Egentlig betyr Cava kjeller og er sletts ikke spansk men katalansk. Den meste cavaen blir da også produsert i Katalonia. Den eneste musserende vinen som får kalles Cava, er den som har Denominación de Origen (DO) status. Og den skal produseres på champenoise traditional method. Etter at EU kom på banen, så heter det nå bare méthode traditionelle. Ellers kalles den ”sparkling wine.”
I dag så er det åtte regioner som får produsere Cava. Foruten om Katalonia, er det blant annet Navarra, Rioja, Baskerland og Valencia.
På en måte synes jeg det er litt feil å sammenligne cava med champagne. Først og fremst for de produseres på vidt forskjellige druer, men også for at de produseres i to forskjellige klima. Det eneste de egentlig har felles, er produksjonsmetoden.
Freixenet er med 80 millioner flasker Spanias desidert største produsent av musserende vin. På Vinmonopolet finnes det et tjuetall forskjellige Cava fra Freixenet. Den mest kjente er vel Freixenet Cordon Negro, Seco som koster 108 kroner. Men, skal man smake en Cava fra Freixenet, vil jeg heller anbefale Freixenet Brut Nature 2010. En knusktørr utgave. Brut Nature har modnet mellom 3 og 4 år på bunnfallet og er dermed mer kompleks i aromaene enn den vanlige brut’en. Syrene er imidlertid litt skarp. Men prøv den til reker med aioli eller dampet hvit fisk med smørsaus og du får en fantastisk opplevelse. Prisen for denne opplevelsen er 119 kroner.
En annen Cava som passer 17.mai som fot i hose, er Pere Ventura Brut Reserva til 133 kroner. Jeg liker den svakt strågule fargen med et lite grønnskjær. Den fruktige duften med en anelse sitrus er så absolutt nydelig. Smaken er fruktig , den har en god syre og brukbar lengde. Akkurat der, synes nok jeg at den skulle være litt lenger. Jeg vil hevde at vinene er halvtørr, men er den brut, så er den vel det da.
Sekt.
Det var min venn Gerhard Gietz som introduserte meg for sekt. Det vil si, jeg hadde drukket sekt før. Men det var Gerhard som forklarte musikken i den da jeg fikk smake den aller første sekten han hadde produsert på sin gård. Den var vel ikke helt vellykket, men gleden han viste, gjorde vinen nest inntil genial. Vi satt nesten hele natten på hans kjøkken, spilte gregoriansk kormusikk og Van Morrison om hverandre, diskuterte smaker i vin, sekt i særdeleshet og jesuittenes innflytelse på vindyrkingen i Rheingau. Det siste sa vel ikke jeg så mye om, men jeg bidro med mange nikk og hmm. Og vi drakk alt for mange flasker av hans første sekt.
Den første sekten jeg vil foreslå, er derfor fra Rheingau. Kloster Eberbach Riesling Sekt Brut 2011 til 179 kroner. Fargen er lyst strågul. Den har små, perlende bobler . Duften er fruktig og en anelse sommereng en solskinnsdag. Smaken bærer preg av duften med sin fruktighet, men også en hint av sitrus. Syra er vel balansert mot sødme. Kunne ønske meg en lenger ettersmak.
En med en lenger ettersmak, er Graf Cuvée Blanc Sekt fra Pfalz. Den er laget på weißburgunder. Fargen er lys strågul med et svakt grønt skjær. Duften er litt blomsterig? Har ikke et bedre ord for den duften og jeg nekter å bruke noe fantasifullt. Samt en fin frukt duft. Smaken er frisk, en anelse eple og sitrus. Som sagt, en lang fin ettersmak. Om jeg skulle kaste terninger, så ville den nok få en veldig god fire.
Så, nå er det nok bobler til 17. Mai og jeg fortjener en øl.
Etter at oljealderen kom på syttitallet og jappetiden herjet på åttitallet, har en del av våre 17. Mai tradisjoner endret seg. Både på godt og ondt.
Der vi før var fornøyde med barnetog, hornmusikk, pølser og is, er det i dag festmiddager, galla og champagne. Og selvfølgelig fulle russ og tørste øl-struper, akkurat som før.
Om jeg skal være helt ærlig, så er ikke 17.mai den store dagen for meg. Kanskje for jeg har bodd for lenge i utlandet og for at jeg ikke er helt ”ekte” norsk. Men, jeg er veldig glad i musserende vin og øl. Så, i dag, litt om musserende vin til 17.mai.
Musserende vin, finner man i alle prisklasser og varianter. Fra de dyre champagnene til de smakfulle cremantene eller de søte proseccoene. Og hvorfor ikke en robust Cava eller en frisk sekt?
Champagne.
Jeg liker champagne. Men, som regel synes jeg de er overprist i forhold til hva man får. For det er ikke alltid pris og kvalitet henger sammen. For å begynne i den rimelige klassen fra Champagne, er jeg blitt anbefalt to som jeg ennå ikke har hatt gleden av å smake ennå. Jeg vil allikevel ta de med, da personen som beskriver dem, virker som en nykter person.
Vi begynner med Mansard-familien som har laget Champagne i fire generasjoner, og har sin base midt i sentrum av Epernay. Mansard Brut er laget på 45 prosent Pinot Meunier, 30 prosent Chardonnay og 25 prosent Pinot Noir. Den dufter av ferskt bakverk, sitrus, epler og mineraler, og smaker av modne grønne epler, sitrus, mineraler og blomster.
Mansard Premier Cru består av 70 prosent Pinot Noir og 30 prosent Chardonnay. Den dufter av brøddeig, sitrus, epler og blomster, og på smak finner vi modne røde epler, sitrus, blomster og brød.
Du får Mansard Brut til kroner 239,90 mens Premier Cru-varianten koster bare 20 kroner mer – begge i Vinmonopolets bestillingsutvalg.
Det største aberet som jeg ser med champagne fra Mansard, er at etikettene ser ut som om de er tatt fra en saftflaske.
En av klassikerne i Champagne er huset Moët & Chandon. Og en av husene som ikke er overpriset, men verd pengene. Jeg har hatt gleden av å smake 2004 Moët & Chandon Grand Vintage, brut, til en pris på 460 kroner. Den har en fin gulgrønn farge, med små vakre bobler. En flott duft av sitrus, frukt og mineraler. Smaken er litt som duften, med en frisk frukt og sitrus med preg av mineraler og brøddeig. En nydelig, lang ettersmak.
Cremant.
Jeg er en hund etter cremant. Både de fra Alsace og fra Burgund. Ofte får man veldig mye igjen for pengene og det er sletts ikke sjelden de kan konkurrere ut slektningene fra Champagne på både pris og kvalitet. En av de jeg er svak for, er Delane Crémant de Bourgogne Blanc de Noirs, til 150 kroner. Den har en vaker strågul farge med en nydelig duft av sitrus og epler. Smaken er herlig fruktig med fine små bobler. Et virkelig godt kjøp.
Fra Alsace velger jeg meg Lucien Albrecht Crémant d`Alsace Brut til 159,- kroner. Med sin gyllene farge og friske duft av frukt og eng, er den en klar nytelse allerede når man åpner flasken. Smaken er litt som duften, frisk, fruktig og veldig godt balansert. Også et veldig bra kjøp.
Prosecco.
Prosecco er ikke helt ”my cup of tea”. Kanskje for jeg har smakt for mye dårlig prosecco. Men, visst, det finnes unntak. Den jeg smakte sist, var Albino Armani Prosecco til 130 kroner. Grunnen til at jeg smakte den, er at jeg er litt av en snobb og likte navnet. Fargen på vinen er blekt gyllen mot et svakt grønnskjær. Duften er litt som barndommens vinterepler . Smaken har en flott sødme, selv om jeg nok vil mene den kanskje er mer halvtørr. Kanskje på grunn av den friske syren? Ettersmaken føles elegant, men litt kort.
I morgen vil vi fortsette med cava og en del sprudlende riesling sekt.
Så det slo meg, er det noen som drikker Kir i disse dager? For noen år siden, så var det min favoritt aperitiff. Og den fantes i et utall varianter.
Felix Kir
Kir er rimelig populært i Frankrike som aperitiff. Opprinnelig var det en borgemester fra Dijon, Felix Kir (1876-1968), som oppfant den. Han var vel lei av sennep. Uansett, han pleide å servere den som aperitiff før måltider på rådhuset. Hans originaloppskrift besto av hvitvin fra Aligoté-druen fra Burgund og crème de cassis, solbærlikør.
Som sagt, det finnes et utall varianter. Her er noen.
Kir Royal lages med Champagne
Pétillant lages med musserende vin
Cardinal lages med rødvin i stedet for hvitvin
Kir Imperial lages med bringebærlikør i stedet for solbær, og med Champagne
Kir Normand lages med cider fra Normandie i stedet for vin
Kir Breton lages med cider fra Bretagne i stedet for vin
Cidre Royal lages med cider i stedet for vin, samt Calvados
Basisen i kir er veldig enkelt. Det blandes alltid 1-4. Det vil si, 1 cl crème de cassis og 4 cl hvitvin. Kir Royal er med champagne istedenfor hvitvin, For ølelskerne, har du varianten som heter Tarantino og da bruker man lyst øl, type pilsner, istedenfor vin. Jeg foretrekker litt is i glasset, jada, jeg vet det er som å banne i kirken, men jeg liker det uansett, og jeg synes det skal lages i Champagne glass. Altså tulipan glass.
Så nå er det bare å finne en varm krok med sol, lage en kir, uansett type, og tenke, snart er det sommer. God fredag til alle.
Hva kan man bruke ølflasker til, bortsett fra å pante dem?
Jo, man kan grille kylling på dem. Første gangen jeg så det, var i Danmark. Og jeg må innrømme, det så litt grotesk ut med en kylling som er stoppet opp på en flaske. Men, og det er det viktigste, det smake djevelsk godt, så dette er en oppskrift jeg har hatt gleden av å bruke mange ganger. Fordelen med metoden er at kyllingen blir helt utrolig saftig. Men, her er oppskriften på øl-kylling.
Til to personer behøver du følgende:
1 kylling på ca. 1,2 kg Gjerne en Stange Kylling.
2 fedd hvitløk
3 ts paprikapulver, søt
8 cl olivenolje.
1 ts salt
1 klype pepper
1 dl øl. Jeg vil helst ha bayerøl, men det går greit med en pils også. Flaska skal være 33 cl, for du skal bruke den igjen senere.
1 ts chilipulver
Så langt, så godt. Begynn med å vaske kyllingen om den er helt fersk. Og husk, tørk den godt. Hakk opp løken, press hvitløken og bland det med salt, pepper, paprikapulveret og chilien. Bruk ca. halvparten til å gni inn kyllingen med. Legg kyllingen til side. Åpne ølet og hell 1 dl i et litermål. Drikk resten. Du er jo nesten halvveis i forberedelsene så det er vel fortjent.
Vask ølflasken i kokhett vann. Da vil etiketten løsne etter en liten stund. Det er viktig at flasken blir helt ren. Når dette er gjort, har du resten av ”grønnsaksblandingen”, olivenolje og ølet ned i flasken. Sett flasken opp i bakdelen på kyllingen og still den inn i ovnen på en stekeplate. Still den gjerne i en ildfast form også, da fettet vil dryppe av kyllingen og ned i formen. Man slipper mye vask på den måten. Før du setter inn kyllingen, så husk å forvarme ovnen til 180C. Du behøver ca 50 minutter pr kg. Du behøver ikke å være bekymret for at flasken sprekker, da den varmes opp sakte.
Når kyllingen er klar, er den gylden, saftig og sprø med en nydelig smak av krydder og øl. Server den med en frisk salat, poteter eller pasta. Foretrekker du ris, er det selvfølgelig helt greit det å. Drikke er så klart øl. Og helst den samme typen øl du brukte til kyllingen. Så er det bare så si god appetitt.
Det oppleves litt underlig, at en av de større valgkampsakene så tidlig i valgkampen er å selge vin i butikk.
Temaene i valgkampen har stort sett vært luksusproblemer. Og ikke minst, vin i dagligvarebutikkene. FrP vil ha vinen i butikk, Høyre vil ha vinen i butikk der det ikke er vinmonopol. Venstre vil ha vin i butikken. Og KrF vil ikke ha alkohol i det store og hele og helt sikkert ikke i butikk.
Men, hva skjer når vinene kommer i butikken? Egentlig bare to ting. Et mye mindre utvalg og kvaliteten vil gå ned. Og ikke minst, kunnskapen om vin og mat vil bli betraktelig mye dårligere om vinmonopolet forsvinner. Så debatten er helt feilslått. Det er ikke vin i butikk som er viktig. Det er å få ned alkoholavgiften på øl og vin. Sette opp alkoholavgiften på brennevin. For det første, alkoholforbruket i Norge vil gå ned. Og da mener jeg ikke at folk vil drikke mindre, men sunnere. For det andre, grensehandelen vil minske betraktelig. For mye av det som trekker folk til Sverige og Finland, er billig øl og vin. Samt at det er greit å fylle opp handlevognen med andre saker i samme slengen.
For det tredje, det vil gagne miljøet. En dansk undersøkelse viser at ved å sette ned alkoholavgiften, så ville det føre til en betraktelig minskning av Co2 utslipp på minsket grensehandel. Opp til 33 prosent viser den samme undersøkelsen.
Så, debatten om vin i butikk, er egentlig bortkastet. Vinen blir ikke billigere, bare dårligere kvaliteter og mindre utvalg. Men, minsket alkoholavgift kommer aldri til å bli gjennomført. Det tørr ingen partier å gjennomføre.
En helt annen sak, at dette kommer så høyt opp på agendaen, er egentlig litt skremmende. Litt som brød og sirkus. Bare at dette er vin og løgner.
Fish and Chips. Finnes det noe mer engelsk enn det?
Fish and chips er kanskje ikke det sunneste som finnes, men, livet er altfor kort til ikke å være usunn i blant. Og etter min mening, en viktig ingrediens til engelske fotballkamper. En enkel oppskrift på fish and chips finner du her.
Til fire personer, behøver du følgende :
480 g hvetemel
3 ts bakepulver
½ ts salt
1,8 dl lagerøl
1,8 dl kaldt vann
olivenolje til fritering
1 kg poteter. (Helst den melete typen)
700 g torskefilet
Det er nå du skal sette på en cd med supporter sanger, åpne en øl og sette i gang.
Finn frem en stor bolle, ha mel, bakepulver og salt opp i, og bland det godt sammen. Nå til vitenskapen, lag en grop i midten av melblandingen og litt etter litt heller du i ølet og vannet. Pisk det godt til du har en fin og jevn røre. Legg over et håndkle og la det trekke i tjue minutter. I mellomtiden kan du jo drikke opp resten av ølet og høre på Joe Cocker, Mad dog and Englishmen.
Når de tjue minuttene er vel overstått, ølet lykkelige fortært, så er det på tide og ta frem en dyp kjele og fyll den opp ca en tredjedel med olivenolje. Jo, det går bra med annen olje også, men jeg foretrekker olivenolje. Varm den opp til ca 160 grader. For å være sikker på at det er ca 160 grader, så ha i en liten brødbit. I løpet av rundt regnet 30 sekunder, så er den brunet.
Mens oljen blir varm, så del poteten i rimelig store båter. Vil du fritere med skall på så, vask de godt og tørk de nøye. Vann og olje er en dårlig kombinasjon. Husk det, om olje mot formodning skulle ta fyr. Slukk aldri med vann men ha et lokk over til varmen er kvalt.
Uansett, del potetene i litt større båter. Friter de til de er mjuke. De er fortsatt ikke ferdige, så bekymre deg ikke om fargen. Nå det er gjort og du har lagt potetene på litt kjøkkenpapir så de får dryppe av, setter du opp varmen til 180 grader. Samme trikset som forrige gang, brødbiten i oljen, men denne gangen skal det bare ta femten sekunder.
Del fisken i åtte passe stykker. Tørk dem godt og dypp dem den ned i røra, rist dem og ha den første ned i oljen og fritter i tre-fire minutter. Det kommer litt an på hvor tykk røra er. Det viktigste er at fisken blir gyllen og sprø. Legg de på kjøkkenpapir og la de dryppe av.
Få opp varmen på oljen igjen til 180 grader. Ha i potetene i ca ett minutt eller til de er sprø og gyllene. La de dryppe av på kjøkkenpapiret. Så er det klart for servering og, det går helt greit å ha det på en tallerken og ikke i avispapir.
Drikke er øl. Lagerøl eller favoritt ølet ditt. Jeg vil nok ha en 1877 eller Bølja Blond.
Det er duket for valgkamp på en ny arena når de to vinene Løvebakkens rødgrønne og Løvebakkens blåblå nå lanseres på Vinmonopolet. Innholdet i de to flaskene er nøyaktig det samme – en Bordeaux 2010 med høy kvalitet – og vinene er de første i Norge med alkoholadvarsel på etiketten.
Noen måneder før det kommende stortingsvalget 9. september får politikerne på tinget sine egne viner – Løvebakkens rødgrønne og Løvebakkens blåblå – med andre ord, én til hvert regjeringsalternativ.
Første vin med alkoadvarsel
Det er ingen politiske budskap på etikettene, men det hindrer likevel ikke vinene fra å være revolusjonerende. Løvebakken-vinene er Norges første med alkoholadvarsler på baketiketten, og de lyder som følger:
”Vin er sterkt avhengighetsskapende og kan ved overdrevent inntak føre til alvorlige og permanente helseskader.”
”Viktige avgjørelser bør både i forkant og etterkant av stortingsvalget tas i edru tilstand.”
– Vi håper og tror at både myndigheter og forbrukere vil ønske dette tiltaket hjertelig velkommen. Det føles riktig at vi som norsk vinimportør setter fokus på at overdrevent inntak av alkohol kan ha negative konsekvenser, og at vi ikke bare snakker om de positive sidene ved det å nyte vin. Løvebakken-vinene var ideelle å starte med – i forbindelse med det kommende stortingsvalget i høst settes nå alkoholpolitiske spørsmål på agendaen, og hva passer vel bedre til å ha alkoholadvarsel på baketiketten enn et produkt som har det norske Stortinget på frontetiketten, sier Geir Eikeland, som er gründer og daglig leder i Excellars.
Kjær flaske med mange navn
Hvis du tar en nærmere titt på frontetiketten vil du se at det er lagt inn en rekke fornavn i bakgrunnen. Disse navnene er selvsagt ikke vilkårlige – navnene på Løvebakkens rødgrønne tilhører stortingsrepresentantene fra den rødgrønne fløyen, mens det tilsvarende er gjort på Løvebakkens blåblå.
På baketiketten av vinene er det også lagt inn en stripe med teksten ”Vinen under dette nivået representerer skatter og avgifter”, som er plassert nøyaktig der den er på grunnlag av presise utregninger. På Løvebakken-vinene tilsvarer 30 prosent av innholdet det som totalt går til alle ledd i prosessen som fører frem til at forbrukerne til slutt kan kjøpe vinen på sitt lokale Vinmonopol, som produsent, importør og logistikkvirksomhet, mens den norske stat sitter igjen med de resterende 70 prosentene.
– Dette har vi ikke gjort for å implisitt vise tilhørighet til eller ta avstand fra én av de to fløyene, selv om dette nivået kanskje kunne ha vært både lavere og høyere om den ene eller den andre hadde fått bestemme. Vi synes bare at det er interessant å tydeliggjøre hva som ligger i produsent- og importørleddet, og hvor stor den totale pengestrømmen til staten er, forteller Geir Eikeland.
Selv om vinene ikke har noe politisk budskap i seg selv håper Excellars at de vil bidra til å rette fokus mot det forestående stortingsvalget og viktigheten av at så mange som mulig bruker stemmeretten sin – uavhengig av hvilken fløy man velger å gi den til.
Eksepsjonell vin til eksepsjonell pris
Vinimportøren forventer også gode tilbakemeldinger på selve vinen. Innholdet i de to flaskene er helt identisk – men på ingen måte kjedelig. Her finner vi intet mindre enn en Bordeaux fra den allerede legendariske 2010-årgangen, som kanskje er den beste på flere tiår.
Vinen kommer fra Château Marquet la Paillerie, som ligger i den lille byen Blaye i Côtes de Bordeaux. Her er det mye sol og perfekt jordsmonn for vindyrking, og det har gjort distriktet kjent for å produsere viner med høy kvalitet og god verdi for pengene. Vekstsesongen i 2010 var ypperlig, og druene kunne høstes sunne og perfekt modne. Årgangen har derfor fått en svært god struktur med myke, modne tanniner og et fremragende lagringspotensiale.
– Det å selge en Bordeaux fra 2010-årgangen med en slik kvalitet til en pris på 129,90 kroner er rett og slett eksepsjonelt, helt uavhengig av hva som står på etiketten. Vinene er først og fremst et morsomt prosjekt, men det er selvsagt også viktig for oss å være ærlige og selge vin med høy kvalitet. Løvebakken-flaskene inneholder derfor en typeriktig og klassisk Bordeaux med god fylde og mye frukt – rett og slett en førsteklasses vin. Og selv om vinen bare har fått tre år på baken har den oppnådd god modenhet, og den drikker veldig godt allerede nå, sier Geir Eikeland i Excellars.
Perfekt til grillmat og politiske debatter
Løvebakken er en bløt, fyldig og fruktig vin med god struktur og mye smak. På farge er den rød med blåskjær, og vinen dufter og smaker av mørk moden frukt som solbær og plommer, med et hint av animalske toner. Tanninene er fine og modne, og vinen har en lang, rik og myk avslutning. Løvebakken passer som hånd i hanske til kraftig rødt kjøtt som okse, lam og vilt, ikke minst hvis det har vært en tur innom grillen, men den går også veldig fint til lettere kjøtt som svin eller kylling, samt til ostefatet.
Med sin myke og fruktige stil er Løvebakken også herlig å drikke uten mat, for eksempel i selskap av en interessant TV-debatt eller en heftig politisk diskusjon i lystige venners lag. Enkelte vil kanskje også hevde at den blåblå varianten har et snev av nye ideer og bedre løsninger, mens andre muligens vil føle at den rødgrønne har et lett preg av trygghet, rettferdighet og tradisjonelle verdier. Prøv selv – kanskje kjenner du noen helt andre nyanser?
Løvebakkens rødgrønne og Løvebakkens blåblå er begge tilgjengelige i Vinmonopolets bestillingsutvalg til en veiledende utsalgspris på 129,90 kroner.
Excellars kommer til å overvåke salget av de to vinene utover våren og sommeren, og vil følge opp med rapporter om hvilken av vinene som til enhver tid ligger an til å ”vinne valget”, både på landsbasis og landsdelsnivå, på nettstedet www.løvebakken.info. Blir det rødgrønn eller blåblå seier på Vinmonopolet? Du bestemmer!
Spesifikasjoner
Løvebakkens rødgrønne 2010
Drue: 90 % Merlot og 10 % Cabernet Sauvignon
Distrikt: Côtes de Bordeaux, Bordeaux, Frankrike
Alkoholinnhold: 14 %
Sukker: 0,3 g/l
Syre: 3,71 g/l
Volum: 0,75 l
Pris: 129,90 kroner
Vinmonopolnr.: 539301
Vecturanr.: 133757
Løvebakkens blåblå 2010
Drue: 90 % Merlot og 10 % Cabernet Sauvignon
Distrikt: Côtes de Bordeaux, Bordeaux, Frankrike
Alkoholinnhold: 14 %
Sukker: 0,3 g/l
Syre: 3,71 g/l
Volum: 0,75 l
Pris: 129,90 kroner
Vinmonopolnr.: 539201
Vecturanr.: 133755
Visste du at…
De to løvene som vokter rampene opp til inngangsplatået foran Stortinget ble hugget ut av en knivdrapsdømt fange som ventet på å bli henrettet i Akershus festning i 1866 – og som takk for arbeidet ble han seks år senere benådet av Regjeringen for ”fortjenester mot Norges nasjonalforsamling”
I 2012 innkasserte den norske stat 12,1 milliarder kroner i alkoholavgifter
Ifølge en undersøkelse fra 2011 utført av Actis er hele fire av fem nordmenn positive til alkoholadvarsler – selv om få er klar over at overdrevent inntak av alkohol kan føre til helseskader som hjertesykdommer og kreft (dette vet henholdsvis én av tre og én av fem)
Merlot er den vanligste blå druetypen i Bordeaux, og er basen i verdens dyreste vin – Château Petrus
Navnet Merlot antas å stamme fra det gamle franske ordet for ung svarttrost – sannsynligvis på grunn av druens svært mørke farge eller svarttrostens forkjærlighet for druer
Siden det er sol ute og vi er i mai, så tar vi et lite forskudd på presentasjonene av sommerens hvitvin i bag in box.
Det er tre toppviner som er verdt å plukke med seg. Dessverre er de alle i bestillingsutvalget og ikke basis. Alle vinene er glimrende koseviner selv om de selvfølgelig passer til mat også. Om jeg hadde spilt terning, ville alle disse vinene ha fått en sekser. Den første jeg vil foreslå, er
Fourrey Chablis
Burgund, Chablis. Frankrike.
Pris kr 520,- Varenr. 5916606
En virkelig kvalitets chablis. Selv om prisen på 520,- kroner kan virke litt drøy, så er de tre literne med kvalitets vin verdt pengene. Den har en fin duft av sitrus og epler. Smaken er fruktig, fin syre og en god, klassisk chablis, smak. En lang elegant ettersmak.
Ch. Bonnet 2011
Bordeaux, Frankrike.
Kr. 399,90 Varenr: 282506
Denne kommer fra den berømte hvitvins produsenten Andre Lurton. Kanskje Bordeaux beste sådan. Den har en strålgul farge. Duften er nydelig stikkelsbær og sitrus. Vinen oppleves fyldig og er veldig bra balansert. Fin syre. En veldig god ettersmak.
Den siste i rekka er fra Kloster Eberbach.
foto ukjent
Eberbach Rheingau Riesling
Rheingau, Tyskland
Kr. 379,90 Varenr. 487706
Dette er en klassisk riesling fra Kloster Eberbach. Med sin over 1000 årige erfaring med å dyrke riesling, kan de aldri riktig gå feil. Og denne er langt fra feil. Fargen er lys gul, duften er av sitrus og barndommens epler. Smaken har en fint balansert syre og sødme. En fin fruktsmak og en veldig behagelig ettersmak.
14 mai kommer Godt Drikke med en rad forslag til sommerens hvitviner
En av min barndoms favoritter, var når mamma lagde tyske potetpannekaker.
Det er egentlig en veldig enkel rett og etter min mening, helt utrolig godt. Det finnes mange forskjellige variasjoner. Noen med krydder og stekt flesk, andre som ligner mer på vår pannekaker der man bruker blåbærsyltetøy eller sukker.
Denne varianten her, er av den sistnevnte typen.
Det du behøver til fire personer, er:
1 kg poteter
1 løk
2 egg
1 ts salt
1 ss mel
olje til panna.
Som alltid, så begynner man med å skrelle poteter og løk før man river de veldig fint. Om du har en kjøkkenmaskin, kan du bruke den. Så har du i egg, salt og mel og blander det hele veldig godt. Det neste på programmet er å olje panna. Når den er passe varm, har du ca 10 cm store klikker med røre i. Stek de vakkert gyllene på begge sider og server dem med eplemos, syltetøy, sirup eller sukker. Fritt valg. Da dette var en av mine favoritter fra barndommen, skal det drikkes kald melk til.
Tysklands beste vingård kommer fra Oberhausen i vindistriktet Nahe.
Weingut Hermann Dönnhoff har eksistert i samme familie siden 1750. Gården er på 20 hektar og 80 prosent av druene er selvfølgelig riesling. De resterende 20 prosentene er fordelt mellom Pinot blanc og Pinot Gris.
Siden 1971 er det Helmut Dönnhoff som driver gården og er kjellermester. Mye av gårdens gode rykte, er på grunn av ham. Når vinguruer som Hugh Johnson sier om ham ”»fanatical commitment to quality, and a remarkable natural talent for winemaking» og Robert Parker utroper ham til ”Superstar”, ja da må det vel nesten ligge noe i det.
Helmuth Dönnhoff
Også den prestisjetunge franske restaurantguiden Gault Millau, har utropt ham et flertall ganger som årets vinprodusent.
Den største triumfen kom vel sist år, da han ble kåret som ”Seigneur de vin 2012” av ”Grand jury European.”
På Vinmonopolet finnes det bare noen få viner fra Dönnhoff. Den første er
DÖNNHOFF RIESLING TROCKEN 2011
Den har en fin, gulgrønn farge. Dufter av frukt og kanskje litt sitrus. Den har en veldig fint balansert syre, en nydelig fruktig smak. En god lang, ettersmak.
Vinen kan drikkes nå, men, jeg tror den kan lagres ennå noen år og utvikle se ennå mer. Prisen er overkommelige 114 kroner og er et veldig godt kjøp.
Jeg ville bruke den til fet fisk. En helt klar innertier der.
DÖNNHOFF RIESLING 2009
Denne har den samme fine gulgrønne fargen som den forrige rieslingen. En nydelige, fruktig duft, samt den lille duften av vinkjeller. Smaken føles fyldig, med en syre som er nesten perfekt balansert av restsødmen. En lang ettersmak med en anelse mineralsk smak?
Dette er også et kupp til 114 kroner. Og den skal drikkes nå. Synes den vil være fantastisk til sjømat og til sushi.
Vi bruker informasjonskapsler for å optimaliserte vårt web sted og våre tjenester.
Funksjonell Alltid aktiv
The technical storage or access is strictly necessary for the legitimate purpose of enabling the use of a specific service explicitly requested by the subscriber or user, or for the sole purpose of carrying out the transmission of a communication over an electronic communications network.
Preferanser
The technical storage or access is necessary for the legitimate purpose of storing preferences that are not requested by the subscriber or user.
Statistikk
The technical storage or access that is used exclusively for statistical purposes.The technical storage or access that is used exclusively for anonymous statistical purposes. Without a subpoena, voluntary compliance on the part of your Internet Service Provider, or additional records from a third party, information stored or retrieved for this purpose alone cannot usually be used to identify you.
Markedsføring
The technical storage or access is required to create user profiles to send advertising, or to track the user on a website or across several websites for similar marketing purposes.