Litt om øl og hva man spiser til.

Det finnes mange myter om øl. Noen sanne, men de fleste bare tull og tøys. Så, her er litt om hva man kan bruke øl til, bortsett fra å drikke det, og hva man spiser til.

Etter å ha fulgt internasjonal politikk i mange år, så vet jeg det er viktig med et fiendebilde. Og sånn er det i ølets verden også.

Ølets fiender.

Lyset er farlig. Derav de brune vertshusene. Vel, det er ikke helt sant, men lyst øl er en ferskvare som skal nytes her og nå. Mørkt øl derimot, kan lagres, akkurat som vin, om man ønsker et bedre smaksbilde. Felles for både lyst og mørkt øl, er at lys, varme, fett og  luft er fienden. Så om du lagrer øl, sørg for at det er mørkt og kjølig.

bilde.dinside.noEn av grunnene til at øl ble solgt på brune og grønne flasker, var for å beskytte det mot sollyset. Selv om sol og øl er en deilig kombinasjon, har sola en stygg tendens til å endre og rent ut av, ødelegge ølsmaken. Det er et stoff i humla som reagerer på sola og det kan gi det sørgelige resultatet av dårlig lukt og smak.

En annen viktig sak, er rene ølglass. Ok, hvem vil vel drikke av skittene glass? Men, det var ikke helt det jeg mente. Ølglass skal ikke vaskes sammen med andre kopper og kar som inneholder fettrester. Bruk varmtvann og zalo og for alt i verden, skyll godt. Fett gir nemlig et flatt øl. Med hånden på hjerte, flatt øl er ikke godt.

 

Teste øl.

For ølsnobben, er det viktig å kunne teste øl. Men, for oss andre, er det greit å vite hvor smaken i øl kommer fra.

Malt er noe vi hører om hele tiden. En fin malt smak, eller dominerende maltsmak. Malt er korn. Når kornet er vætet, spiret og tørket kalles det malt. Det er kornet eller malten, som skaper sødmen i ølet. Variasjonen skapes ved måten tørkingen av korn skjer på . Ulik temperatur gir forskjellige mattyper som varierer i sødme og smak. Når man brygger øl, varierer oppskriftene i kombinasjon av pilsnermalt, bayermalt og fargemalt.

Humlen, er det som skaper bitterheten i ølet.

Under gode vekstvilkår kan planten vokse opp til 10 – 12 cm i døgnet, men det er bare et stoff som kalles noe så fint som Lupelin og15407482-green-fresh-hop-border-on-old-wood-background som man finner i kongla, man bruker.

Humle er ølets krydder. Det er den som gir ølet smak og duft. Humlen kan også gi ølet et krydret eller en sitrusaktig duft og smak.

Ølets fruktighet kommer fra gjæren. Under gjæringsprosessen skilles det ut estere som gjør ølet fruktig. Vi har to typer gjæring. Overgjæret og undergjæret øl. Og det er den førstnevnte som gir mest fruktighet. Kullsyre og alkohol er det som gir ølet mest fruktighet.

Det finnes vistnok mer enn 800 smakskomponenter i øl. Så, det er en lang og tung jobb som kreves for å finne hvilke komponenter som passer deg best.

Hvilket øl passer til hva?

Den synes jeg er vanskelig. Akkurat som vin, så er det så mange nyanser som spiller inn. Men, fortvil ikke. Det finnes noen helt enkle regler som gjør at man aldri går helt feil i byen. Husk nå bare, det er din smak som gjelder.

UnknownLyst lagerøl,

er det mest solgte ølet i Norge. Et undergjæret øl som brygges på tyske og tsjekkiske tradisjoner. Typiske lyse lagerøl, er Pils, sommerøl og lite. De passer glimrende sammen med fisk, lyst kjøtt, salt mat, lette oster og veldig smaksrike, sterke retter.

Mørk Lager.

Akkurat som lys lager, så er det de tyske og tsjekkiske tradisjonene som gjelder. Typiske mørk lager er Bayer og juleøl.

Bayer.

Kan du drikke rødvin til den retten du tenker deg, så kan du bruke en Bayer også. Med andre ord, Bayer passer til villt, storfe, lam, stekt og brunet kjøtt, pølser og pastaretter.

Juleøl.

Ja, det sier seg nesten selv. Julemat, juleknask og desserter.

HVETEØL.

Nå er vi over i en tysk og belgisk bryggetradisjon. Typiske for hvete øl er at det brygges på hvetemalt istedenfor byggmalt.  Hveteøl er wit og weissen.

Foto. Bryggeriet
Foto. Bryggeriet

Wit passer glimrende sammen med hvit fisk, skalldyr, omeletter, salater og frukt dessert.

Weißen går fint sammen med rosa fisk, svin, kylling og salt mat.

Så tar vi turen over kanalen og finner noen øl med røtter i Storbritannia.

STOUT OG PORTER.

Et mørkt og fyldig øl. Passer fint sammen med rosa fisk, østers, alle typer søte og syrlige retter og ikke minst passer de bra sammen med fruktige desserter.

ALE.

En øltype med røttene solid plantet i Belgia og Storbritannia. Et typisk overgjæret, aromatisk øl.

Blonde,

En belgisk øltype. Fruktig og søtlig med liten bitterhet. Her hjemme er det Ægir som etter min mening har det beste Blonde. Passer fint sammen med mager fisk, storfe, svin, røkt kjøtt og de fleste typer syrlige retter.

Unknown-2Pale Ale.

En engelsk øltype. Har litt mindre kullsyre og en moderat humlebitterhet. Dette kan selvfølgelig variere noe. Men, ølen er fin sammen med alle fete fiskeretter og kjøtt, Går kjempebra sammen med pizza også.

IPA

Akkurat som pale ale, så har den mindre kullsyre men, en svært markert humlebitterhet. Til mat kan du bruke den akkurat som pale ale.

Følger du disse små rådene, så blir det som sagt ikke helt feil. Vil du vite mer om øl til maten eller øl i maten, så har drikkeglede.no kommet med en helt fantastisk brosjyre som finnes i de fleste supermarkeder. Noe av det beste som har kommet ut de siste årene og den er, skremmende nok, helt gratis.

Kilde om øl og mat: drikkeglede.no

 

 

1 kommentar

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.