17.mai, hornmusikk og bobler.

0

708Etter at oljealderen kom på syttitallet og jappetiden herjet på åttitallet, har en del av våre 17. Mai tradisjoner endret seg. Både på godt og ondt.

Der vi før var fornøyde med barnetog, hornmusikk, pølser og is, er det i dag festmiddager, galla og champagne. Og selvfølgelig fulle russ og tørste øl-struper, akkurat som før.

Om jeg skal være helt ærlig, så er ikke 17.mai den store dagen for meg. Kanskje for jeg har bodd for lenge i utlandet og for at jeg ikke er helt ”ekte” norsk. Men, jeg er veldig glad i musserende vin og øl. Så, i dag, litt om musserende vin til 17.mai.

Musserende vin, finner man i alle prisklasser og varianter. Fra de dyre champagnene til de smakfulle cremantene eller de søte proseccoene. Og hvorfor ikke en robust Cava eller en frisk sekt?

Champagne.

Jeg liker champagne. Men, som regel synes jeg de er overprist i forhold til hva man får. For det er ikke alltid pris og kvalitet henger sammen. For å begynne i den rimelige klassen fra Champagne, er jeg blitt anbefalt to som jeg ennå ikke har hatt gleden av å smake ennå. Jeg vil allikevel ta de med, da personen som beskriver dem, virker som en nykter person.

Front label Mansard_Carte blancheVi begynner med Mansard-familien som har laget Champagne i fire generasjoner, og har sin base midt i sentrum av Epernay. Mansard Brut er laget på 45 prosent Pinot Meunier, 30 prosent Chardonnay og 25 prosent Pinot Noir. Den dufter av ferskt bakverk, sitrus, epler og mineraler, og smaker av modne grønne epler, sitrus, mineraler og blomster.

Mansard Premier Cru består av 70 prosent Pinot Noir og 30 prosent Chardonnay. Den dufter av brøddeig, sitrus, epler og blomster, og på smak finner vi modne røde epler, sitrus, blomster og brød.

Du får Mansard Brut til kroner 239,90 mens Premier Cru-varianten koster bare 20 kroner mer – begge i Vinmonopolets bestillingsutvalg.

Det største aberet som jeg ser med champagne fra Mansard, er at etikettene ser ut som om de er tatt fra en saftflaske.

En av klassikerne i Champagne er huset Moët & Chandon. Og en av husene som ikke er overpriset, men verd pengene. Jeg har hatt gleden av å smake 2004 Moët & Chandon Grand Vintage, brut, til en pris på 460 kroner. Den har en fin gulgrønn farge, med små vakre bobler. En flott duft av sitrus, frukt og mineraler. Smaken er litt som duften, med en frisk frukt og sitrus med preg av mineraler og brøddeig. En nydelig, lang ettersmak.

Cremant.

Jeg er en hund etter cremant. Både de fra Alsace og fra Burgund. Ofte får man veldig mye igjen for pengene og det er sletts ikke imagessjelden de kan konkurrere ut slektningene fra Champagne på både pris og kvalitet. En av de jeg er svak for, er Delane Crémant de Bourgogne Blanc de Noirs, til 150 kroner. Den har en vaker strågul farge med en nydelig duft av sitrus og epler. Smaken er herlig fruktig med fine små bobler. Et virkelig godt kjøp.

Fra Alsace velger jeg meg Lucien Albrecht Crémant d`Alsace Brut til 159,- kroner.  Med sin gyllene farge og friske duft av frukt og eng, er den en klar nytelse allerede når man åpner flasken. Smaken er litt som duften, frisk, fruktig og veldig godt balansert. Også et veldig bra kjøp.

Prosecco.

Prosecco er ikke helt ”my cup of tea”. Kanskje for jeg har smakt for mye dårlig prosecco. Men, visst, det finnes unntak. Den jeg smakte sist, var Albino Armani Prosecco til 130 kroner. Grunnen til at jeg smakte den, er at jeg er litt av en snobb og likte navnet. Fargen på vinen er blekt gyllen mot et svakt grønnskjær. Duften er litt som barndommens vinterepler . Smaken har en flott sødme, selv om jeg nok vil mene den kanskje er mer halvtørr. Kanskje på grunn av den friske syren? Ettersmaken føles elegant, men litt kort.

I morgen vil vi fortsette med cava og en del sprudlende riesling sekt. Unknown

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.