Hjem Blogg Side 627

Beste hvitvinen noen sinne.

Av
Vidar Pedersen
-

UnknownDet er mottatt noe kritikk for ikke å ha omtalt vin fra Georg Bruer i forbindelse med at vi følger vingården måned for måned. Helt berettiget synes nå jeg.  Derfor blir feilen rettet opp her.

Den første vinen vi smakte var Berg Schlossberg Auslese Goldkapsel 2010

Georg Breuer

Rheingau, Tyskland

Kroner 499,90, 375 ml. Er i bestillingsutvalget.

2010 årgangen er den beste årgangen for Riesling i moderne tid. Om det har vært en bedre årgang noensinne, vites ikke, men det må ha vært veldig lenge siden i såfall. Georg Breuers auslese er et klassisk eksempel på hvordan man kan få ut maksimalt av et potensiale- Når man åpner flaske, heller noen dråper i glasset fylles rommet av en duft av fersken, honning og sitrusfrukter. Når man får samlet seg av denne fantastiske duftopplevelse og smaker på vinen så opplever man en konsentrasjon av smak og renhet av syre og sødme. Og smaken bevares i munnen lenge, lenge. Dette er den absolutt beste auslesen jeg noen sinne har smakt. Den kan nytes nå eller spares til tippoldebarnas bryllup. Om man fortsatt gifter seg om så mange år.

Og så en Berg Schlossberg 2010

Georg Breuer

Rheingau, Tyskland

Kroner 478,- bestilling

En nydelig duft av riesling og sitrusfrukter. Nydelig frukt og konsentrasjon på smak med en evig lang utgang. Syre er altfor voldsom nå, men den vil bli mer integrert med tiden. Synes ikke vinen skal drikkes nå, men spares til 2016- 2017 og til langt ut på 2030 tallet.

Lørdag og søndag, kommer anmeldelse på  Rauenthal Nonnenberg 2010 og Berg Roseneck samt en spätburgunder jeg er veldig 0502spent på.

Kinesisk vinproduksjon er snart større enn både Chile og Australia.

Av
Vidar Pedersen
-

I løpet av de neste tre årene, vil den kinesiske vinproduksjonen være større enn både den chilenske og Australias.

9846_1I følge Robert Beynat, sjef for Vinexpo, er det en revolusjon på gang. Ikke nok med at rike kinesere kjøper opp hele årganger fra Bordeaux og Burgund, så handler de vilt av vinslott og gårder i sør Frankrike, også.  Samtidig med dette, har landet sklidd opp som en veritabel vinproduksjon nasjon i følge Just Drinks. Det er ingen som riktig som vet hvor mange hektar det dyrkes Unknownvindruer på, men at det er mye, er alle ekspertene enige om.  I en nylig  sluppet rapport fra Vinexpo, vises det til at Kina pr i dag, er den åttende største nasjon i antall liter produsert vin. Samme rapporten, spår at Kina vil gå forbi både Chile og Australia i løpet av tre år. Det vises også til at vinforbruket i  Kina har økt med 140 prosent i årene 2007 – 2011.

Hva rapporten ikke sier noe om, er kvaliteten på den kinesiske vinen.

Appelsin-ostekake

Av
Vidar Pedersen
-

Som det kanskje har gått frem fra mye annet jeg skriver, så elsker jeg dessert.

For øvrig synes det vel også på kroppsformen. Uansett, her er oppskriften på en appelsinostekake. Egentlig stammer oppskriften fra den berømte kokken Michel Rough som er chef på den trestjerners restauranten Waterside.  Engang da jeg lurte på om det ikke fantes en enklere variant, så han temmelig oppgitt ut. Her er iallfall min variant.

Det du behøver, er følgende:

Søt mørdeig:

Her kan du kjøpe en ferdig, men erfaringen tilsier at den du lager selv, blir best.

  • 250 g hvetemel
  • 200 g smør, romtemperert
  • 100 g melis
  • klype salt
  • 2 eggeguler

Glasur

  • 6 ts appelsinmarmeladeimages
  • litt revent appelsinskall

Appelsinostekake

  • 280 g mørdeig
  • 4 appelsiner
  • 350 g kremost. Den fra Philadelphia eller Tine, nøytrale, går bra.
  • 350 g Quark. Fåes i de fleste supermarkeder for tiden.
  • 150 g rømme
  • 4 egg

Så til saken. Vi begynner med mørdeigen om du ikke kjøper den ferdig. Hell mele ut på benken, lag en grop i midten. Ha i en liten klype salt, smør og melis i midten. Bland det med fingertuppene. Så har du i eggeguler og jobber melet inn i blandingen til du har en fin, fast deig. Det er viktig at du knar deigen til den blir helt blank og glatt. Pakk den inn i plastfolie og legg den i kjøleskapet. Du skal nå ha ca 650 g deig.

Har du en rund paiform, er det glimrende. Den skal være ca 20 cm i diameter og 4 cm høy. Ellers går det veldig bra med en rund kakeform også. Smør den inn og rull ut deigen og kavle den ut, så den er ca 3-4 mm tykk. Legg den i formen, dekk den med bakepapir og still den en 20-25 minutter i kjøleskapet.

Når deigen er kald, setter du den inn i oven på 170 grader og baker den i 30 minutter. Husk at papiret skal ligge på. Etter 30 minutter, fjerner du papiret og steker det fem minutter til. Så kan du sette den til side og la den kjøle av. Sett ovnen på 140 grader, du skal snart bruke den igjen.

Nå skal vi gjøre i stand fyllet, så å si. Jeg for min del, liker å ta et glass vin akkurat her. En slags premie for at jeg har klart å komme så langt. Uansett, nå river du appelsinskallet så det blir fine tråder. Bruk bare det ytterste skallet og ikke noe av det hvite. Resten av appelsinen presser du og siler den. Så blander du kremosten, Quark, rømme og sukker godt sammen. Pisk eggene så de blir luftige og skummete. Nesten eggedosis uten sukker. Bland den utrolig forsiktig ned i ”ostekremen”.  Juicen du fikk fra Unknownappelsinene, blander du nå nedi og røre kremen til den blir helt fast.

Hell ostekremen over hele kakebunnen. Sett den inn i ovnen og la den bake ca 1 ½ time. Du kan stikke kaken for å sjekke om den er ferdig. Det får ikke sitte noe som helst ostekrem på kakepinnen du stikker med.

Sett kaken til side til den skal serveres. Da legger du på appelsinmarmeladen sammen med appelsinskallet du har revet.

Og da er vidundret ferdig. Skjær den opp med en veldig skarp kniv, så herligheten ikke blir most utover. En perfekt dessert en onsdag eller lørdag eller når det nå en gang måtte passe.

Tykjen slippes løs

Av
Vidar Pedersen
-

Kinn fester med fanden sjøl, og jubilerer med en djevel av en barley wine.

I går ble batch nummer 401 brygget i Florø, en begivenhet Lothe og guttene ikke klarer å forbigå i stillhet.

”Eh ja… Meningen var vel at dette skulle være vårt firehundrede brygg, men det passet ikke helt med timeplanen, så da blir det nummer 401 i stedet,” sier Espen Lothe.

Espen Lothe og Kinn har 400 brygg bak seg.

Djevelens drikk: Jubileumsbatcher er relativt vanlige hos håndverksbryggerier. Kinn markerte i sin tid sitt brygg nummer hundre med Svartekunst, en fabelaktig øl av typen imperial stout. Også Nøgne Ø har markert sine milepælsbrygg med heftige øl. Øl som #100 og #500 er i dag en del av standardsortimentet til Grimstad-bryggeriet.

Som vanlig er navnet på ølet fra Kinn i Norgestoppen. Tykjen er ingen ringere enn fanden sjøl, noe som gir oss forventninger om at vi har noe farlig godt i vente. Å lefle med mørkets krefter når man finner navn på ølene sine er ikke nytt, heller ikke for Kinn Bryggeri. På repertoaret sitt har de allerede Svartekunst og Bøvelen (en sammenstilling av ordene bøddel og djevel).

«I Florø bruker vi ordet bøvelen om faen sjøl,» sier Espen Lothe, «eller i betydningen ‘det gikk til bøvels’ som er det samme som at noe har gått til helvete.»

(På Kinns Facebook-sider opererer de forresten med navnet Ivar Aasen Byggvin, så det endelige navnevalget er nok ikke foretatt ennå.)

Mer godt i vente fra Kinn! I dag brygges byggvinen Tykjen.

Tykjen er egentlig ingen ny øl, men en finjustert remake av ølen Espen Lothe vant NM i hjemmebrygging med i 2006. Selv om ølen nettopp er brygget, er det ikke godt å si når Tykjen slippes løs på markedet. En barley wine har godt av å få litt tid på baken først, og Kinn kommer til å lagre denne lenge før de deler den med allmennheten.

Kinn har ennå ikke bestemt seg for om ølet skal flaskes eller bare hives på fat. Spennende å smake blir det uansett, om det blir på bar eller etter å ha tatt med seg en flaske hjem fra polet.

Masse gratulasjoner til Kinn for brygg nummer 401!

—

Artikkelforfatteren står bak ølbloggen godtiglasset – en blogg om øl.

En haandbrygget og to flygende hunder.

Av
Vidar Pedersen
-

images-2De evige utsagnene om at man ikke drikker ”butikkøl,” da det ikke er riktig øl, begynner jeg å bli lei av.

Øl handler ikke om  alkohol, men smak og opplevelse. Det er riktig at alkohol er smaksbærer. Det er blitt et vinens dilemma, med høyre og høyre alkoholinnhold. Og på et eller annet tidspunkt blir smaksbæreren det dominerende istedenfor smak og opplevelse.  Noe av det samme begynner vi å oppleve med øl. Og ikke en kjeft skal fortelle meg at Armageddon med 63 prosent alkohol smaker bedre enn hvilken som helst pilsner.
For å komme tilbake til det såkalte ”butikkølet”, så kommer det tre veldig bra forslag av typen her.
Det første er fra Drammen. Brygget på Haandbryggeriet. Vil du lese mer om bryggeriet, klikk på denne lenken.
Den ølen jeg hadde gleden av å plukke opp på Kjeller 5, var Pale Ale.  En av de første klasse D ølene som Haandbryggeriet Unknownbrygget.  Pale Ale er klassisk engelsk øl. Brygget på engelsk malt og en lett grumset og gyllen farge med tendenser mot det røde. Det har et fantastisk skum. Smaken er en smule fruktig med en bitterhet som passer min gane glimrende. En øl i toppen av skalaen.
De neste to ølene jeg fant på Kjeller 5, var fra det amerikanske Flying Dog Brewery. Og ølene deres har ikke mye ”Bud” over seg. Dette komplett vanvittige bryggeriet ble startet i Aspen Colorado som et pub bryggeri. Ikke så veldig lenge etter, flyttet bryggeriet til Fredrick , Maryland. Og med god grunn fikk de veldig fort et godt rykte. I dag produserer de 100.000 fat, uten at det har forandret ideen bak bryggeriet særlig mye.
Unknown-1Det første ølet fra Flying Dog In Heat Wheat Hefeweizen, er veldig tysk i dufte, fin, gyllene farge som det forrige ølet tenderer mot det røde. Skummet er flott og det har en rund, behagelig smak. Ettersmaken er middels lang. Eneste problemet med dette ølet, er at det er veldig lett å drikke… og da går man fort tom.
Det neste er en lager, en Under Dog, Atlantic Lager.
Ølet er en fin duft. Litt sitrus. Smaken er mild og behagelig og passer utrolig bra til den gyllene fargen. Skummet er høyt og hvitt. Allikevel, så havner den litt mitt på treet.  Det er først og fremst prisen som trekker den ned. For det finnes norsk pilsner som holder en tilsvarende kvalitet til en billigere penge. Men det er ingen som kan konkurrere  med designet på Flying Dog sine etiketter. De er så stygge at jeg bare kan elske dem.Unknown-2

 

Februar hos Georg Breuer.

Av
Vidar Pedersen
-

UnknownSom  jeg fortalte i januar, får vi følge vingården Georg Breuer igjennom et helt år.

Siden sist vi skrev om dem, har de nå nesten blitt ferdige med beskjæringen av vinstokkene. Bare i de bratte bakkene i Rüdesheim Berg Sloßberg står det igjen og toppe.

I vinkjelleren bobler det fortsatt  bitte litt i to fat. Og de får den tiden de trenger. Trøsten er at 98 prosent av fatene er ferdige.

Theresa Breuer
Theresa Breuer

Også den første prøveblandingen av Rheingau Riesling GB Sauvage og GB Charm er gjort. Noe som alltid er veldig spennende for å se hva det blir. Og årgangen 2012, vil tappes i begynnelsen av mars måned. Resten av vinen vil fortsatt ligge på fat og bare godgjøre seg.

Men, i følge Theresa Breuer er de veldig fornøyde med utviklingen på vinene.

– Vinene har en flott frukt og struktur. Samt at de har en svært deilig og livlig syre.

Unknown-4Selv om februar er en relativt stille måned, bortsett fra det tunge arbeide i vinmarkene, så er det mye som skal forberedes. Vinsmakinger, gourmet arrangementer og messer. I februar så presenteres også deres kunstner etikett. Siden 1980 har Georg Breuer latt en kunstner lage etiketten på vinen fra Rüdesheim Berg Sloßberg.  For 2010 årgangen og for 31 gangen, var det kunstneren Tanja Schneider som skapt etiketten. En collage som speiler inntrykkene fra vinmarkene og arbeidet på vingården.schlossberg2010

Mer fra Georg Breuer om en måned. Du kan lese mer om dem her.

 

 

 

Georg Breuer. En av verdens beste produsenter av rieslingvin.

Av
Vidar Pedersen
-

Unknown

 Vinslottet Georg Breuer er en av de absolutt beste vinslottene i Tyskland. Sammen med slott som Sloss Vollrads og Kloster Eberbach, for å nevne to andre fra Rheingau, produserer de noen av verdens absolutt beste riesling viner.

 

Og dette er vinslottet vi får følge et helt år fremover.

Georg Breuer ble grunnlagt 1880 og har vært i Breuer familiens eie siden begynnelsen av 1900 tallet. Selve eiendommen er på 33 hektar, med vinmarker i blant annet det som blir betraktet som verdens beste riesling marker, Rüdesheim Berg Schlossberg, samt i de ikke mye så dårligere vinmarkene Rauhental.

Det er Bernhard Breuer som kreditteres for at Georg Breuer har oppnådd internasjonal anerkjennelse for Breuer vinene og Unknown-1gjort eiendommen til hva den er i dag.  I følge engelsk presse, var det han som skapte dette: ”Breuers viner er preget av presis balanse av smak og aromatisk eleganse fra skifer jord, oppnådd gjennom disiplinert høsting og ørsmå avkastning. Breuer Riesling er universelle, ja, klassisk, og ment for den seriøse delen av tabellen. De er en investering i kvalitet av høyeste orden og anses med betydelig ærefrykt av den internasjonale vinhandelen. ” Og selvom det er litt pompøst, så er det vel ikke så mye mer å si om det.

Theresa Breuer
Theresa Breuer

Etter Berhardh Breuers altfor tidlige bortgang i 2004, var det den 19 årige Theresa Breuer som overtok driften. Hun er 4. Generasjon på gården. Utdannet ønolog og fortsetter i sin fars fotspor med stor suksess.  Og det er hun som kommer til å fortelle om smått og stort fra Georg Breuers vidunderlige verden.  For vinslottet Georg Breuer er ikke bare en vingård. Den er så mye mer enn det.  Med sine konserter, kunstutstillinger og mye, mye mer. Og som du ser, er det ikke bare for noen av verdens beste hvitviner som gjør at slottet er vært et besøk. Det er en totalpakke av opplevelser for sinn og gane.

Du kan lese mer om Georg Breuer på deres hjemmeside: Georg Breuer.

 

Vinskribentens bisarre verden.

Av
Vidar Pedersen
-
Vinskribenten

Vinspalter og vinanmeldelser er et kapittel for seg selv. Av og til er de fullstendig håpløse og forstå, eller de er så avskyelige at man mistenker avholdsbevegelsen å stå bak.

Språkoraklet Per Egil Hegge omtalte for noen år siden. to av den danske avisen Berlingske Tidenes  vinskribent, Søren Frank, sine anmeldelser. Om du liker vin, slutt da å les her.
«Kuløren er ekstremt lys og brunlig. Den bisarre nese er pakket med grønnsaksavfall og lukter bokstavelig talt av piss, bæsj og sur gammel rævv. I sannhet en frastøtende bouquet, men vinen er heldigvis mindre slem så snart man får den inn i munnen.»
Den neste anmeldelsen av en vin fra Søren Frank, lød sånn:
«En virkelig flott chianti med erketoscansk sangiovesenese med mørke, bitre kirsebær som blander seg med litt naturstall og et streif av eddik.»
Enten hater Søren Frank vin, eller så er han en meget bisarr mann som vil ha noe slikt i munn.
At man kan bruke ord som stikkelsbær, lær osv for å beskrive en duft, forstår jeg. Men hvordan orker man å drikke noe som lukter hestemøkk eller kattepiss? Spesielt når det er omtalt i en positiv mening, så blir det totalt forvirrende for meg.
Av og til undres jeg om vin lever sitt eget liv når den kommer ut av flasken, spesielt når vinen er som en ”ung jomfru” eller ”lett

Dufte
Dufte

erotisk” og aller best når de oppfører seg ”som ”gamle lår.”  Hvordan ser man eller vet man at noe er ”ung jomfru” og hvordan kan en vin oppføre seg som ”gamle lår” og hvordan oppfører sånne seg da?

Det verste er når visse vinjournalister smaker på vinen.  De må leve et liv som er fylt av mer spenning enn den mest garva krigskorrespondent, Spesielt når ord som, eddik, hestesvette og kalk brukes positivt. Eller som det sto i bladet Itromsø for noen år siden. ”Vinen er praktfull med sprudlende tanniner. ” Mente han at det bobla opp med garvesyre og det var det som gjorde vinen bra?
Det å beskrive smak og kvalitet, er ikke lett. I blant blir det komplett uforståelig. Som en kollega jeg hadde på Tidiningen Arbetet i Malmø. Han oppfant egne ord som ikke en kjeft forsto. Ikke han selv heller for den sakens skyld. Men han betraktet seg som en genial kunstanmelder. Og det er det som er problemet. Alt for mange anmeldere, uansett om det er av vin, øl, kunst, betrakter seg som geniale og server verden uforståelig orddiare .
Det guddommelige terningkastet
Det guddommelige terningkastet

Og om vin, så er det bare å si som Galileo Galilei: Vin er lys, holdt sammen av væske

Haandbryggeriet. Blant de beste.

Av
Vidar Pedersen
-

Haandbryggeriet i Drammen, er et av alle de nye mikrobryggeriene som har poppet opp de siste årene. Forskjellen på Haandbryggeriet og de fleste av de andre mikrobryggeriene, er at Haandbryggeriet er blant de absolutt beste.

Bryggeriet ble startet i 2005 av et gjeng hjemmebryggere,  Jens Maudal, Arne Eide, Rune Eriksen og Egil Hilde.  Som mange andre, var de trøtt på det dårlige utbudet av godt øl i Norge. I begynnelsen holdt de til i en gammel tekstilfabrikk i nærheten av storebror Aas Bryggeri. Og det første brygget ble satt i 900 literskar. Med andre ord, litt større enn det hjemmebryggerne var vant til. Men det var en bra begynnelse, for bryggeriet vokste trutt og sikkert. Til slutt måtte de se seg om etter noe større. Det fant de i 2011 da de flyttet inn i det gamle jernbaneverkstedet på Sundland. Samtidig kjøpte de et brukt produksjonsanlegg i England som har en produksjonskapasitet på 900 liter pr batch. Så fra å produserer 40.000 liter i 2006 produserte de ca, 350.000 liter i 2012. Sletts ikke dårlig av en gjeng hjemmebryggere.

Haandbryggeriet produserer en rekke forskjellige typer av øl. Det de har tilfelles, er at de er ufiltrert, pasteurisert eller tilsatt kunstig kullsyre. Ølsortene som Haandbryggeriet produserer er:images-1-1
  • Aqua Vitae Porter, 7%, porter
  • Akevitt Porter, 10%, porter
  • Ardenne Blond: 7,5%, saison
  • Bavaria: 4,5%, sydtysk hveteøl
  • Bavarian Weizen: 5,5%, sydtysk hveteøl
  • Blondie: 5,5%, belgisk ale
  • Dark Force: 8,5%, imperial hvetestout
  • Dobbel Dose: 9%, dobbel IPA
  • Dunkel Weizen: 5,5%, mørkt hveteøl
  • Haandbakk: 8,5%, flamsk surøl
  • Hesjeøl: 6,5%
  • India Pale Ale: 6,5%
  • Porter: 6% (Norse Porter i USA)
  • Norwegian Wood: 6%, trad. norsk øl
  • Odin’s Tipple, 11%, imperial stout
  • Pale Ale: 4,5%
  • London Porter: 4,5%, porter
  • Sen Sommer Ale, 6%, hveteøl
  • Weizenbock: 7,5%, hvetebokk
  • Wild Thing: 7%
  • Farewell Ale: 7%, mørkt øl
  • Røyk uten ild: 8%, røykøl
I tillegg til disse, som lages året rundt, har bryggeriet også flere typer, som brygges til forskjellige årstider eller er engangsbrygg:
De fleste av disse kan kjøpes på Vinmonopolet eller i diverse supermarkeder nær deg.
De fleste av øltypene vil bli anmeldt her i løpet av mars. Unknown-1

To sterke belgiere.

Av
Vidar Pedersen
-

En gang i tiden var Gauloise, duften av Paris for meg. Sigaretten man satt på caféene i Paris og røkte til man var kvalm mens man drakk dårlig rødvin og følte seg som en verdensborger.

IMG_0147I dag betyr Gauloise så mye mer. For eksempel en triple blonde. Fra Belgia. Bocq Gauloise Triple Blonde, er et øl med en litt matt, men dyp gyllengul farge. Skummet er stort og hvitt. Nesten kremete. Duften er veldig fruktig men med en fin maltduft. Smaken er frisk, mye sødme balansert av malten. Har en fin lang ettersmak. Tror dette er en øl som vil fungerer til litt tyngre kjøttgryter. Alkohol 9,7, flaske (33cl) pris kr 55.

Nesten belgieren ut, er Palm Steenbrugge Tripel Unknown.

En matt, gyllengul øl med flott skum. Duften balanserer mellom malt, frukt og humle. En nydelig duft. Ølet er fruktig og har mye smak. En fin sødme og føles veldig fyldig. Har en lang, litt malt, avslutning. Alkohol 8%, flaske (33cl) pris kr 45.

Begge disse to belgierne er vel verdt en tur ned i handlekurven neste gang du er på Vinmonopolet.

1...626627628...632Side 627 av 632