Hvordan lager man italiensk Biscotti?

Av

-

15. april 2013

Det var hva flertallet av gårdagens spørsmål etter artikkelen om Vino Santo, gikk på.

Vel, det er ikke så vanskelig. Biscotti er en mandel- eller nøttekjeks eller kake. Og de er rimelig enkle å lage. Det du behøver er litt god musikk, litt tålmodighet og disse ingrediensene.

8 egg
700 g sukker
1 kg hvetemel
1 ts vaniljestang, malt
1 knapp ts salt
500 g mandler. Man kan blande mandler og hasselnøtter
1 ts bakepulver

Begynn med å hakke mandlene rimelig grovt. Så går du i gang med å piske egg og sukker til eggedosis. Bruk litt tid på det, så den blir riktig luftig. Så blander du alle ingrediensene sammen mens du hele tiden rører rundt. Når du har fått alt ned i bollen, la deigen stå og hvile en halv times tid. Før du tar den frem igjen, finn frem en flaske Vino Santo… eller en annen søt vin, hell opp et lite glass og hør på dette. Bare sånn for å komme i stemning til å fortsette.

Først så legger du bakepapir på ei plate, forvarmer ovnen til 170 grader. Så, med våte hender, lager du tre, fire cm store fingre og legger de med ca 5 cm mellomrom på platen. Så steker du dem til de blir lysebrune. Tar dem ut og deler dem i ca 1 cm skiver. Når det er gjort, inn i ovnen med snittsiden ned og bak de vakkert gyllen brune. La de så kjøle av. Smak den første før noen ser det og si, ”jeg er god.”

Om du ikke kan dyppe dem i Vino Santo, så går det kjempefint med hvilken som helst søtlig dessertvin.

Vino Santo. Den hellige vinen.

Av

Vidar Pedersen

-

14. april 2013

Det er litt rart egentlig, hvordan man som ateist fasineres av klostre, kirker og alt det hellige. Til og med kirkehistorien og dens ondskap fasineres man av. Men, mest av alt, er det produktene til visse kloster, som er det spennende.

Ikke for at Vino Santo, eller Hellig Vin, nødvendigvis har noe med kirken og klostrene å gjøre.

Vino Santo, også kjent som stråvin eller hellig vin, er en type italiensk dessert vin. Opprinnelig fra Toscana og produseres på de hvite druetypene Trebbiano og Malvasia. Sangiovese brukes til å produsere en rosé . Kanskje bedre kjent som Occhio di Pernice , eller øyet til partridge. Det lyder bedre enn øyet til ei rapphøne. En av grunnen til at man også kaller det stråvin, er de ofte produseres ved å tørke de nyhøstede druene på stråmatter i et varmt og godt ventilert rom.

Selv om vinen betraktes som en dessertvin, kan sødmen variere enormt. Fra knas tørr, som en Fino Sherry, til det helt ekstremt søte.

Som sagt, så mener man at Vino Santo opprinnelig ble ”oppfunnet” i Toscana, men den finnes i dag over hele Italia og på den greske øya Santorini. I Italia er den en autorisert type vin for flere av DOC områdene.

Hvorfor heter det hellig vin?

Helt siden tidenes morgen, eller iallfall siden man begynte å lage vin, har det blitt laget vin av tørkede druer. Men, teoriene om hvorfor akkurat denne vinen fra Italia som lages på tørkede druer skulle få navnet ”Hellig Vin”, er mange. En av de mest sannsynlige teoriene er at vinen ble brukt til messer i den katolske kirken. De foretrakk søte viner. En av de tidligste referansene til Vino Santo, er fra Renessansen. Der finner man i salgsloggen fra florentinske vinhandlere som markedsførte den sterke og søte vinen i Roma og andre steder. Til slutt ble begrepet Vino Santo så allment, at det ble en ”paraply” for alle viner av denne typen som ble produsert i hele Italia.

Noen andre dyktige kjøpmenn, var tyrkerne. Da den greske øya Santorini ble underlagt de Osmanske Rike, oppfordret tyrkerne de lokale vinbøndene til å produsere mer Vino Santo. I løpet av de neste hundre årene så eksportere de all vinen til den Russiske Ortodokse kirke. Og fortsatt den dag i dag, brukes Vino Santo ved feiringen av nattverden og andre religiøse høytider.

Noen andre teorier, og som jeg er veldig begeistret for, er om abbeden i Sienna som på fjortenhundre tallet brukte vinen som ble igjen etter nattverden til å helbrede de syke. Da en del av ”pasientene” mirakuløst ble friske, ble vinen betraktet som hellig. Eller Santo. Og på den måten ble Vino Santo skapt.

Den beste teorien er om den greskortodokse patriarken Bessario som var på det økumeniske konsilet i Firenze i 1349. Etter å ha fått en lokal florentinsk vin kalt Vin Pretto , ”Ren vin,” skal han ha sagt at det var som Xanthos, som henviser til den berømte dråpen vin av Thrakia. I virkeligheten, sa han at vinen var Xantho, altså gul. Men, der det er penger involvert, hører folk hva de vil høre. Så det ble Vino Santo og salget økte markant. Og for å få den ekstra hellig, så ble gjæringen av vinen satt i gang Allehelgensdag og tappet i påskeuken.

Produksjonen.

Vinen produseres altså på tørkede druer. Druer som har blitt høstet i september og oktober. Dette for å få konsentrert sødmen i druene. Så jo lenger druene tørker, jo søtere blir vinen. Normalt så presses druene i november, men aldri senere enn sist i desember. Vinbøndene kan tilsette vingjær og som regel en del av den eldre årgang av Vino Santo. Man tror nemlig at den eldre vinen kan kick starte gjæringen og gi den nye vinen mer kompleksitet.

Etter gjæringen, modnes vinen på eikefat i minst tre år. I noen av Doc områdene opptil både fem og ti år.

Fargen på vinen kan variere fra hel lys gul til en nesten dyp gyllen ravfarget vin. Og smak og sødme variere som sagt fra det helt tørre til det veldig søte. Men, felles for alle er den deilige smak av nøtter, rosiner og honning.

I Italia servers vinen som regel etter middagen og etter espressoen sammen med en biscotti, en mandelkjeks, som dyppes i vinen.

Kilder: Oxford Vinleksikon, H. Johnson Vintage: The Story of Wine, Politikens Vinbog

Våren kommer med Mack og egg.

Av

Vidar Pedersen

-

13. april 2013

Så er vi midt i april. Snøen smelter pinlig sakte og det er nesten +3 grader. Sola skinner til langt på kveld og våren er visst nok underveis.

En gang i tiden, var det sikreste vårtegnet i Nord Norge Mack og måseegg. Så ble måseeggene rene giftbombene med dioksiner og PCB og mattilsynet advarte mot å spise måseegg. Sånn blir det, når sjøfugl plutselig får det for seg at de kan konkurrere med rotter på losseplassene.

Og Mack, de er livredde for å assosieres med gifta og legger ikke lenger to pinner i kors for begrepet Mack og måseegg.

Så nå er det vanligste vårtegnet trafikkskilt som så smått begynner å dukke opp i veikantene.

Mack og hønseegg.

Men, fortvil ikke, det finnes alternativ. Man kan gjøre som svenskene. Og det er ikke så patetisk som det lyder som.

Det du behøver er:

Egg
Löyrom alternativt lodderogn eller steinbittrogn.
Sjalottløk
Sitron

Det man gjør, er å hardkoke egg. Del de i to, ta ut plommen. Finhakk sjalottløk og bland eggegulen, løken og løyrom til en fin masse. Synes du er for dyrt med løyrom, noe jeg kan være enig i, så bruk lodderogn eller steinbitrogn. Ha blandingen opp i eggehviten og press noe dråper sitron over. Jeg har sett noen alternativer med majones i blandingen, men min gane var ikke så begeistret for det.

Hva man drikker til dette? Mack Pilsner, Mack Arctic eller Gullmack. Om man er så heldig å finne Gullmack på polet da. Så nå er det bare å kaste innpå mens det ennå er tid. For snart finner helsetilsynet ut at dette er noen ekte kolesterolbomber og livsfarlig.

Fiskesupper fra nord.

Av

Vidar Pedersen

-

11. april 2013

Hvordan vil en fiskehandel se ut når man får en glimrende kokk som butikksjef samt to som vet alt om å handle fisk? Akkurat som Dragøy på Jekta i Tromsø.

Yvonn Steffensen, med fortid som kokk på den glimrende restauranten Emmas Drømmekjøkken i Tromsø, er butikksjef ved den relativt nyåpnede fiskehandelen på Jekta i Tromsø. Vel, nyåpnet er vel feil å si, Dragøy har vært på Jekta så lenge noen kan huske. Men, etter den store ombygningen på Storsentret Jekta i Tromsø, fikk Dragøy nye, helt moderne, lokaler.

Foruten om fersk fisk, som for øvrig hentes på fiskemottakene flere ganger om dagen, så har de også en rekke tilbud på ferdigretter. Retter som tillages i butikken.

-Ideen er at det skal være som riktig god hjemmelagede retter, sier Yvonn Steffensen.

Og de har ”alt”. Klassiske fiskesupper med safran, Thai fiskesuppe med kokosmelk, sushi, kveite med bacon og pesto, blåskjell som lages i en herlig tomatsaus. Nevn noe innen sjømat og de har det. Nylaget og klar til henting.

Yvonn Steffens har vært så vennlig å dele en del av oppskriftene sine med oss, så de som bor sørpå kan lage det vi får ferdig her nordpå. Forskjellen er at i Tromsø lages det på verdens beste råvarer. Pin ferskt.

Vi begynner med en:

Kremet fiskesuppe med safran .

Det du behøver til 4 porsjoner er:

1/2 løk finhakket
7 dl fiskekraft her kan man også bruke en god fiskefond
3 dl fløte
1 klype med safran
1 ss Fennikel frø
1 laurbærblad
Saft av 1/2 sitron
Salt og pepper
600g av ønsket fisk

Brett opp arma, nå skal det bli suppe.

Begynn med å surre løk og fennikelfrø i smør til de er vakkert gylden. Tilsett safran og la det trekke sammen med løken. Så har du i fiskefond, laurbærblad og lar det koke opp. Så tilsettes fløten. Om du vil, kan du nå jevne suppen til den tykkelsen du vil ha med maisenna. Smak til med salt, pepper og sitronsaft. Når smaken er som du ønsker, du vet, stadiet før himmelen, tilsetter du grønnsaker og fisken og la det trekke i fem minutter.

Som garnityr til suppa kan du bruke gulrot, fenikkel og purreløk. Skåret i fine strimer. Du kan, om du vil ha det riktig flott og til fest, sette til reker og blåskjell.

Hva drikker man til dette. Her finnes mange muligheter. Av hvitvin vil jeg enten ha en chablis eller en Chardonnay. Selv ville jeg nok foretrekke en Chardonnay fra New Zealand. For eksempel Sileni The Lodge Hawkes Bay Chardonnay 2009 til 159,- kroner.

Øl kan også være en veldig bra alternativ. En Ægir Bøyla Blonde Ale er et helt klart alternativ her.

Den neste oppskriften fra Yvonn, er:

Fiskesuppe med kokosmelk, grønn og rød karri

Det du behøver til 4 porsjoner, er:

1/2 løk finhakket
1 gulerot i terninger
1 paprika kuttet i terninger
2 hvitløksfedd
1 ss finrevet ingefær
1 ts grønn karri paste
1 ts rød karri paste
2 ss tomatpure
1 ss tørkede limeblad
6 dl fiskekraft
3 dl kremet kokosmelk
1 dl fløte
2 ss østersaus smak til etter ønske
600g fisk etter eget ønske. Her kan man også bruke blåskjell eller tiger-reker.

Lets rock and roll. Surr løk, hvitløk, paprika og gulerot i olje til løken er ”smugt” gylden, som dansken sier. Benytt anledningen å ta en dyp pust av den utrolig deilige duften. Når du har gjort det, så tilsett den finrevete ingefæren, limebladene ,og karripasten og la det få surre litt med løken i ca 5 min. Et kort kjærlighetsforhold, men det rekker. Så setter du til tomatpuréen. La den få litt god varme på seg før man tilsetter fiskekraften og la det koke i ca 20 min. Tilsett så kokosmelken og fløten. Om man ønsker en tykkere suppe kan den jevnes med maisenna. Smak til med salt, pepper og saft av 1/2 sitron og akkurat som forrige gang, når den smaker som englesang, ha i fisken eller blåskjellene eller tigerekene. Som sagt, det kommer an på hva du liker. Ønsker man en sterkere suppe er det bare å justere med karripastaen.

Her vil jeg ikke bruke vin. Det er øl som gjelder. Enten en god gull-øl eller, hvorfor ikke en bayer? Og husk nå, til begge suppene servers det riktig godt brød og masser av kjærlighet til den man spiser sammen med.

Alle bilder har copyrigth og du finner dem på Gibfoto

NORGES FØRSTE ØL-SOMMELIER

Av

Vidar Pedersen

-

11. april 2013

Så har Norge fått sin første Øl-sommelier. Amund Polden Arnesen (31) ble utdannet som øl-sommerlier hos den britiske bryggeriforeningen 2011.

Amund Polden Arnesens øl-interesse kom gradvis. Han begynte som bartender, og jobbet seg opp til whiskyansvarlig på Dr. Jekylls i Oslo.

– Jekylls hadde en av de mest imponerende whiskyhyller jeg hadde sett. Etterhvert begynte jeg å holde smakinger og foredrag. Jeg sto bak baren og leste opp manuset mitt som jeg allerede hadde delt ut, inkludert vitser. Heldigvis sa to kompiser at «du kan noe om whisky, men formidlingen må du jobbe med», forteller han til DN.no

Da han flyttet til den gjenåpnede Håndverkeren i 2009, var det øl og mat som sto i sentrum og Amund Polden Arnesen måtte utvide interessene sine. Han reiste rundt på de forskjellige mikrobryggeriene og smakte seg gjennom alt som ble produsert. På den måten havnet han også midt i den norske øl revolusjonen. I et marked der lagerøl, eller pils, hadde vært enerådende, boblet det frem en rekke ”nye” ølsorter og bryggerier.

– Det allmennheten snakker om som norsk øl i dag startet som en blåkopi av bayersk brygging på midten av 1800-tallet, sier Arnesen.

– Skal du vite hva norsk øl egentlig er, må du finne en bonde som fortsatt brygger øl på den måten hans bestefar og hans bestefar igjen gjorde det, varmgjæret og med hele einerkvister i.

På spørsmålet om øl passer bedre enn vin til mat, svarer Amund Polden Arnesen at det kan det like lite som biff kan erstatte fisk. Men det kan fungere vel så bra, og ofte bedre, til mat enn vin, mener han.

– Øl har et større spekter. Det er få ingredienser som er «nei-mat» sammen med øl, øl får ikke problemer sammen med grønnsaker eller oster. Hadde du fått en kokk til å lage en femretters middag og invitert meg og en vinkelner til å sette drikke til, kunne vi scoret ganske likt.

I dag underviser Amund Polden Arnesen på Norsk Vinfagskole og det første kullet med øl-kelnere slipper snart ut. Kursene til Arnesen er en kombinasjon av undervisning via web-tv, interaktive oppgaver. To helgesamlinger ved Norsk Vinfagskole oppøves studentens forståelse og ferdigheter innen ølfaget.

Kilde DN.no og Norsk Vinfagskole

Vårens første hvitvin.

Av

Vidar Pedersen

-

10. april 2013

Det går rykter om at våren nærmer seg. Ikke helt til å tro, tatt i betraktning at det ligger to meter snø i hagen. Men, våren kommer. Og da er det tid for utepils, hvitvin og solstråler i bleke fjes.

Vårens første hvitvin, er tysk. Og til all ironi, er den fra Rheinhessen. I følge en vinbonde jeg kjenner, så kan man kun dyrke kål og gulrot i Rheinhessen, men, jeg er ikke helt enig.

Weingut Grunderloch har noen helt fantastiske rieslingviner. De holder til i Nackenheim am Rhein, helt ved foten av Rotenbergs, den nordligste vinmarken i området. Gården ble grunnlagt 1890, av Bankier Carl Gunderloch, tippoldefaren til dagens eier, Agnes Hasselbach-Usinger.

Grunderloch har vært nede i en bølgedal. Blant annet ble de nedgradert fra fem til fire stjerner i den anerkjente vinguiden Gault Millau. Men, med 2010 årgangen, vil jeg hevde at de er tilbake med bravur.

Gunderloch Riesling Trocken 2010

Varenummer: 4702201, bestillingsutvalg. Pris 164,90

Den har en vakker, gyllen farge. En herlig duft av sitrus og frukt. Og smaken. Ja, der kan man ane Rheinhessens skifer, og det er ikke tull. Den pirrer litt på tungen med sin syre og balsamerer den igjen med sin sødme. Man kan bruke den til fisk , genial til sushi. Men, best passer den til en terrasse med de første drag av vår.

En riktig løp og kjøp vin.

Når man først sitter på terrassen, hvorfor ikke lytte på Schuberts Ave Maria. Ikke for at det har noe med våren å gjøre, men det er vakkert.

Øl-Kultur og Stambordet.

Av

Vidar Pedersen

-

9. april 2013

_wsb_360x254_tabakskollegium — tabakskollegium

Forrige dagen ble jeg spurt hva øl betyr for meg. Litt bråkjekt, svarte jeg, kultur.

Men, hvilken kultur mener jeg da? Den var straks vanskeligere. Ikke er ølkultur, for meg, den granskende, smakende smattende sorten. Der øl på død og liv er fra et eller annet mikrobryggeri og skal gjennomanalyseres av dystre personer. Selv om øl er det også. Ikke er det fotballølkulturen heller. Der man drikker ex antall øl før kamp og ex antall etter kamp og spyr på trappa på vei hjem. Og ja, jeg har vært en del av den også. Om man bytter fotball med rock.

Men, hvilken øl-kultur er det jeg liker i dag. Hvilken er det som passer meg akkurat i dag når jeg er en mann i femtiårene og har mer fortid enn fremtid. Når jeg fortsatt liker fotball, rock, jazz og klassisk. Når jeg elsker å lese, se teater og film. Når jeg fortsatt liker å drikke øl- alle sorter øl.

Det var da jeg kom til å tenke på Heinrich Heine. (For yngre lesere, tysk forfatter.) Han skrev følgende : ”Ebenfalls, so schäumet hier, geist- und phantasieanregend, holder Bock, das beste Bier.” Og det er den øl-kulturen jeg er og liker nå.

Som sikkert mange av dere vet, er jeg litt svak for Tyskland og tysk litteratur.

Jeg leste en gang, av en eller annen attenhundretalls forfatter som jeg ikke lenger husker navnet på, ”Tyskland består av diktere og tenkere og ikke minst, øl-drikkere.” Og det siste kan man si uten å overdrive. Ni av ti tyskere over femten år drikker øl. Regelmessig eller uregelmessig. Bayeren, ikke overaskende, ligger på topp av tysk øldrikking. Rent faktisk drikkes det mer øl i Tyskland enn det drikkes melk og saft til sammen. Og det er jo ikke så dumt, nå som man har funnet ut at øl er sunnere enn fettholdig melk.

Ikke er tyskerne bare et øldrikkende folk, de er også det landet som brygger mest øl pr innbygger. Men, det ironiske er at det ikke er München som er den største øl-byen i Tyskland. Nope, det er Dortmund.

Også den mest prominente bryggeren i verden, var tysk. Han var sågar en prøysser. Ikke ringere enn Fredrik den store. Egentlig var det vel ikke så veldig rart, da tradisjonen var at alle mannlige medlemmer i familien Hohenzollern skulle lære en sivil jobb. At gamle Fritz – da en ung Fritz – ble brygger, er heller ikke noen tilfeldighet. Kong Friedrich Wilhelm I, også kjent som soldatkongen, elsket øl og tobakk. For øvrig så grunnla han også det berømte ”Tabakskollegium,” En unnskyldning for å møte soldater og offiserer og drikke øl og røyke tobakk. En annen sak, det var der man begynte å benytte ordet ”Prost” eller hvis man var litt snobbete, ”Prosit.” Et ord som kommer fra latin og betyr «Det kan være nyttig!» Så, derfor ble Gamle Fritz, brygger. Og det kunne jo være nyttig.

Dette har jo egentlig ikke så mye med min øl-kultur å gjøre. Men, allikevel. Denne tradisjonen med å drikke øl og røyke tobakk sammen og løse små og store problemer, var forgjengeren til ”stambordet.” Og det er det jeg mener er min øl-kultur. Stambordet. Hver femte tyske mann, har et stambord. Et bord der man møter venner og uvenner. Der man drikker, ler og banner mens man løser verdens problemene, kvinneproblemer, pengeproblemer og alt ser litt lysere ut etter en øl ved stambordet.

Italiensk mozzarellakylling i fløtesaus

Av

Vidar Pedersen

-

9. april 2013

Italia er mer enn dårlig politikk og merkelig økonomi. Det er heldigvis mat, vin og masser av kultur også.

Har du noen sinne tenkt på hvor lang tid du bruker på å lage en ferdigrett fra butikken? Om jeg sier at du kan lage en fantastisk middag fra bunnen av på 50 minutter og tretti av de minuttene sitter du å drikker vin eller snakker med barna eller partneren din? At du har riktig kvalitetstid mens du lager mat? Det gir en bedre opplevelse enn å åpne en pakke fra Fjordland.

Her er en sånn rett.

Det du behøver til fire personer er følgende:

4 kyllingfileter
Salt og pepper
Olje
250 g Cocktailtomater. Andre tomater går også helt greit.
½ bunt fersk basilikum
2 dl fløte
100 g kremost
125 g Mozzarella
Parmesan
Kryddersmør

Før du begynner, sett ovnen på 200 grader. Har du en varmluftovn, så 175.

Så, lets rock and roll. Tørk av fileten og gni dem inn med salt og pepper. Ha olje i panna og stek filetene på sterk varme i ca fem minutter. Del tomatene i to, finhakk basilikumen. Hell fløten i en kjele og la den koke opp. Ha opp i kremosten og rør til den har smeltet- dette er det vanskelige med hele oppskriften og det er ikke spesielt vanskelig .

Krydre med salt, pepper og 2/3 av basilikumen.

Smør inn en ildfast form og legg fileter og tomater opp i. Helle sausen over. Skjær Mozzarellaen i små terninger og fordel dem på kyllingstykkene. Til slutt kan du rive parmesan og ha over sammen med litt kryddersmør, men det er slett ikke nødvendig. Sett hele herligheten inn midt i ovnen i ca 30 minutter. Når du tar den ut, strør du resten av basilikumen over. Server med spagetti eller ris.

Om man vil drikke vin til, så hvorfor ikke velge en LES CAZALETS CHARDONNAY til 99 kroner? Og hvorfor ikke ha en aldri så liten konsert med Antonio Vivaldi – Mandolin Concerti.

Sommerølet er over oss.

Av

Vidar Pedersen

-

8. april 2013

I disse dager kommer de forskjellige sesongølen i butikkene. De første vi har blitt oppmerksom på, er fra Aass Bryggerier i Drammen.

De to som Aass har lansert i flere år, er først og fremst

Aass Sommerøl, et strågult undergjæret øl med et hvitt skum. Høy fruktighet og en avstemt bitterhet. Ølet har en lett og frisk karakter.

En av de andre klassikerne fra Aass er Lundetangen Sommerøl.

Et undergjæret øl med strågul farge og hvitt skum. Den tydelige bitterheten sammen med lav sødme og moderat fruktighet, gir ølet et rent og friskt smaksbilde.

Årets nyhet, er Aass Ankerpils. Det er et strågult, friskt og undergjæret øl med et hvitt skum. Aass Ankerpils har lav sødme, og innslaget av hvetemalt gir ølet en god fruktighet og frisk karakter.

Alle disse beskrivelsene av ølet, er fra Aass bryggeri. Men i slutten av måneden, vil Godt Drikke sitt eminente øl-panel komme med sin subjektive vurdering av de forskjellige sesongølene.

«En sexa med öl, snaps och ansjovisgratäng.»

Av

Vidar Pedersen

-

7. april 2013

Janssons frestelse er for mange noe av det svenskeste som finnes. Noe som spises i jul- og påsketider.

I dag så brukes Janssons frestelse året rundt. Og etter min smak, noe av det bedre som kommer fra nabolandet. I følge mytene, så er

det operasangeren Per Adolf ”Pelle” Jansson (1844- 1889) som skapte retten. Han var kjent for å invitere ” på en sexa med öl, snaps och ansjovisgratäng,” Noe som visstnok ga navnet til denne gratengen. Men først 40 år etter sangerens død.

Det finnes mange måter å lage Janssons frestelse på. Og de fleste av de jeg har smakt er glimrende. Men, den oppskriften som jeg liker best, er fra den svenske skuespilleren og kokken Per Morberg.

Det du behøver til 4-6 personer, er følgende:

1 kg poteter, helst av den melete sorten
2 store gule løk
250g ansjosfilet
Ansjoskraften fra en av boksene
3 dl kremfølte
1 dl melk
2 ss strøbrød
Smør

Begynn med å sette ovnen på 225 grader. Brett opp armene og skrell poteter og skjær de i fine strimler. Skrell løken og skjær den i tynne skiver. Ha smør i panna og fres løken til den er myk, men ikke har fått farge.

Så smører du en ildfast form og legger poteter, løk og ansjos i lag på lag. Avslutt med poteter. Bland ansjoskraften ned i melken og fløta og hell det over potene, løken og ansjosen. Helt til slutt, så strør du strøbrødet over og legger noen klikker med smør rundt på gratengen. Og så er det bare å stille Janssons Frestelse midt i ovnen og la den bake i 50-60 minutter.

Hva drikker man til denne retten. Jeg synes lager øl og snaps er saken. Nå lager svenskene mange glimrende kryddersnapser, men allikevel foretrekker jeg Løiten. Om det skal være vin, noe jeg ikke har prøvd, så er det noen som foreslår en Amarone. Og, det valget lyder for meg, temmelig fornuftig.

Og skal man avslutte et hyggelig selskap med venner, Jansson, snaps og øl, liker jeg den lettere melankolske Lasse Tennander.