Domaine Matassa holder til i Roussillon, helt sør i Frankrike, der vinmarkene møter det varme og tørre middelhavsklimaet. Bak produsenten står Tom Lubbe, en vinmaker med bakgrunn fra både New Zealand og Sør-Afrika.
Lubbe kom til Roussillon for å arbeide hos anerkjente Domaine Gauby. Oppholdet som først skulle være midlertidig, ble starten på et nytt liv i Frankrike. Domaine Matassa ble etablert i 2003 og har siden fått en solid posisjon blant dem som søker økologiske og naturlig fremstilte viner med et tydelig særpreg.
Vinmarkene drives sertifisert økologisk, og flere av parsellene har gamle vinstokker og svært lave avlinger. Olla Blanc kommer fra vinmarken Coume de l’Olla, som også har gitt vinen navn. Druene får skallkontakt før vinen gjæres og lagres i betongtanker.
En annerledes sommervin
Matassa Olla Blanc er ikke en tradisjonell, stram og forsiktig hvitvin. Dette er en vin som byr på noe annerledes, både i duft og smak. Muscat-druene gir et tydelig blomsterpreg, mens Macabeo bidrar med friskhet og struktur.
Det er nettopp særpreget som gjør vinen interessant. Den krever kanskje litt mer oppmerksomhet enn mange andre sommerviner, men belønner den nysgjerrige vindrikkeren med friskhet, lengde og mye smak.
Vinen er laget av 60 prosent Muscat of Alexandria, 20 prosent Muscat Blanc og 20 prosent Macabeo.
Fargen er lys gul med et forsiktig grønt skjær. Duften er spennende, med sitrus, blomster og et lite innslag som minner om grapefruktskall.
Smaken er minst like interessant som duften. Den er litt annerledes enn det jeg vanligvis møter, med tydelige toner av blomster og sitrus. Syre og sødme er svært godt balansert, og ettersmaken er lang og god.
Matassa Olla Blanc passer glimrende til skalldyr, men kan også nytes alene på en varm sommerkveld. En særegen og svært god vin som er vel verdt 339,90 kroner.
Hellas har de siste årene fått stadig større oppmerksomhet som vinland. En viktig grunn er landets mange lokale druer, som gir viner med en helt egen karakter. Blant de mest kjente finner vi Agiorgitiko fra Nemea på Peloponnes.
Domaine Skouras ble grunnlagt av George Skouras i 1986 og regnes som en av de fremste produsentene i moderne gresk vinproduksjon. Vinhuset kombinerer lokale druer med moderne vinmaking, og Agiorgitiko har en sentral plass i produksjonen.
Navnet Agiorgitiko betyr «Sankt Georgs drue». Aghiorghitiko, som står på etiketten, er en eldre skrivemåte. Derfor har vinen også fått navnet Saint George.
Vinen er laget på den lokale druen Agiorgitiko og har en klar rødfarge. Bra duft av røde bær med hint av krydder. Den er middels fyldig og fruktig på smak og lever fint opp til duften. Her finner vi røde bær, kirsebær og bringebær, samt et lite innslag av tobakk.
Frisk syre og modne tanniner gir en godt balansert vin. Den passer best til lam, gjerne grillet lam eller lammekoteletter. Skouras Saint George er et hyggelig møte med både Agiorgitiko og vinområdet Nemea. Et bra kjøp til 229,90 kroner.
Når dørene åpnes til Juletrefest for voksne på Radisson Blu Hotel Tromsø lørdag 14. november, er Alfredo Ketterer og Winepartners Norway blant utstillerne som møter det nordnorske publikummet.
De fleste av våre faste gjester kjenner allerede Alfredo. Han og Winepartners Norway har vært trofaste deltakere på både Tromsø Øl- og Vinfestival og Juletrefest for voksne.
Jeg tror faktisk den eneste gangen Alfredo ikke var på plass i Tromsø, var da han befant seg på fotball-VM i Qatar for å heie fram sitt kjære Argentina. Det må vel kunne godkjennes som gyldig fravær – særlig siden Argentina endte som verdensmester.
Uavhengig og grunnleggereid
Winepartners Norway ble etablert i 2013 og har siden utviklet seg til å bli en av de ledende uavhengige leverandørene til Vinmonopolet. Selskapet er heleid av grunnleggerne og har ingen tilknytning til eksterne investorer eller store importørkonsern.
Alfredo Ketterer
Det gir Winepartners Norway muligheten til å kombinere den økonomiske tryggheten til et solid selskap med fleksibiliteten og nærheten man gjerne forbinder med en familiebedrift.
Færre produsenter – tettere samarbeid
Winepartners Norway mener at en god portefølje ikke handler om å samle flest mulig produsenter. I stedet velger selskapet ut et begrenset antall samarbeidspartnere som har et tydelig potensial i det norske markedet.
Målet er å utvikle hvert enkelt merke over tid og gi produsentene den oppmerksomheten de fortjener. Gjennom denne arbeidsmåten har Winepartners Norway vært med på å skape bestselgere innen blant annet Sancerre, Champagne og Ribera del Duero.
Filosofien er ganske enkel: fokus, langsiktig samarbeid og vilje til å bygge sterke merkevarer.
Kunnskap er avgjørende
Det norske vinmarkedet er annerledes enn de fleste andre markeder. Vinmonopolets rolle gjør at importørene trenger inngående kunnskap om alt fra innkjøp og kvalitet til logistikk, distribusjon og regelverk.
Winepartners Norway samarbeider derfor med et nettverk av fagfolk, blant annet sommelierer, markedsanalytikere og logistikkspesialister. Organisasjonen holdes liten og effektiv, slik at mest mulig av ressursene kan brukes på produsentene og vinene.
For selskapet handler det ikke bare om å få en vin inn på det norske markedet. Vinen må også bli synlig, forstått og husket av forbrukerne.
Satser på bærekraft
Winepartners Norway legger stor vekt på sosialt og miljømessig ansvar. Selskapet arbeider med å redusere klimabelastningen fra transport, emballasje og de øvrige delene av leverandørkjeden.
Der det er mulig, prioriteres transportløsninger med lavere utslipp, blant annet jernbane. Winepartners Norway oppmuntrer samtidig produsentene til å utvikle mer miljøvennlig emballasje og arbeide med økologisk dyrking, redusert bruk av innsatsmidler og ansvarlig drift i vinmarkene.
Sosiale forhold og gode arbeidsvilkår inngår også i dialogen med produsentene.
Møt Alfredo i Tromsø
På Juletrefest for voksne får du møte Alfredo Ketterer og smake et utvalg av vinene fra den nøye sammensatte porteføljen til Winepartners Norway.
Hvilke flasker Alfredo tar med seg til Tromsø, kommer vi tilbake til. Men med produsenter og viner fra flere av Europas mest spennende vinområder er det god grunn til å glede seg.
Vi ønsker Alfredo Ketterer og Winepartners Norway hjertelig velkommen tilbake til Juletrefest for voksne på Radisson Blu Hotel Tromsø lørdag 14. november.
Fairview er en av Sør-Afrikas mest kjente produsenter av både vin og ost. Vingården ligger i Paarl og har historie tilbake til 1600-tallet. Familien Back overtok eiendommen i 1937, og i dag ledes den av Charles Back.
Navnet Goats do Roam er et humoristisk ordspill på det franske vinområdet Côtes du Rhône. Inspirasjonen kom fra Fairviews egne geiter, som en dag slapp ut og vandret rundt mellom vinrankene. Bak det lekne navnet finner vi imidlertid en seriøs og vellaget vin i Rhône-stil.
Sør-Afrika, Western Cape Pris: kr 143,90 Poeng: 85/100 Importør: Modern Wines AS
Vinen er laget på Shiraz 60 prosent, Cinsault 15 prosent, Mourvèdre 13 prosent, Grenache 8 prosent og Carignan 4 prosent.
Blårød farge. God duft av mørke bær med et hint av vanilje. Smaken er bløt og fruktig, med de samme mørke bærene som i duften. Bra balansert syre og sødme, fine tanniner og en god ettersmak.
Dette er en ukomplisert og hyggelig vin som passer godt til lam, gryteretter eller en saftig hamburger. Til kr 143,90 byr den på mye vin for pengene.
Chablis er for mange selve smaken av sommer. Vinene er friske, elegante og skapt for sjømat, fisk og lyse sommerkvelder. Denne gangen har jeg smakt to nye årganger fra William Fèvre – en Petit Chablis og en Chablis Domaine.
William Fèvre lanserte sin første årgang i 1959. Fra beskjedne sju hektar har produsenten utviklet seg til å bli et av de mest kjente navnene i Chablis. I dag består eiendommen av rundt 70 hektar fordelt på 90 vinmarker, deriblant flere svært gode Premier Cru- og Grand Cru-parseller.
Felles for vinene er naturligvis Chardonnay, friskhet og tydelig frukt. Likevel viser de også forskjellen mellom en lett og sommerlig Petit Chablis og en Chablis med mer fylde, dybde og eleganse.
Frankrike, Burgund, Petit Chablis Pris: kr 309,90 Poeng: 86/100 Grossist: Robert Prizelius AS
Vinen er laget på Chardonnay og har en fin gulgrønn farge. Duften byr på grønne epler, sitrus og et lite hint av blomster.
Smaken er frisk og fruktig, med fin fylde. De grønne eplene og sitrusfrukten fra duften går igjen i munnen. Syre og sødme er meget godt balansert, og vinen avslutter med en god og frisk ettersmak.
Dette er en lettdrikkelig og anvendelig Petit Chablis som passer riktig bra til reker, krabbe, blåskjell og andre typer skalldyr. Den kan også nytes alene på balkongen når sommersolen endelig viser seg.
Frankrike, Burgund, Chablis Pris: kr 354,90 Poeng: 90/100 Importør: Robert Prizelius AS
Dette er en ny årgang av William Fèvre Chablis Domaine, og igjen viser produsenten hvorfor navnet har fått en så sterk posisjon i Chablis.
Vinen er laget på Chardonnay og har en lys gul farge med et lite grønnskjær. Duften er innbydende, med epler og sitrus sammen med hint av fersken og blomster.
Smaken er frisk og fruktig, men samtidig har vinen en fin fedme som gir mer fylde og dybde. Den lever godt opp til duften, med smak av blomster, sitrus og epler. Syre og sødme er fint balansert, før vinen avslutter med en lang og elegant ettersmak.
Dette er en svært vellykket Chablis som vil fungere glimrende sammen med stekt eller grillet fisk. Prøv den gjerne til torsk, kveite eller en enkel fiskerett med smørsaus.
Meget bra kjøp.
To gode valg til sommermaten
Begge vinene leverer det man forventer av William Fèvre: frisk frukt, god balanse og elegante smaker. Petit Chablis 2023 er den letteste og mest umiddelbare av de to – en riktig god vin til sommerens skalldyr.
Chablis Domaine 2023 har mer fylde, fedme og dybde. Den koster 45 kroner mer, men gir også et tydelig løft i kvalitet. Med 90 poeng er dette min klare favoritt av de to – og en meget god sommervin til fiskebordet.
Tour de France winner Britain's Geraint Thomas, wearing the overall leader's yellow jersey, passes the Arc de Triomphe during the twenty-first stage of the Tour de France cycling race over 116 kilometers (72.1 miles) with start in Houilles and finish on Champs-Elysees avenue in Paris, France, Sunday July 29, 2018. (AP Photo/Christophe Ena) ORG XMIT: PDJ127
Tre uker, 21 etapper og utallige kilometer gjennom Frankrike er snart historie. Tour de France 2026 avsluttes på klassisk vis med målgang på Champs-Élysées i Paris.
Den siste etappen starter i Thoiry vest for hovedstaden og er 132,5 kilometer lang. For rytteren i gul trøye blir dette først og fremst en triumfferd. For spurterne er det derimot blodig alvor. En seier på Champs-Élysées regnes fortsatt som noe av det største en sprinter kan oppnå.
Og for oss som har fulgt årets Tour de Vin, finnes det bare én riktig drikke når rytterne ruller inn i Paris: champagne.
Thoiry – en liten by med ville dyr
Thoiry
Thoiry har bare rundt 1400 innbyggere og er et nytt startsted i Tour de France. Den lille kommunen ligger i departementet Yvelines, rundt fem mil vest for Paris.
Byen er særlig kjent for Château de Thoiry og den store dyreparken som åpnet i 1968. Ideen var den gangen ganske revolusjonerende: Dyrene skulle bevege seg fritt, mens de besøkende satt beskyttet i bilene sine. Det var med andre ord menneskene – ikke dyrene – som ble plassert bak barrierer.
I dag dekker parken rundt 150 hektar og har blant annet bjørner, ulver, bison og afrikanske dyr. Her finnes også glassganger, gangbroer og en zipline over løvene. Parken har fortsatt som mål at de besøkende skal kunne oppleve dyrene uten å forstyrre dem mer enn nødvendig.
Ved siden av dyreparken ligger Château de Thoiry, et renessanseslott oppført mellom 1562 og 1564. Slottet har vært i den samme familien gjennom tretten generasjoner og åpnet dørene for publikum i 1965.
En rolig start – før alvoret begynner
Den siste etappen i Tour de France skiller seg fra alle de andre. Den første delen kjøres vanligvis i et rolig tempo. Rytterne prater sammen, lagene stiller opp for fotografering, og sammenlagtvinneren kan omsider senke skuldrene.
Tour de France 2025
Det er også tradisjon for at laget med den gule trøyen markerer triumfen med et glass champagne underveis. Det blir naturligvis bare en symbolsk skål. Selv på avslutningsdagen skal rytterne fortsatt komme seg trygt til Paris.
Når hovedfeltet nærmer seg Champs-Élysées, endres stemningen fullstendig. Smilene forsvinner, farten øker og lagene begynner kampen om posisjonene foran den siste spurten.
Verdens vakreste oppløp
Champs-Élysées har vært Tour de Frances tradisjonelle avslutningssted siden 1975. I 2026 blir dette den 51. målgangen på den berømte avenyen.
Rytterne passerer noen av Paris’ mest kjente landemerker, med Triumfbuen som et mektig bakteppe. Rundene i sentrum er raske, men slett ikke ufarlige. Brostein, skarpe svinger og høy fart gjør avslutningen teknisk krevende.
For sammenlagtvinneren handler det om å komme seg helskinnet over målstreken. De andre trøyene skal også forsvares: den grønne poengtrøyen, klatretrøyen og den hvite ungdomstrøyen.
For spurterne finnes det bare ett mål. Å vinne på Champs-Élysées er syklingens svar på å stå øverst på seierspallen midt i verdens største utstillingsvindu.
Paris og Tour de France
Paris har vært uløselig knyttet til Tour de France helt siden den første utgaven i 1903. I mange år startet og sluttet rittet i hovedstaden.
Tour de France 1903
For hundre år siden, i 1926, startet Tour de France for første gang utenfor Paris. Starten gikk da i Évian-les-Bains, mens den siste etappen endte på Parc des Princes. Belgieren Lucien Buysse vant sammenlagt etter det som fortsatt er det lengste Tour de France i historien – hele 5745 kilometer.
Årets ryttere slipper heldigvis unna med betydelig færre kilometer. Det betyr likevel ikke at turen frem til Paris har vært enkel. Etter tre uker med flate etapper, sidevind, tempo, brutale fjell og to avslutninger på Alpe d’Huez vil slitne bein endelig få hvile.
Men først skal vinnerne kåres og hylles på Champs-Élysées.
Champagne – den naturlige avslutningen
Champagne forbindes med seier, feiring og store øyeblikk. Derfor passer vinen perfekt til avslutningen av Tour de France.
Navnet er beskyttet og kan bare brukes om vin som kommer fra det avgrensede Champagne-området og er produsert etter appellasjonens strenge regler. De tre viktigste druene er Chardonnay, Pinot Noir og Meunier.
Etter den første gjæringen blir vinen tappet på flaske sammen med gjær og sukker. En ny gjæring i flasken skaper kullsyren og de berømte boblene. Vinen må deretter lagres før bunnfallet fjernes og flasken korkes på nytt.
Champagne er derfor ikke bare fest og luksus. Bak hver flaske ligger det mye arbeid, tid og presisjon – akkurat som bak en seier i Tour de France.
Hvilken champagne skal vi velge?
En klassisk brut champagne er et trygt valg til avslutningsetappen. Den har frisk syre, tørre bobler og passer både som aperitiff og sammen med mat. Derfor velger jeg meg:
Druene er Chardonnay 42%, Pinot Noir 58%. Lys rosa farge med fine små bobler. Riktig god duft av bringebær, litt jordbær og epler. Frisk og fruktig smak. Meget god munnfølelse. Perfekt syre. Samme bær som i duften. Lang og god ettersmak. Passer til aperitiff, kos og alt annet som behøver å feires. Ikke av de billigste, men et meget bra kjøp.
Champagne kan gjerne serveres til østers, reker, røkelaks eller annen sjømat. Den fungerer også godt sammen med kylling, lyst kjøtt og milde oster. Vil man holde seg til Paris, kan man servere en enkel rett med champignon de Paris – gjerne smørstekte med hvitløk og urter.
Server champagnen kjølig, men ikke iskald. Rundt 8–10 grader er fint for en vanlig brut. Og åpne flasken forsiktig. Korken skal helst komme ut med et lite sukk, ikke skytes gjennom stuen som en spurter på vei mot målstreken.
Au revoir, Tour de Vin
REUTERS/Stephane Mahe/File Photo
Når rytterne krysser målstreken på Champs-Élysées, er Tour de France 2026 over. Vinneren kan løfte armene, lagkameratene kan omfavne hverandre, og vi andre kan fylle glassene.
Årets Tour de Vin har tatt oss gjennom spanske og franske vinmarker, lokale mattradisjoner, historiske byer og noen av Europas mest berømte fjell. Nå avslutter vi der en stor rundreise bør avsluttes: i Paris, med bobler i glasset.
Skål for vinneren, skål for alle som kom seg til mål – og skål for årets Tour de Vin.
Som om én avslutning på Alpe d’Huez ikke var nok. Dagen etter den klassiske klatringen gjennom de 21 hårnålssvingene skal rytterne tilbake til det legendariske fjellet. Denne gangen kommer de bakveien over Col de Sarenne.
Etappe 20 er Tour de France 2026 på sitt aller mest brutale. På 170,9 kilometer skal rytterne forsere rundt 5450 høydemeter. Underveis venter Col de la Croix de Fer, Col du Télégraphe, Col du Galibier og Col de Sarenne.
Dette er årets dronningetappe – og samtidig den siste virkelige muligheten til å forandre sammenlagtstillingen før avslutningen i Paris.
Fra foten av Alpe d’Huez
Le Bourg-d’Oisans ligger rett nedenfor Alpe d’Huez og er et av de mest kj
Le Bourg-d’Oisans
ente møtestedene i internasjonal sykkelsport. Hver sommer kommer tusenvis av mosjonister hit for å prøve seg på de berømte fjellene og stigningene i området.
Byen har vært startsted i Tour de France en rekke ganger. Første gang var i 1952, dagen etter at Fausto Coppi hadde vunnet den aller første målgangen på Alpe d’Huez. Deretter startet rytterne i Le Bourg-d’Oisans med kurs mot Sestrière – en etappe Coppi også vant på overlegent vis.
Vanligvis sykler Tour-feltet gjennom Le Bourg-d’Oisans før det tar fatt på de 21 hårnålssvingene opp til Alpe d’Huez. Denne gangen skjer det motsatte. Rytterne starter ved foten av fjellet, men legger først ut på en enorm rundtur gjennom Alpene.
Og det blir ingen forsiktig åpning.
Col de la Croix de Fer fra start
Nesten umiddelbart begynner klatringen mot Col de la Croix de Fer. Stigningen er 24 kilometer lang og har en gjennomsnittlig stigning på 5,2 prosent.
Tallene forteller likevel ikke hele sannheten. Veien veksler mellom bratte partier, slakere avsnitt og korte utforkjøringer. Det gjør det vanskelig å finne en jevn rytme.
Toppen ligger 2067 meter over havet og nås allerede etter 33,7 kilometer. Her kan et sterkt brudd komme av gårde, men sammenlagtfavorittene må samtidig være på vakt. Dersom noen har planer om et angrep på lang avstand, kan det begynne allerede her.
Etter toppen venter en lang utforkjøring mot Saint-Jean-de-Maurienne.
Télégraphe og Galibier – nesten tre mil med klatring
Col du Galibier.
Deretter kommer to av de mest berømte navnene i Tour de France: Col du Télégraphe og Col du Galibier.
Télégraphe er 11,9 kilometer lang med en gjennomsnittlig stigning på 7,1 prosent. Etter utforkjøringen til Valloire fortsetter rytterne mot Galibier.
Col du Galibier byr på ytterligere 17,7 kilometer med en gjennomsnittlig stigning på 6,9 prosent. Toppen ligger 2642 meter over havet og er det høyeste punktet i årets Tour de France.
Her deles også Souvenir Henri Desgrange ut til den første rytteren over toppen.
Galibier har vært en del av Tour-historien siden 1911. Den gangen var veiene dårlige, syklene tunge, og flere ryttere måtte gå deler av veien mot toppen.
I dag er både veien og utstyret langt bedre, men Galibier er fortsatt Galibier. Når rytterne når toppen, har de allerede syklet rundt 110 kilometer og besteget tre store fjell.
Likevel gjenstår den kanskje mest avgjørende klatringen.
Bakveien til Alpe d’Huez
Etter den lange utforkjøringen fra Galibier går etappen videre mot Mizoën og foten av Col de Sarenne.
Sarenne er 12,8 kilometer lang med en gjennomsnittlig stigning på rundt 7,3 prosent. Flere partier kommer opp i tosifret stigningsprosent, og veien er smalere og mer ujevn enn den klassiske veien opp Alpe d’Huez.
Col de Sarenne ligger 1999 meter over havet. Fra toppen er det omtrent 13 kilometer igjen til mål.
Først venter en teknisk utforkjøring, deretter et småkupert parti før de siste 3,7 kilometerne opp til mål på Alpe d’Huez. Avslutningen har en gjennomsnittlig stigning på rundt 6,2 prosent.
Dette blir dermed ikke den klassiske avslutningen gjennom de 21 svingene. Rytterne kommer inn på fjellet fra motsatt side – med mer enn 5000 høydemeter i beina.
Alpe d’Huez for andre dag på rad
Alpe d’Huez fikk sin Tour-debut i 1952. Fausto Coppi vant og gjorde klatringen så lett at arrangørene ventet helt til 1976 før de kom tilbake.
Siden har fjellet utviklet seg til å bli et av de største symbolene i Tour de France.
Nederlandske ryttere dominerte lenge og ga stedet tilnavnet «det nederlandske fjellet». Joop Zoetemelk, Hennie Kuiper og Peter Winnen var blant rytterne som vant her.
Senere kom italienerne. Gianni Bugno vant to ganger, mens Marco Pantani satte sitt uutslettelige preg på fjellet. Blant de franske vinnerne finner vi Bernard Hinault, Pierre Rolland, Christophe Riblon og Thibaut Pinot.
Geraint Thomas vant i den gule ledertrøyen i 2018, mens Tom Pidcock tok seieren i 2022 etter en av de mest imponerende utforkjøringene i nyere Tour-historie.
I 2024 ble Alpe d’Huez også åsted for en dramatisk avslutning i Tour de France Femmes. Demi Vollering vant etappen, men Kasia Niewiadoma beholdt sammenlagtseieren med bare fire sekunder.
Fjellets 21 berømte svinger
Selv om rytterne ikke bruker den klassiske veien på denne etappen, er det umulig å skrive om Alpe d’Huez uten å nevne de 21 hårnålssvingene.
Svingene er nummerert, og skiltene langs veien bærer navnene til tidligere etappevinnere. Langs ruten står nederlandske, franske, belgiske, italienske og norske tilskuere tett i tett.
Jeg har selv syklet opp Alpe d’Huez. Det tok rundt halvannen time – riktignok med en liten vinpause underveis. Det er kanskje ikke den raskeste tiden som er registrert, men turen ga meg enda større respekt for rytterne som angriper hverandre i disse bakkene etter nesten tre uker på sykkel.
Mat som holder kulden ute
farcis de l’Oisans
Maten i Oisans er laget for mennesker som arbeidet lange dager i fjellet. Her er det lite som minner om lett sommermat.
En av spesialitetene er farcis de l’Oisans. Det er mettende boller laget av blant annet gammelt brød, poteter, purre og egg. Bollene kokes i kraft sammen med saltet svinekjøtt.
Retten ble laget for å gi varme og energi gjennom lange arbeidsdager. Etter dagens etappe kunne den nok også gjort nytte i Tour-bussen.
Andre lokale retter er gratin dauphinois, caillette med svinekjøtt og lever og ganèfles – en grateng laget av revne poteter. I tillegg serveres lokale geitoster og små pastafirkanter kalt crozets. Med andre ord skikkelig fjellkost.
Vin fra Isère
Isère er langt bedre kjent for fjell enn for vin, men vintradisjonene er gamle. På sitt største hadde departementet rundt 33 000 hektar med vinmarker. I dag er produksjonen liten, men interessen for de lokale vinene er økende.
Vinene selges hovedsakelig som IGP Isère, med underområdene Coteaux du Grésivaudan og Balmes Dauphinoises.
Lokale druer som Verdesse, Étraire de la Dhuy, Persan og Joubertin dyrkes sammen med mer kjente druer som Chardonnay, Pinot Noir og Gamay.
Hvitvinene er gjerne tørre, friske og aromatiske. De passer godt til lokale geitoster, gratin dauphinois og lettere fjellretter. Rødvinene er ofte fruktige, men de beste utgavene kan også utvikle seg fint på flaske.
Produksjonen er så liten at vinene sjelden dukker opp utenfor området. Det gjør dem desto mer interessante dersom man besøker Isère.
Jeg finner ingen vin fra Isère på Vinmonopolet og har derfor ingen vin å anbefale i dag. I stedet koser jeg meg med et fransk øl: Brasserie La Parisienne Blonde Pale Ale.
Britiskinspirert øl ved foten av fjellet
For den som heller vil ha noe helt lokalt i glasset, finnes Goodwin Brewery i Le Bourg-d’Oisans.
Bryggeriet åpnet i 2015 og lager øl inspirert av britiske aletradisjoner. Det rene fjellvannet fra området er en viktig del av produksjonen.
Blant ølene finner vi Red Herring, en mørk ale, Scallywag Irish Pale Ale, Codswallop Pale Ale og hveteølet Last Straw.
Et lokalt øl etter en tur opp Alpe d’Huez høres slett ikke ut som noen dårlig idé.
Den siste store kampen
Etappe 20 er den siste store muligheten for klatrerne og sammenlagtfavorittene. Etter målgangen på Alpe d’Huez gjenstår bare avslutningen i Paris.
Med Croix de Fer, Télégraphe, Galibier og Sarenne kan forskjellene bli enorme. En svak dag kan koste både pallplass og sammenlagtseier. Samtidig kan en modig rytter snu hele Touren med et angrep langt fra mål.
To dager på rad avsluttes på Alpe d’Huez. Først gjennom de 21 klassiske svingene, deretter over den ville bakveien fra Col de Sarenne.
Det blir ikke bare en verdig avslutning på årets fjelletapper. Det kan bli en av de mest spektakulære helgene i Tour de Frances historie.
Familien Torres er blant Spanias mest kjente vinprodusenter, med en historie som strekker seg tilbake til 1870. Denne gangen går jakten på sommervinen til Priorat i Catalonia – et område kjent for kraftige og smaksrike rødviner.
Vinen er laget av en litt spesiell druemiks: Cariñena 50 prosent, Garnacha 15 prosent, Merlot 15 prosent, Cabernet Sauvignon 10 prosent og Syrah 10 prosent.
Mørkerød farge. God duft av frukt og mørke bær, med hint av lær og tre. Smaken har flott fylde, samtidig som vinen er frisk og fruktig. Syre og sødme er godt balansert, tanninene er fine, og ettersmaken er god.
En flott sommervin til grillet lam – eller til et godt glass i kveldssolen. Meget bra kjøp.
Det finnes etapper som avgjør Tour de France. Og så finnes det etapper som blir en del av sykkelhistorien. Den 19. etappen fra Gap til Alpe d’Huez hører hjemme i den siste kategorien.
Med bare 127,9 kilometer er dette en av årets korteste etapper, men også en av de mest eksplosive. Rytterne skal over Col Bayard, den brutale Col du Noyer, Col d’Ornon og til slutt den legendariske stigningen opp Alpe d’Huez med sine 21 hårnålssvinger. Den korte distansen gjør at farten blir høy fra første kilometer. Her er det ingen som får tid til å hente seg inn igjen.
For Tour de Vin betyr dette et møte med Alpene på sitt mest spektakulære – og med tradisjoner, lokalmat og drikke som er like ikoniske som selve klatringen.
Gap – porten til Sør-Alpene
Gap er hovedstad i departementet Hautes-Alpes og har vært vertskap for Tour de France nærmere tretti ganger. Byen er kjent for sitt milde alpeklima og fungerer som inngangsport til noen av Frankrikes vakreste fjellområder.
Her lever turisme side om side med jordbruk. Lam fra Alpene, frukt, ost og en liten, men spennende vinproduksjon setter sitt preg på området. Den lokale druesorten Mollard dyrkes nesten utelukkende her og gir lette, fruktige rødviner som sjelden finner veien utenfor regionen.
Smakene fra Gap
Ravioles du Champsaur.
Området byr på rustikk fjellmat utviklet gjennom generasjoner av mennesker som har levd og arbeidet i høyfjellet.
Blant spesialitetene finner vi:
Tourton du Champsaur – små friterte potetputer fylt med potet og ferskost.
Oreilles d’âne – en grateng med spinat og fersk pasta.
Ravioles du Champsaur.
Tradisjonelle geitostretter og kraftige gryter.
Dette er mat som passer utmerket sammen med områdets lokale rødviner eller en frisk rosé fra Alpene.
En personlig liten omvei
For flere år siden enn jeg egentlig liker å tenke på, syklet jeg selv opp Alpe d’Huez.
Jeg brukte 1 time og 34 minutter, inkludert en liten vinpause underveis. Det var samme år Marco Pantani satte den legendariske rekorden på rundt 36 minutter. Jeg pleier å spøke med at han hadde jukset– han hadde allerede syklet over 110 kilometer før han startet klatringen.
Det er først når man selv sitter på sykkelen og ser sving nummer 21, 20, 19 og så videre, at man virkelig forstår hvorfor denne bakken har fått en nærmest mytisk status.
Alpe d’Huez – sykkelsportens hellige fjell
Alpe-d’Huez
Ingen avslutning i Tour de France vekker sterkere følelser enn Alpe d’Huez.
Den første Tour-etappen hit ble kjørt i 1952, da Fausto Coppi skrev historie. Siden har nesten alle de største navnene vunnet her: Bernard Hinault, Marco Pantani, Thibaut Pinot, Tom Pidcock og mange flere. Alpe d’Huez er også kjent som «det nederlandske fjellet», etter åtte nederlandske etappeseirer.
Selve stigningen er 13,8 kilometer lang med en gjennomsnittlig stigning på 8,1 prosent og de ikoniske 21 hårnålssvingene. Hver sving er oppkalt etter en tidligere etappevinner.
I årets Tour får rytterne ikke bare én, men to avslutninger på Alpe d’Huez. Denne første dagen kjøres den klassiske klatringen, mens neste etappe byr på en enda hardere variant via Col de Sarenne. Det betyr at ingen sammenlagtfavoritter har råd til en dårlig dag allerede her.
Fjellmat med kraft
Gratin dauphinois
Oisans-området rundt Alpe d’Huez har utviklet retter som er laget for å gi energi til lange dager i fjellet.
Blant klassikerne finner vi:
Gratin dauphinois
Caillette
Crozets
Fjellgryter med saltet svinekjøtt
Farcis de l’Oisans
Og selvfølgelig de berømte likørene Chartreuse og Génépi, som begge har lange tradisjoner i Alpene.
Vin til maten
Rhônedalen ligger bare en kort kjøretur unna, og vinvalget faller derfor naturlig på Rhône.
Til gratiner og kraftige fjellretter passer en Crozes-Hermitage, Saint-Joseph eller en klassisk Côtes-du-Rhône utmerket. Serveres det lam fra Alpene, kan en god Gigondas eller Vacqueyras løfte måltidet enda et hakk.
Vinen er laget på 100 prosent Syrah og har en mørk rød farge. Duften byr på mørke bær med innslag av urter. Smaken er fyldig og fruktig med perfekt balanse mellom syre og sødme, god tanninstruktur og en lang, harmonisk ettersmak. En vin som passer svært godt til de kraftige fjellrettene fra Alpene.
Hvem kan vinne?
Tadej Pogačar
Den korte distansen gjør etappen svært aggressiv. Mange vil forsøke å komme seg i brudd allerede opp Col du Noyer, men dersom sammenlagtfavorittene ønsker å kjempe om etappeseieren, blir det trolig først på de siste kilometerne opp Alpe d’Huez at slaget virkelig står.
Dette er en etappe hvor store tidsforskjeller kan oppstå – og hvor Tour de France ofte får en ny etappehelt.
Når det gjelder kampen om den gule trøyen, ser det derimot ut til at Tadej Pogačar har full kontroll. Derfor kan den mest spennende duellen denne dagen bli kampen om de øvrige pallplassene, der rivalene må satse alt for å sikre andre- og tredjeplassen sammenlagt.
For oss som følger Tour de Vin, er dette samtidig en reise gjennom noe av det mest autentiske Frankrike har å by på: majestetiske fjell, rik historie, lokalmat, små vinområder – og en avslutning som har skrevet sykkelhistorie i mer enn sytti år.
Etter den såkalte flate etappen til Voiron er det slutt på oppvarmingen. På den 18. etappen setter rytterne kursen mot Orcières-Merlette og en avslutning som har en helt spesiell plass i Tour de Frances historie.
Etappen byr på 3900 høydemeter og fem kategoriserte stigninger. Ingen av dem er blant Tourens aller bratteste, men den stadige klatringen vil tære på kreftene. Med to brutale dager på Alpe d’Huez i vente har ingen av sammenlagtfavorittene råd til å bruke mer energi enn nødvendig.
Samtidig er dette Tour de Vin på sitt mest smakfulle: Vi starter med Chartreuse og sjokolade i Voiron og avslutter med fjellam, pasta, ost og vin fra Hautes-Alpes.
Etappeprofilen
Dagens kategoriserte stigninger er:
Côte d’Engins: 11,5 kilometer med 5,4 prosent – kategori 1
Côte de Monteynard: 9,7 kilometer med 5 prosent – kategori 2
Côte des Terrasses: 3,4 kilometer med 6,6 prosent – kategori 3
Côte de Saint-Léger-les-Mélèzes: 2,5 kilometer med 6,9 prosent – kategori 3
Orcières-Merlette: 7,1 kilometer med 6,7 prosent – kategori 1
Den første store utfordringen begynner allerede etter rundt 25 kilometer. Côte d’Engins fører feltet opp mot Vercors, og toppen passeres etter 36,7 kilometer. Dette vil være et naturlig sted for dagens brudd å etablere seg.
Etter nedkjøringen følger Côte de Monteynard og Côte des Terrasses. Deretter venter en lengre og urolig ferd mot Champsaur-dalen før Côte de Saint-Léger-les-Mélèzes varsler at finalen nærmer seg.
Den siste stigningen til Orcières-Merlette er ikke ekstremt bratt. Men etter nesten 180 kilometer og en hel dag med klatring vil 7,1 kilometer med 6,7 prosent være mer enn nok til å skape forskjeller. Målstreken ligger 1825 meter over havet.
En dag for bruddet – eller sammenlagtfavorittene?
Alpe d’Huez.
Profilen kan passe et sterkt brudd. Det er langt fra Côte d’Engins til mål, og sammenlagtlagene kan velge å spare krefter før de to kommende etappene, som begge ender på Alpe d’Huez.
Men Orcières-Merlette er også en avslutning hvor en eksplosiv klatrer kan hente verdifulle sekunder. Den siste bakken er jevn nok til at lagene kan holde høy fart, samtidig som den er bratt nok til at ryttere med tunge bein kan få problemer.
Dette blir neppe dagen for de aller største tidsforskjellene. Likevel kan en svak dag koste dyrt. I Tourens siste uke er det ikke alltid fjellets bratthet som avgjør. Det handler like mye om hvem som fortsatt har krefter igjen.
Voiron – byen med Chartreuse i kjelleren
Voiron ligger i departementet Isère, mellom Lyon, Grenoble og Alpene. Byen er først og fremst kjent for Chartreuse, den berømte urtelikøren som forbindes med karteuserordenen.
Oppskriften skal bygge på et gammelt manuskript fra 1605 og er fortsatt hemmelig. Likøren lages av 130 planter, urter, røtter og krydder. Bare noen få munker skal kjenne hele oppskriften.
De store Chartreuse-kjellerne i Voiron var lenge sentrum for lagringen og distribusjonen av likøren. I dag kan besøkende lære mer om munkeordenens historie, produksjonen og hvordan Chartreuse kan brukes i forskjellige drinker.
Grønn Chartreuse er kraftig, urtepreget og holder 55 prosent alkohol. Den gule utgaven er mildere, søtere og mer forsiktig i uttrykket. Begge bør nytes i små mengder.
Sjokoladebyen Voiron
Chartreuse er ikke den eneste godsaken Voiron kan by på. Her ligger også Chocolaterie Bonnat, grunnlagt av Félix Bonnat i 1884.
Bonnat regnes som en av Frankrikes eldste sjokoladeprodusenter og har vært en pioner innen sjokolade laget av kakaobønner fra bestemte områder. Bedriften rister og bearbeider bønnene selv og har opparbeidet seg et internasjonalt ry.
En lokal klassiker er Pavé de Voiron, små sjokoladebiter som har fått navn etter brosteinene i byen. En annen spesialitet er gâteau aux pruneaux de Voiron, en lokal kake med svisker.
Kombinasjonen av mørk sjokolade og Chartreuse er heller ikke dum. Den kraftige urtesmaken møter bitterheten og sødmen i sjokoladen på en måte som gjør at begge kommer tydelig fram.
Voiron er også kjent for Antésite, et konsentrat basert på lakris. Det ble utviklet av apotekeren Noël Perrot-Berton på slutten av 1800-tallet. Tanken var å lage et alkoholfritt alternativ for jernbanearbeidere og andre som utførte tungt fysisk arbeid.
Voiron og sykkelhistorien
Voiron har tidligere hatt besøk av både Critérium du Dauphiné og Vuelta a España.
I 1956 vant belgiske Stan Ockers en Dauphiné-etappe her. I 2019 var det Wout van Aert som vant i Voiron. Han slo Sam Bennett og Julian Alaphilippe i spurten og viste for alvor hvilken allsidig rytter han var i ferd med å bli.
Da Vueltaen besøkte Voiron i 2025, vant Ben Turner spurten foran Jasper Philipsen. Med Tour de France-besøket i 2026 har Voiron dermed vært vertskap for to av de tre store etapperittene.
Veien inn i Hautes-Alpes
Etter Vercors og området sør for Grenoble fortsetter rytterne mot departementet Hautes-Alpes. Landskapet blir gradvis mer åpent og dramatisk.
Her møtes alpine fjell, grønne daler, små landsbyer og et landbruk som fortsatt er nært knyttet til beitedyr, ost og gamle mattradisjoner.
Etappen passerer blant annet Corps før feltet beveger seg inn i Champsaur. Her er maten solid og laget for mennesker som har arbeidet ute i fjellene – ikke for ryttere som teller hvert eneste gram.
Orcières-Merlette og den store dagen i 1971
Luis Ocaña
For sykkelinteresserte er Orcières-Merlette uløselig knyttet til Luis Ocaña og Tour de France i 1971.
Eddy Merckx var sportens ubestridte konge. Mange trodde belgieren var uslåelig. Men på etappen til Orcières-Merlette angrep Ocaña og leverte en av Tour-historiens store oppvisninger.
Spanjolen kom alene til mål, nesten seks minutter foran Lucien Van Impe og nærmere ni minutter foran Merckx. Den store Eddy skal senere ha sagt at Ocaña slo dem slik tyrefekteren El Cordobés slo oksene på arenaen.
Ocaña så ut til å være på vei mot en historisk sammenlagtseier. Men noen dager senere gikk han i bakken på den regnvåte utforkjøringen fra Col de Menté. Han måtte bryte, og Merckx nektet dagen etter å bære den gule trøyen av respekt for rivalen.
Først i 1973 vant Luis Ocaña Tour de France.
Orcières-Merlette har senere fått etappevinnere som Lucien Van Impe i 1972, Pascal Simon i 1982 og Steven Rooks på tempoetappen i 1989.
Ved det forrige Tour-besøket i 2020 vant Primož Roglič foran landsmannen Tadej Pogačar. Roglič så senere ut til å ha kontroll på Touren, men Pogačar snudde alt på tempoetappen til La Planche des Belles Filles.
Orcières-Merlette har med andre ord en egen evne til å varsle dramatikk som først får sin endelige forklaring senere i rittet.
Fra fjellbeite til tallerken
Dagens matrett kommer fra Prapic, en liten fjellandsby i Orcières kommune. Her er steinhusene, de smale gatene og de gamle mattradisjonene bevart.
En av områdets klassiske retter er lam med creuzets.
Creuzets
Lammet kommer fra dyr som beiter i fjellet, blant urter og blomster. Det gir mørt og smaksrikt kjøtt som gjerne tilberedes enkelt.
Creuzets er små, rustikke pastabiter fra Champsaur. De serveres som tilbehør til lam og andre kjøttretter og suger til seg kraften og smaken fra sausen.
Området byr også på tourtons – små, fylte og friterte puter – ravioles du Champsaur, lokale oster og oreilles d’âne, en grateng som tradisjonelt lages med blader fra vill spinat, fløte og ost.
Hva drikker vi til lammet?
Hautes-Alpes har en liten og lite kjent vinproduksjon. Vinene selges gjerne som IGP Hautes-Alpes, og produksjonen foregår i høytliggende vinmarker med mange soldager og kjølige netter.
Til lam med creuzets passer en rødvin med god frukt, frisk syre og moderate tanniner. En lokal vin laget på Mollard vil være et spennende valg. Den tradisjonelle druen fra Hautes-Alpes gir gjerne lette til middels fyldige viner med røde bær, urter og et lett krydret preg.
Finner man ikke vin fra Hautes-Alpes, vil en Syrah-basert vin fra den nordlige Rhône-dalen fungere meget godt. Syrahens mørke frukt, pepper og urtepreg passer fint til fjellammet.
Derfor velger jeg en vin jeg smakte i januar – en vin som bør passe glimrende til dagens rett.
Frankrike, Rhône, Crozes-Hermitage Pris: kr 319,90 Poeng: 92/100 Importør: Hans A. Flaaten AS
Vinen er laget på 100 prosent Syrah. Den har en mørkerød farge med et svakt blålig skjær. God duft av mørke bær med fine innslag av urter og pepper.
Smaken er fyldig og fruktig, med svært god balanse mellom sødme og syre. Markert, men elegant tanninstruktur og en lang og raffinert avslutning.
En vin som passer glimrende til kjøttgryter – og ikke minst til lam med creuzets. Meget bra kjøp.
Og etter maten? Da kan man ta en liten Chartreuse og sende en tanke tilbake til startbyen Voiron.
Et fjell med sterke minner
Etappe 18 har kanskje ikke Tourens høyeste fjell eller bratteste stigning. Likevel kan dette bli en av de mest interessante dagene i årets ritt.
3900 høydemeter vil gjøre sitt. Finalen på Orcières-Merlette vil avsløre hvem som fortsatt har gode bein – og hvem som begynner å merke tre uker på sykkelen.
I 1971 knuste Luis Ocaña Eddy Merckx her. I 2020 slo Roglič Pogačar, men tapte Touren senere.
Når rytterne igjen klatrer mot mål på Orcières-Merlette, vet de derfor én ting:
Vi bruker informasjonskapsler for å optimaliserte vårt web sted og våre tjenester.
Funksjonell Alltid aktiv
The technical storage or access is strictly necessary for the legitimate purpose of enabling the use of a specific service explicitly requested by the subscriber or user, or for the sole purpose of carrying out the transmission of a communication over an electronic communications network.
Preferanser
The technical storage or access is necessary for the legitimate purpose of storing preferences that are not requested by the subscriber or user.
Statistikk
The technical storage or access that is used exclusively for statistical purposes.The technical storage or access that is used exclusively for anonymous statistical purposes. Without a subpoena, voluntary compliance on the part of your Internet Service Provider, or additional records from a third party, information stored or retrieved for this purpose alone cannot usually be used to identify you.
Markedsføring
The technical storage or access is required to create user profiles to send advertising, or to track the user on a website or across several websites for similar marketing purposes.
Matassa Olla Blanc. Frankrike, Roussillon. Pris: 339,90 kroner. Poeng: 90/100. Grossist: Unico Real Wines AS
Frankrike, Burgund, Petit Chablis
Frankrike, Burgund, Chablis
Champagne forbindes med seier, feiring og store øyeblikk. Derfor passer vinen perfekt til avslutningen av Tour de France.
Etter den lange utforkjøringen fra Galibier går etappen videre mot Mizoën og foten av Col de Sarenne.
Selv om rytterne ikke bruker den klassiske veien på denne etappen, er det umulig å skrive om Alpe d’Huez uten å nevne de 21 hårnålssvingene.
For den som heller vil ha noe helt lokalt i glasset, finnes Goodwin Brewery i Le Bourg-d’Oisans.
Gap er hovedstad i departementet Hautes-Alpes og har vært vertskap for Tour de France nærmere tretti ganger. Byen er kjent for sitt milde alpeklima og fungerer som inngangsport til noen av Frankrikes vakreste fjellområder.
Etter Vercors og området sør for Grenoble fortsetter rytterne mot departementet Hautes-Alpes. Landskapet blir gradvis mer åpent og dramatisk.
