Sør-Afrika – kontinentets stormakt

Sør-Afrika er Afrikas vinmotor. Her produseres alt fra rimelig supermarkedsvin til noen av verdens mest spennende chenin blanc-, syrah- og pinotage-viner.

Vinområder som Stellenbosch, Swartland og Hemel-en-Aarde har de siste årene utviklet en stil som er mindre tung og mindre preget av eik enn tidligere. Mange unge produsenter jobber med friskhet, terroir og lav intervensjon.

Sør-Afrika er også et av få land i verden med sin egen internasjonalt kjente drue: pinotage. Den er fortsatt kontroversiell, men når den lages godt kan den være fantastisk – mørk, krydret og særegen.

Mer om Sør-Afrika og sørafrikansk vin finner du her:
https://godtdrikke.net/sor-afrika-landet-jeg-tok-feil-av/

Marokko – fransk arv og varme vinder

Marokko har en lang vinhistorie som går tilbake til kolonitiden. Franskmennene oppdaget tidlig at klimaet kunne gi kraftige og krydrede rødviner.

I dag produseres det fortsatt mye vin her, særlig rundt Meknès. Druer som syrah, grenache og carignan trives godt i varmen, spesielt når vinmarkene ligger litt høyere.

Marokkanske viner dukker sjelden opp i Norge, men kvaliteten kan være overraskende høy.

Et godt eksempel som finnes på Vinmonopolet, er Alain Graillot & Thalvin Syrocco 2023. Lenke til Polet 

Algerie – en glemt gigant

Få vet at Algerie en gang var blant verdens største vinprodusenter. Under fransk styre eksporterte landet enorme mengder vin til Frankrike, ofte brukt til å gi farge og alkohol til svakere europeiske viner.

Etter uavhengigheten kollapset store deler av industrien. I dag finnes fortsatt noe produksjon, men Algerie er mer et historisk vinland enn en moderne eksportnasjon.

Likevel er historien fascinerende. På et tidspunkt produserte Algerie faktisk mer vin enn både Tyskland og Portugal.

Tunisia – middelhavsvin med romerske røtter

Tunisia har dyrket vin siden romertiden. Klimaet minner mange steder om Sør-Italia eller Sicilia, og landet lager både røde og hvite viner.

Mye konsumeres lokalt, særlig gjennom turistnæringen, men enkelte produsenter eksporterer også.

Tunisia er kanskje ikke et stort vinland, men det er et eksempel på hvor dypt vinkulturen faktisk stikker i Nord-Afrika.

Etiopia – høyde og eksperimentering

Etiopia er mest kjent for kaffe, ikke vin. Likevel finnes det vinproduksjon her også.

Det interessante er høyden. Enkelte vinmarker ligger så høyt at temperaturene blir overraskende kjølige. Det gir bedre syre og lengre modningstid enn man kanskje forventer i Afrika.

Produksjonen er liten, men utviklingen følges med interesse av flere internasjonale aktører.

Kenya, Tanzania og Namibia – små, men nysgjerrige

I Kenya, Tanzania og Namibia finnes det små prosjekter med både druevin og fruktvin.

Noe handler om turisme. Noe handler om lokal stolthet. Og noe handler ganske enkelt om at mennesker over hele verden liker å eksperimentere med gjæring.

Kvaliteten varierer voldsomt, men det gjør den ærlig talt også i Europa.

Klimaendringer kan flytte vinverdenen

Afrika er samtidig et av kontinentene som rammes hardest av klimaendringer. Ironisk nok kan enkelte høytliggende områder bli mer interessante for vin i fremtiden, mens tradisjonelle områder i Europa sliter med ekstrem varme og tørke.

Det betyr ikke at Afrika blir «det nye Bordeaux». Men det betyr at kartet over verdens vinland ikke nødvendigvis ser likt ut om femti år.

Vin handler tross alt om mennesker som prøver å tilpasse seg naturen. Og akkurat det har afrikanere gjort i tusenvis av år.

Afrika lager ikke bare vin – Afrika lager historier

Det mest interessante med afrikansk vin er kanskje ikke volumene eller poengsummene. Det er historiene.

Historier om kolonitid, handel, klima, fattigdom, stolthet og mennesker som forsøker å skape noe eget i skyggen av Europa. Og kanskje er det på tide at vi slutter å tenke på afrikansk vin som en kuriositet. For sannheten er at Afrika allerede er en del av vinverdenen. De fleste har bare ikke oppdaget det ennå.