The Judgement of Paris i 1976, var det store gjennombruddet for californisk vin. Den gang var det et sjokk i vinverden at det kunne komme vin fra et annet sted i verden og som var bedre enn de snobbete franske.

Det var den legendariske vinhandleren og senere vinjournalisten Stephen Spurrier som arrangerte blindsmakingen med ti røde og ti hvite viner. Og det var noen av Frankrikes beste vindommere som bedømte vinene. Og skandalen var total da det var californisk vin som vant begge klassene.

I 2006, som et tjueårs jubileum, ble smakingen gjentatt Og igjen var det vin fra California som ble utropt som best. Både for rød og hvit.

Historie

Californiske viner poppet ikke plutselig opp den dagen i 1976. Det har vært dyrket vin i California helt siden de første spanjolene plantet de første vinstokkene en gang på 1700 tallet. Det vil si, vært eneste kloster de anla, ble det plantet vinstokker fra de første vinstokkene som Hernán Cortés hadde hatt med seg til Mexico 1520. I begynnelsen var det i snakk om å bruke vinen som nytelse, i følge klostrene skulle de brukes kun til nattverden.  Med det store gullrushet på midten av 1800 tallet, ble det også fart på vinindustrien. Med alle de nye innflytterne og bosetningene, kom også kravet om vin. De første vingårdene ble dannet i det nordlige California, i områdene Sonoma og Napa. I 1857 så kom den første vinen fra Buena Vista Winery, en gård som ble grunnlagt av Agoston Haraszthy  i Sonoma. Og et par etter, i 1859 kom John Patchett med sin første vin fra Napa County. Så gikk det slag i slag. Vingårdene poppet opp i samme tempo som dagens mikrobryggerier. Gundlach Bundschu, Inglenook Winery, Markham Vineyards og Schramsberg Vineyards. Alt dette var mulig på grunn av den kinesiske arbeidskraften. Kineserne fikk ikke lov til å eie land, men de var fremragende arbeidskraft. Det var kinesere som plantet markene, som grov ut kjellerne, høstet druene og etterhvert var de også kjellermesterne. Og det helt fram til 1890 da loven ” Chinese Exclusion Act” som forbød kineserne å arbeide for å oppmuntre den ekte «hvite arbeidskraften.» Dette påvirket ikke bare det kinesiske samfunnet i California, men stort sette hele vindustrien som ble satt solid tilbake. Samtidig ble californiske vingårder angrepet av vinlusa som også herjet i Frankrike og andre deler av Europa og en rekke av vingårdene gikk konkurs. Og ikke ble det bedre da loven om alkoholforbud kom 1919. De gjenværende vingårdene ble tvunget til å rykke opp vinstokkene sine og kjellerne ble destruert. Noen klarte å overleve ved å legge om produksjonen til druejuice og andre fikk dyrke sakramentale viner til kirkene. Da forbudet ble opphevet, var det bare 140 vinprodusenter igjen.

Det tok tid.

Det tok tid før vinindustrien var på bena igjen. Det ble produsert mengder av søt, klissen vin i en form for portvinstil. Men på sekstitallet ble gårder som Robert Mondavi, Heitz Wine Cellars og David Bruce Winery grunnlagt. Vinbønder som ble betraktet som gale av de andre, men som klarte å skape vin som vekte en viss internasjonal oppmerksomhet. Og i 1976  kom The Judgement of Paris. Og i dag, er vin California betraktet som noen av de beste i verden.

Kysten og innlandsfjell og daler gjør det californiske klimaet svært variert, med noen veldig varme områder og noen kjølige. Derfor deler vi Californias vinproduksjon i to: den varme Central Valley og den kjøligere kystlinjen, Coastal Counties.

Central Valley er Californias varmeste. Klimaet er stabilt med høye temperaturer, lite nedbør og utbredt kunstig vanning. Her produseres brorparten av all californisk vin. Området er et av verdens mest produktive jordbruksområder og har større flate enn både Hedmark og Oppland til sammen. Det er først og fremst rimelig, masseprodusert vin som kommer herfra, med unntak fra underområdene Lodi og Clarksburg som også produserer høyere kvalitet. Zinfandel, Ruby Cabernet, Chardonnay og Merlot er viktige druer i Lodi, Chenin Blanc i Clarksburg. Ellers dyrkes det mye Colombard, Grenache og Carignan i Central Valley i tillegg til frukt og bær. Druene høstes som regel maskinelt. Vindistriktene i California deles inn i fem klimasoner. Sone 5, den varmeste, omfatter Central Valley. De fire andre ligger i kystdistriktene.

Kystlinjen (Coastal Counties) er mer interessant kvalitetsmessig. Det kjøligere og mer varierte klimaet gir potensial for høy kvalitet og stor stilvariasjon i vinene. Stillehavet gir kystdistriktene spesielt egnede temperaturer for druedyrking. Påvirkningen varierer imidlertid ganske mye. Parallelt med kysten går en fjellkjede med dalfører og vekslende topografi som i ulik grad skaper varierende grunnlag og temperaturer.

Kystlinjen nord for San Francisco:

Mendocino ligger lengst nord, men er tross det ikke kaldest. Fjell i vest stopper den kjølige havluften de fleste stedene. Klimatisk befinner områdene seg stort sett i sone 3 og 4, hvor det produseres tiltalende røde viner av Cabernet Sauvignon, Pinot Noir, Zinfandel og Petit Sirah. Det kjøligste underområdet, AVA Anderson Valley, er i klimasone 1 og 2. Her strømmer kjølig og tåkete havluft inn, ideelt for Riesling og Gewurztraminer og for Chardonnay og Pinot Noir som gjerne går til champagneliknenede musserende vin av høy kvalitet.

Sonoma Valley er fylket som omfatter Alexander Valley, Russian River, Dry Creek Valley, Valley of the Moon, Chalk Hill, Green Valley og Knights Valley og navnet på den lille byen som engang var Californias hovedstad. Druedyrkingen finner sted i distriktene og druetypene varierer mye. Alexander Valley AVA er kjente for sine fyldige og fullmodne viner, gjerne på Cabernet Sauvignon eller Zinfandel, men også Chardonnay og Sauvignon Blanc er viktige. Russian River AVA preges av kjølig og tåkete havluft og er ideelt for Pinot Noir og Chardonnay til både stille og musserende vin, og i de litt varmere åssidene blir Zinfandel svært god. Hvitvinene på Chardonnay er gjerne litt ”fete” med eikepreg. De aller fleste klassiske italienske, tyske og franske druesortene brukes i større eller mindre grad. De franske har vært i flertall, men Zinfandel øker mest.

Napa

Napa ValleyRett nord for San Francisco og øst for Sonoma ligger Napa eller Napa Valley AVA som er kanskje USAs mest kjente og beste vindistrikter. Klimaet er generelt litt varmere enn i Sonoma. Dalen er kjøligst i sør ved San Francisco Bay og varmere i nord der avstanden til sjøen er større. Innenfor Napa Valley AVA finnes en rekke mindre og gode AVAer, for eksempel Rutherford AVA, Stags Leap AVA og Oakville AVA. De skiller seg ut med spesielt jordsmonn og mikroklima.  Spesielt Cabernet Sauvignon gir flotte viner som til forveksling kan likne topp bordeaux, men også Chardonnay, Sauvignon Blanc, Zinfandel, Syrah og Merlot gir interessante viner. Andre viktige AVAer er Yontville, Saint Helena og Calistoga.

Los Carneros er kystnært og kjølig og ligger sør for Napa og Sonoma. Spesielt blir Chardonnay og Pinot Noir bra her, både til stille vin og musserende. Produsenter fra varmere vinområder i USA kjøper gjerne druer herfra for å få mer friskhet og svalere preg i vinene sine. Det dyrkes også Merlot og i begrenset omfang Syrah.

Kystlinjen sør for San Francisco:

Santa Cruz Mountains er av Californias kjøligste vinområder rett sør for San Francisco. Der produseres noen av toppvinene i USA laget på Cabernet Sauvignon og Zinfandel. Pinot Noir er også svært utbredt og dyrkes til småskalaproduksjon sør i regionen. De ulike druetypene og vinstilene skyldes det svært varierte klimaet og jordsmonnet i Santa Cruz.

Monterey

I nord kommer kjølig havluft og tåke uhindret inn i regionen og gjør druemodning vanskelig. Lenger sør er forholdene bedre og Riesling, Chardonnay, Pinot Noir og Cabernet Sauvignon gir gode viner. Salinas, Soledad og Chalone er kjente distrikter.

San Luis Obispo ligger nærmere Los Angeles og varierer klimatisk svært mye, noe som gir stor stilvariasjon her. Arroyo Grande Valley AVA er av Californias kjøligste og her dyrkes grønne druer, men også Zinfandel og Pinot Noir. I Eden er Chardonnay viktigst, mens på den isolerte og varme innlandssletta Paso Robles som fra gammelt av er mest kjent for fristed for lovløse, trives Zinfandel, Cabernet Sauvignon og Rhône-druer best.

Santa Barbara er navnet på badebyen sør for San Luis Obispo og vindistriktet som omfatter Santa Maria og Santa Ynez.  Selv om byen har et nesten tropisk og varmt klima ligger mange av vinamarkene der fuktige og kjølige havvinder påvirker klimaet. Derfor har Pinot Noir og Chardonnay blitt viktige druer her. Filmen Sideways fra 2004 gjorde mye for populariteten til Pinot Noir og Santa Barbara.

Santa Maria AVA ligger lengst nord i Santa Barbara. Normalt ligger fjellene vest og øst for vinmarkene i California, men her ligger de nord og sør. Det betyr at havluften fra vest strømmer uhindret ganske langt inn i landet og kjøler. I Santa Ynes AVA er klimaet svært varierende på grunn av noen vinmarker som ligger beskyttet og varmt bak fjell. Der blir for eksempel Syrah fyldig og sødmefull, mens i kjøligere underområder likner de mer de fra Nord-Rhône.

NapaRødvinen som deltok 1976
  • Stag’s Leap Wine Cellars 1973, Napa Valley (127.5)
  • Château Mouton-Rothschild 1970 (126)
  • Château Haut-Brion 1970 (125.5)
  • Château Montrose 1970 (122)
  • Ridge Cabernet Sauvignon ’Mountain Range’ (Montebello) 1971, Santa Cruz Mts. (105.5)
  • Château Leoville-Las-Cases 1971 (97)
  • Mayacamas 1971, Napa Valley/Mayacamas Mts. (89.5)
  • Clos Du Val 1972, Napa Valley (87.5)
  • Heitz Cellars ’Martha’s Vineyard’ 1970, Napa Valley/St. Helena (84.5)
  • Freemark Abbey 1969, Napa Valley/Rutherford (78)
Hvitvinen som deltok 1976
  • Chateau Montelena 1973, Napa Valley/Calistoga (132)
  • Meursault-Charmes 1973, Roulot (126.5)
  • Chalone Vineyards 1974, Monterey County/Soledad (121)
  • Spring Mountain 1973, Napa Valley/Spring Mountain (104)
  • Beaune Clos des Mouches 1973, Joseph Drouhin (101)
  • Freemark Abbey 1972, Napa Valley/Rutherford (100)
  • Batard-Montrachet 1973, Ramonet-Prudhon (94)
  • Puligny-Montrachet 1972, Les Pucelles, Domaine Leflaive (89)
  • Veedercrest 1972, Napa Valley/Mt. Veeder (88)
  • David Bruce 1973, Santa Cruz Mts. (42)

Kilde. Vinmonopolet, Appellation America (2007). «California: Appellation Description». Retrieved Nov. 16, 2007.

 

 

DEL
Forrige artikkelAlkoholavgifter og avholdspolitikk.
Neste artikkelUkens Vin.

Fra Wikipedia.
Vidar Pedersen (født 1956 i Lillestrøm) er en norsk forfatter og journalist.
Han har skrevet kriminalromaner, science fiction og historiske romaner. Arbeidet som journalist for blant annet NDR, SR, TV2 Danmark og Tidningen Arbetet i Malmö.
Vidar Pedersen flyttet fra Norge i til Danmark 1978, der han studerte ved AUC i Ålborg. Etter endte studier, arbeidet han som reporter ved en rekke konfliktområder.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here