Den italienske produsenten Scarpa fra Piemonte er havnet i søkelyset etter avsløringer om russiske eierinteresser. Saken har skapt debatt i norsk vinbransje, der Scarpa lenge har vært en av de mest populære og anerkjente produsentene på Vinmonopolet.
Store mengder solgt i Norge
Ifølge Aftenposten er Scarpa-viner solgt i betydelige mengder i Norge. Siden 2022 har norske forbrukere kjøpt over 220 000 liter vin fra produsenten.
Importøren Moestue Grape Selections bekrefter overfor avisen at de ikke tidligere var kjent med eierstrukturene bak Scarpa, men opplyser at de nå vil se nærmere på saken og vurdere fremtidig samarbeid.
Det er samtidig viktig å understreke at ingen av eierne bak vinprodusenten Scarpa står på norske eller europeiske sanksjonslister. Vinene kan dermed fortsatt importeres og selges lovlig.
Ifølge Dagens Næringsliv går omtrent halvparten av Scarpas samlede produksjon til Norge – et tydelig tegn på produsentens sterke posisjon i markedet.
Tradisjon og kvalitet
Scarpa har røtter tilbake til 1800-tallet og holder til i Nizza Monferrato i Piemonte. Vingården er kjent for klassiske, strukturerte viner fra regionen – særlig Barbera d’Asti, Barbaresco og Barolo.
Produsenten har i flere tiår hatt høy status blant vinelskere, både for sin tradisjonelle vinstil og for evnen til å levere lagringsdyktige viner med tydelig regional identitet. Mange omtaler Scarpa som en produsent som viderefører den gamle piemontesiske vintradisjonen, der eleganse, presisjon og ærlighet står i sentrum.
Populær i Norge
Scarpa har vært et kjent navn blant norske vinentusiaster i en årrekke. Flere vinanmeldere trekker frem husets Barbera d’Asti La Bogliona og I Bricchi som blant de mest særpregede vinene i sin kategori.
Vinene får ofte høy score i tester, også av Godt Drikke, og omtales som klassiske, komplekse og tro mot sitt opphav. I norske vinspalter beskrives Scarpa som en produsent som kombinerer moden frukt, struktur og friskhet på forbilledlig måte – spesielt i de senere årgangene.
Scarpa har også hatt et sterkt fotfeste i restaurantmarkedet, og i mange vinkjellere er produsentens Barbera og Nebbiolo faste innslag.
Etikk og ansvar
Saken reiser viktige spørsmål om etikk og transparens i vinbransjen:
Skal importører nøye seg med å følge formelle sanksjonslister, eller bør de også vurdere eierstrukturene bak produsentene de representerer?
Aftenposten peker på at komplekse selskapsstrukturer og bruk av holdingselskaper gjør det vanskelig å få innsyn i reelt eierskap. Det betyr at produsenter med kapital fra land under internasjonale restriksjoner i praksis kan operere fritt i europeiske markeder.
For norske forbrukere er Scarpa-saken først og fremst et eksempel på hvor sammenvevd vinverdenen har blitt – der tradisjonelle produsenter, internasjonale investeringer og politiske realiteter stadig oftere møtes i samme glass.
For vinelskere handler ikke debatten bare om politikk, men også om tillit, opprinnelse og respekt for vinens identitet – verdier som Godt Drikke alltid vil løfte frem i møte med vinverdenens mange fasetter.
