Den sjuende etappen av Tour de France går fra Épernay til Nancy. Det er en maratonetappe med sine 234,5 km.
Start byen Épernay er kanskje Champagnes mest spennende by med over 300 millioner flasker champagne stuet vekk i ”des caves de champagne”, tunneler under Avenue de Champagne. Kanskje ikke så rart at det er UNESCO world heritage.
Her holder noen av verdens mest kjente champagnehus til. Firmaer som Moët & Chandon, Pol Roger og Eugène Mercier. Alle på rad og rekke rundt under Avenue de Champagne.
Épernay tilhørte erkebiskopene av Reims fra 400- til 900-tallet, da byen ble lagt under grevene av Champagne. Under Hundreårskrigen ble byen brent og plyndret flere ganger, enda det ikke var musserende vin der den gang. Kanskje derfor Épernay ble brent av Frans I i 1544 som ren hevn? Byen motstod også Henrik av Navarra beleiring i 1592, og marskalk Biron falt under det angrep som fant sted før byen til slutt ble erobret. I 1642 ble den, sammen med Château-Thierry, gjort til hertugdømme og gitt til duc de Bouillon. Og siden kom champagnen.
Potée champenoise.
En av mine favorittretter, har sin opprinnelse i Épernay. Potée champenoise er en enkel gryte å lage. Den krever bare litt tålmodighet og bra råvarer. Det siste gjør jo egentlig all mat.
- Ingredienser til åtte personer.
600 g saltet sideflesk- 8 pølser, sterke
- 150 g røkt bacon
- 200 g gulrøtter
- 1 hvitkål
- 200 g nepe
- 1 løk
- 1 urtebukett
- 600 g poteter
- pepper
- 8 tynne skiver ristet loff.
Dagen før du skal servere, så legg sideflesket i vann så det blir avsaltet.
Begynn med å skjære baconet i store stykker og fres det i en stor gryte sammen med løken. Del opp sideflesket og legg det i gryta og fyll opp med kaldt vann og dra det opp til kokepunktet. Husk nå på å skumme vannet. Mens gryta varmes opp, så rens grønnsakene bortsett fra potetene, kutt dem i passelige terninger og ha de opp i gryta sammen med krydderbukett. Pepre etter smak. La det småputre i en sånn cirka to til to og en halv time. I mellom tiden kan du jo åpne en flaske champagne. Ikke for å ha den i gryta, men for å nippe sammen med noen kjære venner mens maten putrer.
Etter cirka to timer, så har du i potetene og prikker hull i pølsene med en gaffel og legger de i også. La det småkoke i cirka 30 minutter til. Ta opp pølser, kjøtt og grønnsaker og legg de vakkert opp på et fat. Legg de ristet franskbrødskivene rundt kanten på en terrin og hell kraften over.
Så er det bare å servere. Om du ikke vil bruke øl til denne maten, så ville jeg nok drikke champagne til. Som Godt Drikke har sagt tidligere, så er champagne som poteten. Den kan brukes til alt. Jeg vil nok drikke en Lallier Blanc de Blancs Grand Cru. Den kommer fra Äy rett utenfor Épernay.
Nancy
Mål byen Nancy er en gammel traver i Tour de France sammenheng. Første gang sirkuset kom til byen var i 1905 og siden har de vært innom Nancy hele 17 ganger.
Nancy vokste frem rundt en borg som var oppført på 1050-tallet og et nærliggende kloster. Hertugene av Lorraine kom ofte hit under høymiddelalderen, og under 1300-tallet ble Nancy provinsens hovedstad. Den 5. januar 1477 stod slaget vid Nancy mellom René II av Lothringen og Karl den djerve utenfor byen. Karl den djerve falt og kongeriket Burgund var en saga blot.
I løpet 1500-tallet ekspanderte byen ytterligere, og en ny by, Ville-Neuve, ble anlagt ved siden av den gamle. I 1572 ble universitetet i Nancy grunnlagt og fortsatt den dag i dag er det et av frankrikets mest kjente universiteter.
På midten av 1700-tallet vokste de to byene sammen og bymuren mellom byene ble revet ned. Nancy var på denne tid forlenet til Stanisław Leszczyński, som 1752-60 lot oppføre Place Stanislas sør for det eldre torget Place Royale. Arkitekt var Emmanuel Héré i samarbeid med Jean Lamour.
I 1766 ble Nancy annektert av Frankrike.
På slutten av 1800-tallet fikk Nancy ry som sentrum for den franske jugendstilen Noe som kom til å prege Verdensutstillingen i 1900. Den såkalte Nancyskolen ble ledet av Émile Gallé og Louis Majorelle. Ved siden av bygningskunst og møbelarkitektur ble særlig glassindustrien lagt merke til.
Place Stanislas, Place de la Carrière og Place d’Alliance, som alle stammer fra hertug Stanisławs byplan fra 1752, ble oppført på UNESCO liste over verdensarven i 1983. Og bare for å få en norsk vinkel på det hele, så kan det nevnes at den dansk-norske prinsesse Christine, 1521–1590, ble begravet i Nancys Église des Cordeliers.
