av det beste som har kommet ut de siste årene og den er, skremmende nok, helt gratis.

Kilde om øl og mat: drikkeglede.no

Gresk vin, småsøsken og Ægir.

Av

Vidar Pedersen

-

24. mai 2013

Jeg har fått noen spørsmål om gresk vin.

Beklager, jeg vet ikke et dugg om gresk vin. Stort sett har jeg holdt jeg unna alt som er gresk etter at jeg ble banket opp av noen greske politimenn en gang i min grønne ungdom da jeg hadde store planer om øyhopping. Så, derfor, ikke et ord om gresk vin.

Ægir får priser.

Men, jeg vet litt om noen mektig gode øl jeg smakte her om dagen. Og man behøver ikke å hoppe fra øy til øy en gang for å få tak i den. Nå har de fått medaljer også. Ægir bryggeri deltok nemlig på årets største ølkonkurranse i Australia. ”Australian International Beer Awards.” Og av de 1490 øltypene som var påmeldt, stakk Ægir Ipa samt Natt Imperial Porter, og Lynchburg Natt barrel-aged Imperial Porter av med bronsepengene. Det beste av det hele, ølet kan du få tak i et Vinmonopol nær deg. Godt Drikke Gratulerer.

Småsøsken.

Etter å ha vært Norges mest solgte vin i over tre år, får den italienske rødvinen Doppio Passo selskap av to små søsken. Doppio Passo Prosecco og Doppio Passo Rosato.

I følge Excellars, som slepper vinene, så er Doppio Passo Prosecco en stor flørt og en forfriskende musserende vin. De sier at dette er en klassisk prosecco og derfor ikke knusktørr. Som om noen har møtt en knusktørr flørt.

Det andre familiemedlemmet, er en rosévin. Noe som gleder meg, da utvalget av rosevin er relativt dårlig her hjemme. Doppio Passo Rosato kommer akkurat som rødvinen Doppio Passo fra Puglia og er laget av 100 prosent Primitivo, Og jeg må si meg enig med importøren, det er kos å sitte en varm sommerdag og nyte et glass kald rosévin.

Det eneste problemet jeg har med disse småsøskene , er de feminin eller maskulin?

Hjemkjøring.

Det svenske systembolaget har begynt en helt ny tjeneste. Ja, det vil si, de har prøvd det ut siden september 2012, men fra 13 mai i år, kan alle få kjørt hjem varene sine. Med andre ord, du kan bestille over nettet eller i butikken og få det levert på døren. Det viser seg at alkoholvanene ikke forandret seg selv om man fikk det levert.

Nå tror jeg ikke dette blir aktuelt i Norge. Her finnes det vel knapt en kjøpmann som har et bud som leverer varer lenger.

Grillet fisk og Cajunmusikk.

Av

Vidar Pedersen

-

23. mai 2013

Det er ikke riktig sommer uten å grille.

Og, om man som meg, er litt lei av biff og pølser, så er fisk alternativet som jeg så absolutt går for. Og ikke hvilken som helst fisk. Nei. Det skal være grillet fisk på Cajun vis.

Derfor, bare for å få i gang stemningen mens man varmer grillen, Magnolia sisters sin klassiske Mag Hop. Åpne en flaske øl og rist på dansefoten.

Det du behøver til fire personer, er:

4 store fiskefiler på ca 200 g stykke. Gjerne kveite
100 g smør

Det du behøver til Cajun marinaden, er:

2 fedd hvitløk
1 liten løk
2ts hvit pepper. Helst friskmalt
2 ts svart pepper, helst friskmalt den også
2 ts Cayennepepper
2 ts timian
1 ts organo
1 paprika.

Tilbehør.

4-8 ferske maiskolber med bladene på.
3 store søtpoteter.

Rens løken og finhakk alle grønnsakene. Press hvitløken. Smelt smøret i en liten kjele og bland i alle krydderiene og grønnsakene. Om ikke løken, paprika og hvitløken er finhakket nok, så bruk pulver. Usj, der sa jeg det. Men det går helt greit.

Pensle fiskefiletene med kryddersmøret du har laget. Det er bedre om du har for mye smør på, enn for lite.

Begynn med å grille maisen. Den bruker ca 20 minutter så det er viktig at den kommer på først. En ide, er å gjøre det samtidig som du gjør skjærer søtpotetene i skiver og forkoker dem i fem minutter. Når det er gjort, pensler du med smøret som ble igjen fra fisken og griller dem ca 2 minutter på hver side. Så er det fisken sin tur. Du bruker maks fem minutter pr side. Og den skal være like svart utenpå som nattehimmelen i Louisiana og kriddhvit og saftig innvendig.

Så er det bare å åpne en lys øl til, sette på mer Cajun musikk og rocke foten.

Midnattsol og drikke en sommerkveld.

Av

Vidar Pedersen

-

23. mai 2013

575595_409399375833619_1095639174_n — © Copyright & photo by Geir-Inge Buschmann

Sommeren er nesten kommet til Tromsø.

Det vil si, sommeren er ikke riktig her ennå da fjellene er hvite og bjørka har knapt nok fått ører. Men, temperaturen er her. Og hva passer vel bedre en varm sommerkveld under midnattssola enn noe kaldt å drikke. Eller ennå bedre, noe godt å drikke. Og da er mulighetene uendelige.

Om det skal være noe alkoholfritt og man er lei, te, kaffe eller cola, så synes jeg Mack sin eplesider er et godt alternativ. Laget på epler og druer. Passe søt med en fin, fin friskhet. Skal det være litt mer spennende alkoholfritt, så er det en enkel oppskrift her på

Ferskentepunsj

4 porsjoner

2 kopper sterk ferskente evt annen fruktte 1/2 kopp eplejuice uten sukker 1/2 kopp druejuice 1 kopp ingefær øl Isterninger 1/2 frisk fersken i 4 skiver.

Bland alt sammen i en bolle. Helles i glass med is og pynt med ferskenskive. Det er lov og ha en paraply i og mimre sist man var i syden. Server med en gang. Ikke så barnevennlig, men hvorfor skal alt være det?

Om man bare vil sitte en times tid og nyte en øl da? Ja, det er nest inntil umulig å svare på, så jeg foreslår de jeg ville tilbringe en time i selskap med. En vanlig hverdagskveld er ikke kvelden for de store utsvevelsene. Tross alt er det arbeidsdag neste dag. Så, den første jeg tenker på, er Ægir Bøyla Blond Ale. En «blonde ale». Navnet kommer vistnok fra en av Ægirs tjenestejenter. Bøyla smaker syrlig, anelse bitter, men med lang smak. Om man er på humør å spise et eller annet til, så er reker helt suverent. Men, hun er et godt selskap.

Siden det er i Tromsø vi har sommer akkurat nå, så kunne jeg nok tenke meg Mack sin jubileums øl 1877. Mack 1877 er brygget på den orginale tsjekkiske måten, med en mer fremtredende humlearoma enn skandinavisk pilsnerøl. Mack 1877 er produsert med ren pilsnermalt og klassisk, tsjekkisk Saazer humle. Kanskje det beste ølet Mack har akkurat nå med sitt kremete skum og vakre gullfarge.

Vin er enklere. Sitter jeg alene, så skal det være et glass fra en bag in box. Av rødt, ja da er det enkelt en varm sommerdag. Beaujolais Village d’Arthur 2011. En ung rød farge, passe syrlig og et bløtt anslag. En frisk ettersmak som bærer sommerkvelden og sola. Nesten så man kan spille Vivaldi og drømme seg bort til en annen tid med sommerfugler, blomstereng og duften av høy som kommer langt borte fra. Litt som det er malt av Van Gogh.

Av hvitvin vil jeg velge meg en riesling. Aller helst en Kloster Eberbach Steinberger Riesling Kabinett. En som er strågul med duft av sommer og vinkjeller. Som smaker av sol og frukt. Lenge etter at man har svelget den siste dråpen. Sånn vin er Kloster Eberbach Steinberger Riesling Kabinett. Problemet er å åpne en flaske en vanlig hverdagskveld, i alle fall om man ikke er flere og skal på arbeide neste morgen. Den er så lett og ta et glass til av… og et til og…

Vel, her er forslagene til drikke for oss som er nord for polarsirkelen. Dere andre får vente til sola stikker sørover igjen.

Ølfestival København 2013

Av

Vidar Pedersen

-

22. mai 2013

I morgen, torsdag den 23 mai, starter ”Ølfestival København 2013” og varer i tre hele dager.

En festival som ikke skal forveksles med de forskjellige oktoberfestene rundt omkring. Men, en festival som har satt seg som mål og presentere de danske bryggeriene.

-Vi ønsker å vise bredden av dansk øl, sier Anne-Mette Meyer Pedersen, presseansvarlig i Danske ølentusiaster, en interesseorganisasjon for forbrukere og bryggerier, til den danske avisen Berlingske.

Og det har blitt en bredde i den danske bryggerinæringen. På åtte år har det poppet opp bryggerier som paddehatter i Danmark. Fra 20 stykker for åtte år siden, til 120 i dag.

-I og med at noen av ølene er veldig lokale, så prøver vi å samle så mange typer som mulig for å vise bredden, fortsetter hun. Først og fremst for å øke kunnskapen til danskene om dansk øl.

Noe som kanskje er en nødvendighet, da dansk ølsalg minsker år for år.

-Interessen er ikke like stor som i begynnelsen av årtusenet. Men, kunnskapen om øl er større og danskene tørr og prøve øl de ikke kjenner fra før.

På festivalen vil man finne bryggerier som Amager Bryghus, Braunstein, Fur Bryghus, Nørrebro Bryghus og Indslev Bryggeri.

Prisen for å slippe inn er 200 kroner på forsalg. Da får du både guide, smaksglass og ti smaksprøver a 10 cl. Om du vil inn på døren koster det 100 kroner for en dag, da får du også et smaksglass og en guide. Men, du må betale 12 kroner for en smaksprøve.

– Tatt i betraktning at flere av ølene koster over 50 kroner i butikkene, er det ikke så ille, sier Anne-Mette Meyer Pedersen. Og 360 kroner for tre liter øl er jo rikelige for de fleste av oss.

Sideløpene med øl og underholdning, vil det også bli holdt en rekke foredrag og ølsmakerkurs.

Om du er interessert i å ta turen til København og omgås 13.000 andre ølentusiaster, så holder de til, som sagt, i de gamle tappehallene til Carlsberg, på Ny Carlsbergvej på Vesterbro i København.

Flere opplysninger finner du på beerfestival.dk

Gjedde fra Alsace.

Av

Vidar Pedersen

-

21. mai 2013

Hvor ofte spiser vi ferskvannsfisk? Ikke ofte? Tenkte vel det.

Det er jo nesten umulig å få kjøpt. Det er nesten grotesk at det er lettere å få kjøpt fisk fra Sri Lanka, Japan, Hellas og Vietnam enn å få kjøpt ei gjedde.

Det er jo nesten fascinerende at det er enklere å kjøpe ei gjedde hos en fiskehandler i Alsace enn i Valdres eller Lillestrøm. Hvorfor er vi så dårlige på å ta vare på de fantastiske råvarene vi har her i Norge? Så, derfor, på ren pur fanden. Her kommer en oppskrift på gjedde. Som jeg fikk den på en restaurant i Colmar Alsace.

Hecht auf Elsässer Art

Navnet er ikke et forsøk på å være morsom. Men, den het faktisk så. Som så mye i Alsace, så går det meste i fransk/tysk eller tysk/fransk.

Det du behøver til fire personer, er:

1 pin fersk gjedde, 2-2,5 kg
200 g sjalottløk
150 g romtemperert smør
5 dl kremfløte
2 dl Riesling fra Alsace. Still resten i kjøleskapet. Skal brukes senere.
1 bunt bladpersille
Salt og hvit pepper.

Begynn med å rense fisken. Så skal det saltes. Innvendig og utvendig før du dekker den til å stiller den inn i kjøleskapet. Neste punkt på agendaen, her kom ordet agenda for det jeg liker smaken på ordet, men uansett, det neste vi gjør er å rense løkene og hakke den i små biter. Så blander vi smør, salt, pepper og løk. Bruk fingrene, de kan vaskes. Om du er litt fintfølende, går det bra med en gaffel også.

Sett nå ovnen på en 220-225 C . Ta ut gjedda igjen, legg den på den dype bakplaten og smør løksmøret tykt over på ryggen av gjedda. Still den inn i ovnen. Pisk nå sammen fløte og vinen. Nå tar du ut vinflasken fra kjøleskapet, setter inn den andre som du selvfølgelig har kjøpt. Heller deg opp et glass vin og nyer. I mellomtiden venter du ca i 15 minutter før du øser halvdelen av kremen over fisken med en stor skje. Nipper andektig til vinen og venter fem minutter til. Så øser du fra panna over fisken og fortsetter å bake fisken. Mens du nipper til vinen, har du fløteblandingen i panna og øse med korte mellomrom. Når det har gått sånn ca. 40-45 minutter og fisken er nesten ferdig, så setter du den helt øverst i ovnen og setter på grillen. La den stå i fem minutter til før du tar den ut og legger den på et varmt fat.

Hakk opp bladpersillen. Fres opp panna og skrap løs de siste restene i panna. Om det er for lite veske, så tilsett vin eller fløte. Strø persillene over. Helt tilslutt, hell den opp i en sauseskål.

Jeg elsker nypoteter til dette her. Server gjerne en fersk salat også. Drikke? Jammen, dog. Du har jo satt en flaske vin i kjøleskapet. Eksakt samme Alsace Riesling som du lagde gjedda med.

Syrah eller Shiraz?

Av

Vidar Pedersen

-

20. mai 2013

Kjært barn har mange navn. Så også druen Syrah eller Shiraz.

Mange trodde lenge at druene stammet fra byen Shiraz i Persia. Selv om jeg skulle ønske den hadde sitt utspring i 1001 natt, er den en krysning mellom Mondeuse Blanc og Dureza og er en ekte franskmann fra Rhône.

Vi kaller den syrah i Europa, Sør-Amerika og USA. I Canada, Australia og Sør-Afrika kalles den Shiraz.

I Frankrike dyrkes den første og fremst I Rhône og i regionen Languedoc-Roussillon i Sør-Frankrike. I land utenfor Europa, er det først og fremst Australia som må nevnes.

Når Syrah smaker som best, smaker og lukter den av blomster og med alderen så kommer kompleksiteten og smak av sjokolade, lær og mørk frukt. Australsk syrah er kraftigere enn de fleste andre mens smaken er mykere. Og tonene i smaken har litt mer lakris. Ofte har smaken mer frukt og bær.

Sør-afrikanerne har både den franske og australske varianten og smart nok kaller de den franske syrah og den australske shiraz.

Syrah er passer glimrende til lagring på grunn av stort innehold av tanniner. De bedre årgangene kan lagres og utvikles i årevis.

Det sies at man ikke skal drikke de store syrah-vinene fra Rhône før tidligst 10 år etter høståret, mens mindre edle viner fra f.eks. Crozes-Hermitage og Saint-Joseph kan drikkes bare etter fem år. Syrah-viner som drikkes før de er fullt flaskemodne, kan smake djevelsk dårlig og surt og lukten er ikke hva man vil kalle særlig sexy.

I Australia og California blandes syrah ofte med cabernet sauvignon, noe som gir en bløtere og mer tilgjengelig vin.

Av de beste Syrah vinene jeg har smakt, vil jeg begynne med en fra Australia.

Cape Mentelle Shiraz 2008. En vakker rød farge med en flott duft av bær, kirsebær og tre. Smaken kryddret, saftig og har en fantastisk lang og god avslutning. På vinmonopolet har man i dag kun 2011 årgangen, som jeg ikke har smakt, men varenr er 4446101 og koster 220 kr.

Den neste jeg fant i smaksnotatene mine, er Crozes Hermitage 2008 Domaine du Colombier. En flott vin fra Rhône i Frankrike. Dessverre er det bare 2011 årgangen som er på polet nå, med varenr. 5045301 og koster 190 kroner.

Fargen er blårød, har en nydelig duft av bær og krydder. Smaken er fantastisk med frukt en fantastisk balansert syre.

I samme slengen så vil jeg ta med en vin til fra Souhaut Syrah 2009 Hervé Souhaut. Som med de andre, er det bare 2011 årgangen som er på vinmonopolet, men varenr er 44997 og prisen er 200,- kroner.

Den har den samme vakre blårøde fargen som de andre, en nydelig duft av bær, blomster og fat? Smaker flott av bær og frukt. En helt eksepsjonell balansert syre. En lang, nydelig avslutning.

Godt Drikke vil komme med flere anmeldelser på syrah som finnes på polet nærmere høsten. Denne artikkelen var skrevet for å glede min gode kompis Gunnar Eriksen.

Hva skjer i vinmarkene?

Av

Vidar Pedersen

-

19. mai 2013

Jeg ringte litt rundt den 17.mai og spurte noen forskjellige vinbønder og svarene var stort sett de samme.

”Mye.” Vinstokkene har vokst kraftig den siste måneden. Opptil tjue cm om dagen har de nye skuddene vokst.

-Og det betyr mye arbeide, ifølge Gerhard Gietz på Weingut Gietz i Rheingau.

-Kombinert med mye kjas og mas og frykt for å ikke ta et viktig skritt til riktig tid. Så akkurat nå er det mange fjortentimers dager frem til midten av juli.

Helt konkret er de fleste vinbønder i gang med beskjæring av stokkene. Det betyr, fjerne alle overflødige skudd. En slitejobb, men også en intellektuell og intuitiv jobb. Mer enn 50% av de nye skuddene fjernes. Og spørsmålet er hele tiden, hvilke skudd og hvor mye?

-Alt er basert på den enkelte vinbonde og kjellermesters filosofi i følge kjellermester Bernd Kutschik på Kloster Eberbach.

-Hvordan vil jeg ha druene, hvor stor avkastning og hvilken kvalitet? Og det viktigste, hvordan vil jeg ha vinstokkene på lang sikt.

– Hver vinstokk er som mennesker, de behøver forskjellige tilnærminger for å vokse og trives.

Samtidig går alle vinbøndene, som bønder flest, og bekymrer seg for været. Om været ikke samarbeider, så kan alt arbeidet, alle timene de bruker i markene, være bortkastet. Men uansett vær eller ikke vær. Etter beskjæringen av skuddene, så går de i gang med å binde opp stokkene, en selektiv fjerning av blader og drueklaser. Og igjen handler det om timing, metode og mengde. Og som før, alt er basert på kompetanse og intuisjon. Alt for å finne en kvalitet eller kvantitet som er den riktige.

-På tross av mange fysisk tunge fjortentimers dager, mange frustrerende utfordringer og en evig søken etter det perfekte. Så er det å være vinbonde det beste som finnes, avslutter Bernd Kutschik.

Så seiler vi på Loire

Av

Vidar Pedersen

-

18. mai 2013

Jeg har alltid vært svak for Loiredalen. Ikke bare for den fantastiske maten og vinene.

Også landskapet som ligger ved elven Loire. Det er et sjeldent vakkert, frodig landskap. Et landskap som både inneholder storslåtte borger og mer enn 300 slott, gamle landsbyer. Jeg mener det ikke er en tilfeldighet at det finnes på UNESCO sitt verdensarvområde. Og det beste, er å seile i mektige fem knop med kanalbåt på elva. Legge til der man vil. Og bare la tiden, vinen og elva flyte sakte .

Men, det var ikke UNESCO som oppdaget området først- På 1300 tallet og lenge etter det, så var Loire de franske kongenes rekreasjonsområde og ikke minst, byen Paris sitt spiskammer.

Hvis vi starter i vest ved Atlanterhavet så vil du allerede ved byen Nantes finne mange fine hvitviner, kalt Nantais – som regel med Muscadet-druen som utgangspunkt. Videre opp Loire finner vi Anjou-Saumur, kanskje mest kjent for enkle roséviner, men også en helt grei hvit Anjou. De røde vinene i akkurat det område, er ikke spesielt morsomme. Så, hvorfor ikke bare holde seg til de hvite. Det finnes en håndfull strålende, søte hvite viner, produsert på druer i fra Aubance dalen og Layon dalen.

De beste rødvinene i Loire produseres i området Touraine ved Tours, der appelasjoner som Chinon, Bourgueil og St.-Nicolas-de-Bourgueil. En spesiell Chinonvin er nevnt i boken 100 Legendariske Viner, nemlig den legendariske Charles Joguets Clos de la Dioterie.

Når elva renner sørover.

Der hvor elva svinger sørover, etter å ha passert Orléans, blir vinen morsommere. Etter å ha passert de mindre vinbyene Gien og Cosne kommer vi til Sancerre og Pouilly-Blanc-Fumée. Det finnes vel knapt et sted hvor man lager bedre hvitvin på Sauvignon Blanc. Tørre, komplekse hvitviner som er elsket over stort sett hele verden. Sancerre er et av de spennende AOC områdene. Med sine karakteristiske smak og eleganse. Byen som ligger rett ovenfor Sancerre ,er Pouilly-Fumé. De produserer samme type vin og etter min oppfatning, en nesten bedre vin enn naboen. Begge områdene produserer også en rødvin på Pinot Noir. En helt grei vin, men ikke mer enn det.

Om man skal drikke rødvin, kan det kanskje lønne seg å vente til man er rundt Clermont Ferrand. Ved sideelva Allier er det en hyggelige vinproduksjon, Côte d’Auvegne med frisk Gamay rødvin og rosé. Rundt St.-Etienne, i den sørlige delen av Loire-elven, finner vi Côtes Roannaise med lett rødvin men med en viss karakter. Og i Côtes de Forét er det Gamay druen som rår og minner om Beaujolais.

Det er vel pent sagt når man sier at kjøkkenet ved Loire elva er allsidig. Den snirkler og snor seg fra Atlanterhavskysten, gjennom det sentrale Frankrike og sørover i rettening Lyon og Rhonedalen. Og der finnes det alt. Saltvannsfisk, ferskvannsfisk som ål og gjedde til vilt som hare og hjort. Her kan man oppleve de meste fantastiske retter av lam, gås, and eller okse og svin. Alle laget på en måte som bare de lokale kan. Det er ofte jeg ikke helt forstår de lokale menyene, men… Prøv dem gjerne, du blir nesten aldri skuffet.

Godt Drikke

Litt om øl og hva man spiser til.

Sommeren er nesten kommet til Tromsø.

<img decoding="async" class="size-full wp-image-1767 alignleft" alt="Unknown" src="http://godtdrikke.net/wp-content/uploads/2013/05/Unknown3.jpeg" width="189" height="267" data-eio="l" />I morgen, torsdag den 23 mai, starter ”Ølfestival København 2013” og varer i tre hele dager.

Hvor ofte spiser vi ferskvannsfisk? Ikke ofte? Tenkte vel det.

Kjært barn har mange navn. Så også druen Syrah eller Shiraz.

I morgen, torsdag den 23 mai, starter ”Ølfestival København 2013” og varer i tre hele dager.