Alkoholkampanje på skotsk.

Av

-

31. januar 2013

Det er ikke bare i Norge at myndigheten kjemper mot alkoholens farer.

Også i Whiskyens hjemland, Skottland, har myndighetene dratt i gang en kampanje de kaller ”Drop a Glass Size”. Istedenfor å advare mot leverskader og avhengighet, så spiller de på forfengelighet.

Nylig så lanserte de en app som viser hvordan høyt vinkonsum påvirker utseende ditt.

Du speiler deg ”Drinking Mirror” , fyller i antall glass du drikker i uken, og vips, så ser du hvordan du ser ut om ti år. Med dype rynker, røde kinn og hengende mage. Lurer på om denne kampanjen fungerer bedre enn den norske.

En whisky til 23400 Euro.

Av

Vidar Pedersen

-

30. januar 2013

-I fem tiår har jeg tilbrakt sammen med fat 5576 på destilleriet Balvenie, forteller Malt Master David Stewart.

-Og siden produksjonen av singel malt er både kunst, alkymi og en eksakt vitenskap skaper det samspillet frem noe helt unikt.

Det er derfor jeg har drømmejobben og ikke nok med det, jeg har det enorme privilegiet å få smake noen av verdens beste whisky. Men det å kunne smake etter et halvt århundre det beste som noen sinne er produsert av whisky, det er fullstendig umulig å beskrive.

David Stewart er kjent for sin ydmyket og har viet hele sitt liv til å produsere singel malt. I femti år, har han perfeksjonert sitt håndverk og i dag er han en av verdens mest anerkjente ekspert på whisky.

Han startet sin karriere på Balvenie Distillery i 1962. Og etter tolv års læretid, ble han utnevnt til Malt Master.

Og nøyaktig på dagen, 50 år etter at David Stewart fikk inn gjennom døren på destilleriet som sytten år gammel lærling, presenterer han Balvenie Fifty fra akkurat fat nr. 5576. En eksklusiv whisky som det kun ekisterer 88 flasker av, til den nette pris av € 23.400 pr flaske.

Balvenie Fifty ble modnet noe så i en nå sjeldent, iallfall når det handler om whisky, Oxhoft-Fass som det tidligere var modnet sherry i. Og fra 1962 og fram til den ble tappet på flasker i 2012, har den modnet sakte og blitt et helt enestående destillat. I følge ekspertene så er det en singel malt verden knapt har sett tidligere. I følge ekspertene som smakte whiskyen i Wien sist weekend, så har den ”usedvanlig lang modningen skapt en fantastisk floral, fruktig whisky av fløyelsaktig sødme med en balansert kombinasjon av søt sitrus og milde hint av honning, krydder og eik smak.”.

Balvenie Fifty blir solgt i en munnblåst flaske. Jeg kan ikke si om Balvenie Fifty blir solgt på Vinmonopolet, men jeg kunne ikke finne den på lista deres.

Litt nytt fra øl og vinverden

Av

Vidar Pedersen

-

30. januar 2013

Den 3 november, lanserte bryggeriet Ægir sin første akevitt på Vinmonopolet. Det ble 400 flasker i bestillingsutvalget.

Flasker som nå er en saga blott. Hadde ellers vært morsomt å smakt kornakevitten til Ægir. Men, det kommer vel flere.

Vinbloggerne i Europa

For en stund siden fortalte vi at vinbloggerne i Europa har hatt konferanse i Tyrkia. Her rettet noen engelske vinbloggere og journalister en skarp kritikk mot en del av bloggerene, da de mener de tar seg selv altfor høytidelig. Nå henger den danske vinjournalisten Jacqueline Jensen seg på. Hun har i følge den danske Vinavisen fulgt nøye med på hva Europas bloggere skriver og kommet frem til at de ikke er å stole på. De kan være kjøpt og betalt av vinbransjen. Bortsett fra de danske da, for der kjenner hun personlig alle sammen. Ikke dårlig sagt av den forhenværende presidenten i Federation Internationale des Journalistes et Ecrivains des Vins et Spiritueux. For øvrig minner uttalelsen meg litt om norske sportsjournalister og doping av norske idrettsstjerner.

Kritikk.

Ellers… jeg har fått kritikk over anmeldelsen av Mack Juleøl kl D. Jeg ga den en femmer på terningen. Noe jeg står inne for, men den fikk relativt dårlig med poeng fra det eminente smakspanelet til Godt Drikke. Ennå en gang viser det at alle anmeldelser er subjektive. Basert på den som leser, ser eller smakers, egne preferanser. Som dere ser, så tok jeg ikke med hører, da jeg mener musikkjournalister ikke eier smak.

Så, en riktig fin mandag til alle.

For de som ikke følger oss på facebook ; https://www.facebook.com/GodtDrikke

og som ikke følger Ludwig Mack Brygghus; https://www.facebook.com/ludwigmackbrygghus

eller de som ennå ikke har funnet Ægir : https://www.facebook.com/pages/Ægir-Bryggeri/132619153452123

Spar penger på Systembolaget.

Av

Vidar Pedersen

-

30. januar 2013

Det å handle øl i Sverige, er ikke bare bare. Dels er det bare lov å selge øl i butikkene med en alkoholprosent på 3,5. Noe som daværende statsminister Gunnar Sträng, døpte ”folköl”. Dels er det begrenset hvor mye du får ta med deg hjem.

På grunn av den lave alkoholprosenten i Sverige, så har det vært begrenset hvor mye eksperimentering det har vært på svenske bryggerier. Det har liksom vært nok med ”en stor stärk”. Men nå skjer det saker og ting i Sverige også. De siste ti årene har det kommet et 30 tall nye småbryggerier og mikrobryggerier, som utfordrer gigantene i svensk bryggeri virksomhet. Også det svenske Systembolaget merker interessen for øl. Noe som merkes på det mer ”eksklusive” øl sortimentet, der salget går rett til værs Ikke det at Systembolaget selger mer øl enn før, men det er som sagt, den mer spesielle ølen som selger. I år har Systembolaget lansert mer enn 180 ølsorter i segmentet spesialøl. Og da er juleølet ikke tatt med- noe som inntil i oktober i år, ga et salg på ca 370.000 liter. Sammenlignet med samme tid i 2006, hvor salget var på knappe 1000 liter.

Men, hva betyr det for oss harryhandlere?

De fleste av øltypene man får på Vinmonopolet, kan man nå få på Stystembolaget også. Og det er ikke tvil om at du kan spare penger med en snartur over grensa. Ofte koster ølet på Systembolaget, halvdelen i forhold til Norge. For eksempel koster en Corsendonk Christmas Ale 75 cl, ca 66 kroner i Sverige mot 167,75 i Norge. Eller en Leffe Blond til 15 kroner mot 65 kroner her hjemme.

Så det er store penger å tjene på en aldri så liten harrytur.

Du kan ta med deg 5 liter øl tollfritt inn i Norge. Om du kjører innom tollen, så kan du ta med deg hele deg 27 liter, altså 81 flasker sterkøl. Da må du betale KR 540 i toll (20 kr literen) eller ca 7 kroner pr flaske. Med andre ord, om du tar med deg 81 flasker Leffe, så koster de deg med toll, 22 kroner flaska. Totalen blir da 1782 kroner. Sammenlignet med Vinmonopolets 3393 kroner, sparer man en god slant for noe godt. Og det er jo alltid hyggelig med en tur til borderfolket .

Kilde for tallene er klikk.no

Ost og Øl.

Av

Vidar Pedersen

-

30. januar 2013

Som den ekte lillestrømling jeg er, visste jeg i min grønne ungdom, at skulle det være fint og litt imponerende, så var det ost og rødvin som gjaldt.

Og ost var alt fra brunost til.. til brie. Rødvinen var alt som var rødt på flaske. Og skulle man imponere riktig, så pyntet man med druer og litt selleri. For all del, glem ikke kjeksen. Med denne verdifulle viden i bagasjen, dro jeg ut i en verden som bare ventet på å erobres. Men, jeg kom ikke lenger enn til Rheingau, der en vingreve slo min kunnskap om ost og vin i grus. Det var hvitvin og ost det skulle være. Først og fremst for at rieslingviner har eksakt samme syre som de fleste oster. Og det ga et riktig kick når jeg smakte det første gangen. Hvordan vinen og osten forsterket hverandre og førte en ett skritt nærmere himmelen. Så nå følte jeg meg riktig internasjonal med mine store kunnskaper om ost og vin. Helt til det slo meg… Hva med øl og ost. Og plutselig hang ikke verden lenger på greip. Kan man drikke hva søren man vil til ost? Tja… vann er også helt okei.

Men tilbake til ost og øl. Mange oster har en salt og litt bitter grunnsmak. Så øl kan være et mye tryggere valg enn vin. Man

skal bare ta hensyn til noen små grunnleggende regler. Fete oster, tåler mye alkohol og bitterhet. Til muggoster og intense oster bør ikke ølet være for bittert. Det samme med oster med nøtter som heller ikke bærer svært bitre øl.

Så harde, litt milde oster som Jarlsberg også videre, passer en øltype som Mack Gulløl eller Frydenlund Bayer.

Til oster som brie eller kremoster ville jeg også valgt en bayerøl, eller hvorfor ikke Mack Juleøl?

Så har vi de modne ostene. Camembert, Brie eller annen ost av geitemelk. Tror det helt rette her er en øl med maltpreg. En IPA, porter, bokkøl eller sterk juleøl.

Til muggoster som Gorgonzola eller Stilton er det bare de tyngre ølene det handler om. Bokkøl, Mack Gull, bayer eller porter.

Så, nå er man dekket inn til ostebordene… rødt, hvitt eller øl. Det viktigste med det samme er at man er venner rundt et bord og den gode samtalen.

Øl-smuglingen øker.

Av

Vidar Pedersen

-

30. januar 2013

I følge TV2, blir flere og flere tatt for smugling av øl. I fjor satte Tollvesnet ny rekord med over firhundretusen beslaglagte liter. Noe som tilsvarer 2200 halvliter bokser med øl hver dag.

Dette er en økning på 150.000 liter siden 2010.

Svinesund tar flest

At ølsmugling er en populær sport, bekrefter kontorsjef for Region Øst-Norge, Wencke Fredriksen. Hun kan fortelle at bare i deres region, ble det beslaglagt over 165.000 liter. Og det er ikke små beslag de gjør, i følge Fredriksen. Det er fra 500 liter og oppover.

Norsk øl-salg synker.

Samtidig som smuglingen øker, synker salget av butikkøl i Norge.

– Grensehandelen og smuglingen av øl har aldri vært større, så forbruket er nok ganske uendret totalt sett, sier direktør Petter Nome i Bryggeri- og drikkevareforeningen.

Som Godt Drikke har skrevet tidligere, er det en viss nedgang i brussalget også, men nedgangen er størst for sukkerholdig brus.

-Det er ikke bare smuglerne som skader bryggeribransjen. Svenskehandel tapper også omsetningen, sier Petter Nome.

Når det gjelder øl går totalsalget noe ned, bekrefter ferske tall fra Bryggeri- og drikkevareforeningen.

Slovenia, vinland gjennom femtusen år.

Av

Vidar Pedersen

-

30. januar 2013

Slovensk vin: En skjult perle i Europa

Slovenia er kanskje ikke det første landet man tenker på når det gjelder vin, men denne lille nasjonen har en rik vinhistorie som strekker seg tusenvis av år tilbake. Faktisk dyrket slovenerne vin lenge før romerne begynte å spre vinkulturen i Europa.

Med over 40 000 vinprodusenter fordelt på mer enn 25 000 hektar vinmarker, har Slovenia en variert vinproduksjon. Landet er spesielt kjent for sine hvitviner, som utgjør hele 75 % av den totale produksjonen. De viktigste vinregionene er:

Podravje – Kjent for elegante og aromatiske hvitviner.
Posavje – Hjem til både røde og hvite viner, inkludert Cviček, en unik lett rødvin.
Primorska – Inspirert av italiensk vintradisjon, med kraftige oransjeviner og fyldige rødviner.

I nyere tid har naturvin og amforalagring blitt stadig mer populært i Slovenia, mye takket være produsenter som Movia og Josko Gravner. Disse vinene har høstet toppkarakterer i internasjonale vinmagasiner, og er blant annet omtalt i New York Times.

Selv om slovenerne drikker mesteparten av vinen selv, eksporteres stadig mer til land som USA, Tyskland og Italia. Kanskje er det på tide at flere nordmenn oppdager Slovenias unike viner?

En større artikkel om slovenske og østeuropeiske viner, vil komme i søndagsutgaven av Godt Drikke.

Hva er et mikrobryggeri?

Av

Vidar Pedersen

-

29. januar 2013

I disse dager popper det opp mikrobryggerier som paddehatter i vårt langstrakte land. Men hva er egentlig et mikrobryggeri?

I og for seg ligger det litt i navnet, fra det greske mikro som betyr liten, altså, et lite bryggeri. Greit nok. Et mikrobryggeri er altså et bryggeri, som ved brygningen anvender håndverksmessige tradisjoner basert på den klassiske bryggeritradisjonen. Men, når er det ikke lenger et mikrobryggeri, men et lite bryggeri? Jeg har ikke kjennskap til noen norske definisjoner, men i mikrobryggerienes opprinnelses land, USA, defineres mikrobryggeri som et bryggeri som produserer under 1.760.000 liter øl pr. år. Det betyr at flere av de bryggeriene som vi kaller mikrobryggeri, så som Nøgene Ø, ikke er det, men små bryggerier. Ikke for at det egentlig gjør noe, da vi behøver mange små lokale bryggerier i dette landet og et stort variasjons tilbud.

Historien bak mikrobryggerier.

At det finnes mikrobryggerier, kan vi takke den amerikanske ekspresidenten Jimmy Carter for, som i 1979 fjernet forbudet mot hjemmebrygging. Det var derfor de første mikrobryggeriene så dagens lys. På midten av 1980-tallet var det drøyt ti mikrobryggerier i USA, og i dag er det over 2000 små og store aktører i markedet. Trenden spredde seg til Storbritannia. På 1990-tallet hadde mange entusiaster og tilhengere av godt øl, sett seg lei på at stadig flere lokale bryggerier ble lagt ned eller kjøpt opp. Så for å kunne bevare landets rike ølkultur. begynte de å brygge selv. Ideen om å selv å brygge småskala håndtverksøl, spredte seg raskt, og i dag finner vi slike bryggerier over hele verden.

Mikrobryggeriene satser i stor grad på overgjæret øl, som pale ale, porter, steamer, india pale ale (IPA), stout og hefeweizen. Ofte brygger de også et eget lagerøl, husets pilsner. Det brygges i små mengder, gjerne 700–900 liter om gangen. Med andre ord mikroskopiske volum sammenlignet med de store industrielle bryggeriene. Til gjengjeld leverer

de ofte varer av høy kvalitet.

Også i Norge har vi latt oss inspirere av småskalabrygging og den nye amerikanske stilen som representere mer av alt. Først ut var Nøgne Ø i Grimstad, Haandbryggeriet i Drammen og Lillehammer Bryggeri. Alle med stor suksess med sine mange gode brygg.

Fra en veldig liten bryggerinæring, dominert av 6-8 store industrielle aktører gjennom de siste tiårene, har vi nå passert over 80 små og store bryggerier i Norge.

Også de store bryggeriene har begynt å satse på mikrobryggerier. Det siste skuddet på stammen, er det Mack bryggerier som står for, med Ludwig Mack Brygghus. Etter at Mack flyttet til Nordkjosbotten, så etablerte de Tromsøs nye bryggeri. Brygghuset inneholder den gode gamle Ølhallen, den nyetablerte ølbutikken Kjeller 5 og ikke minst kjernen i det hele, Macks eget mikrobryggeri. I dag består dette mikroanlegget av fem tanker som hver rommer 1000 liter, pluss et par åpne bryggekar. Etter hvert som ting kommer på plass er det meningen å utvide kapasiteten ved mikrobryggeriet.

Så selv om ølforbruket i verden går ned, så ser det lyst ut for ølelskere i Norge, med flere og flere typer øl og bedre og bedre kvaliteter.

Norsk malt til norsk øl

Av

Vidar Pedersen

-

29. januar 2013

EN GLADNYHET FOR NORSKE ØLBRYGGERE – SATSER PÅ LOKALE RÅVARER

Med den økende veksten av mikrobryggerier i Norge, øker også forskningen på ølbrygging. Nå satses det på norske råvarer i større grad. Ifølge Norsk Landbruk har Bioforsk, i samarbeid med flere mikrobryggerier, lansert forskningsprosjektet «Smaken av norsk øl». Målet er å utforske hvordan gamle norske kornsorter, kombinert med lokal humle og urter, kan gi unike smaksopplevelser.

Ragnar Eltun, forsknings- og avdelingsleder ved Bioforsk Øst Løken i Valdres, påpeker at interessen for øl med lokal identitet og historie er økende. Som et ledd i satsingen bygges det nå et malteri ved forskningsstasjonen i Valdres, i samarbeid med Valdres Gardsbryggeri. Kapasiteten blir 300 kilo per malting, og råvarene skal brukes i prøvebrygging hos deltakende bryggerier.

I dag importerer de fleste norske bryggerier malt fra Storbritannia, Tyskland og Danmark, men dette prosjektet kan bane vei for mer bruk av norsk malt i fremtidens ølproduksjon.

Pinnekjøtt og stappe.

Av

Vidar Pedersen

-

29. januar 2013

Hver tredje nordmann har brukt øl i maten, viser en undersøkelse fra MMI.

Og hvorfor ikke. Norsk mat og norsk øl har gått hånd i hånd i flere tusen år. Og norsk øl har mange forskjellige smaksingredienser så derfor skal det kunne fungere veldig bra til marinering, sauser, bakverk og meget mer.

En grei grunnregel er at lyst øl passer til lyst kjøtt som kylling og svin, mens mørkt øl passer til mørkt kjøtt som okse og vilt. Det neste man skal tenke på, er at ølet ikke skal overdøve smaken av råvarene du bruker. Det samme er det om du bruker vin til matlagning.

Nå i disse førjulstider, kan det jo være morsomt å prøve pinnekjøtt dampet i juleøl. Her i nord, er det Mack sitt juleøl som gjelder. Andre steder kan man ta juleølet fra det lokale bryggeriet.

Sånn gjør du.

Pinnekjøtt dampet med juleøl og kålrotstappe.

4 porsjoner, (1,5 time + 12 timer ventetid og aller helst to dager)

1 kg pinnekjøtt, lagt i bløt over natten)

Bjørkepinner

Ca 1 ltr Mack-juleøl (eller annen god juleøl)

1 kvast rosmarin

400 g kålrot

400 g potet

2 ss smør

Salt og nykvernet sort pepper

Legg pinnekjøttet i rikelig med kaldt vann. Det bør ligge i minst 12 timer, aller helst to dager. Det er bedre å tilsette noe salt mot slutten, enn at det er for salt! Dette krever meget vin eller øl, da det er lang ventetid og noe skal man jo fordrive ventetiden med. Når den salige ventetid er over, så legg bjørkepinner eller rist i bunnen av en vid kjele. Ha i kvasten med rosmarin. Stable pinnekjøttet på kryss og tvers (slik at dampen kommer lett til overalt). Hell i øl til det dekker pinnene. Legg på aluminiumsfolie og sett kjelen på platen. Hell på mer øl underveis slik at det ikke damper tørt. Kjøttet er ferdig når det løsner lett fra beinet.

Kålrotstappa er like enkel å lage som pinnekjøttet. Skrell kålrot og potet. Kok helt møre i vann. Sil av vannet og kok noe videre, slik at vannet fordamper. Mos stappa med en sleiv eller stavmikser. Smak til med smør, salt og pepper.