Hjem Blogg Side 604

Små bryggerier, stor suksess

WM4Thd_WUQnL-qWRTRN9mgqtr1lRHReKBzQFNBxJIdKgDe små som har suksess, er først og fremst de to små bryggeriene Kinn og Ægir som har økt produksjon og omsetning de siste årene.

En av grunnene til dette, er at lokalt er populært. Allerede etter en dag, så var juleølet til Florø bryggeriet Kinn allerede utsolgt. I følge NRK så visste bryggerimester Espen Lothe dette allerede i fjor. Så nå bygger han nytt og ansetter flere folk.

I følge Lothe, er det de lokale som handler og derfor er det viktig at de klarer å levere nok til folk i Sogn og Fjordane.images

Andre småbryggeriene som har kjempe suksess i disse dager, er bryggeriet Ægir i Flåm. De har investert 18 millioner i nye produksjonslokaler. Ikke bare til øl, men også akevitt.  På tross av disse store investeringene klarer de ikke å produsere nok øl, i følge direktør Evan Lewis.

Bare 8 uker etter  åpningen av de nye lokalene, produserte de 120.000 liter. Og det var ikke på langt nær nok av det markedet ville ha.images

I dag har Ægir seks årsverk og allerede til nyttår vil de ansette fler.

Den viktigste grunnen til suksess for de små, er at de produserer kvalitet og det folk vil ha, i følge Lewis.

Så spørsmålet er når Kinn og Ægir ikke lenger er mikrobryggeri, men et bryggeri på linje med Ringnes, Aas og de andre bryggeriene.

Kilde: NRK

Norge Annerledeslandet

Norge er et annerledesland i alkoholpolitikken.images-2

Vi har 8 ganger så høye avgifter på øl som gjennomsnittet i Europa og er det eneste landet med 100 prosent reklameforbud. Vi har også strenge regler for når og hvor alkohol kan skjenkes og selges.

I 1975 ble det forbudt med all alkoholreklame i Norge. Hensikten var å begrense alkoholskadene. For mange norske bryggerier har forbudet trolig vært en fordel, fordi de ville hatt problemer med å konkurrere med store, internasjonale merkevarer.  Men tross reklameforbudet, blir nordmenn utsatt for store mengder alkoholreklame. Dette er de viktigste arenaene:

Sportssendinger på NRK, TV2 og TV3: Internasjonale merkevarer innenfor alle alkoholkategorier får betydelig eksponering gjennom arenareklame og sponsoreffekter.

Internett, både gjennom utenlandske alkoholprodusenters egne nettsider og gjennom produktreklame på utenlandske nettsider.

Reklame i utenlandske blader og magasiner, samt passasjermagasiner på norske fly.

Reklame og produkteksponering i taxfree utsalg, også på norske flyplasser, der brennevin og vin har hovedfokus.

Jeg mener ikke at vi skal totalt endre alkholpolitikken i Norge. Den har fungert rimelig bra. Men, det jeg reagerer på er ar bryggeriene blir nektet å gi nøktern informasjon om produktene sine. Uten informasjon, vil ikke produktene, i dette tilfelle øl, kunne gi den glede og nytelse jeg mener nordmenn har krav på, uten å falle ned på fyll.

Mr. Young møter Mack
Mr. Young møter Mack

En annen ironi i dette, er at vinmonopolet får gi all den informasjon de vil.

En blogg, er et privat rom, i følge høyesterett. Derfor vil jeg med jevne mellomrom presentere bryggerienes produkter her.

 

Har du spørsmål om vin? Spør her!

images-1Har du spørsmål om vin? Hvilken mat passer til din vin? Om vindistriktet? Kan veganer drikke vin?

Min styrke på vin, er tyske viner. Det har vært min store interesse og arbeide i mange, mange år. Av andre vinland som jeg kan temmelig meget om, er fransk og italiensk vin. Da er det ikke sånn at jeg kan fortelle deg om absolutt alle vingårder eller obskure vinmarker som ligger nord for sør over den bakken som ligger ved siden av bekken til Hansen. Men, det jeg kan svare på, er historien om forskjellige viner, hvordan de smaker, hvem som produserer de og komme med forslag til hva slags mat du kan bruke til de enkelte viner. Om jeg skulle sitte fast, har jeg venner og bekjente som kan svarene. Også noen kokker som imageskan komme med enkelte tips om oppskrifter til din spesielle vin.
å velkommen med spørsmål. Enten her på bloggen eller som mail.

Brygge øl i trefat

 For, førti og femti år siden, var det et vanlig syn i Tyskland at man brygget øl i trefat.

Nå har dette  fått en renessanse.  I følge noen av bryggerne går de ikke tilbake til gamledager, men betrakter dette som en innovasjon.  Man gjør ikke som før og forsegler tønnene og fatene innvendig med bek, men bruker gamle whisky og rum tønner og fat.

 

Selvfølgelig passer dette ikke til alle typer øl, men først og fremst de mørke typene. Noen av bryggerne oppdaget at øllet utviklet seg på en litt annerledes måte. Ikke at de tok så mye smak av treet, men at det modnet på en bedre måte.

Hos  Duckstein i Tyskland, brygger man »Rotblonden Weizen« på whiskyfat. Noe som gir øllet mindre bitterhet, en slankere kropp og en rundere smak.

 

Men det er ikke bare i Tyskland man eksperimenterer. Også hos Bryggeriet Toccalmatto i Fidenza i Parma,  modner man sterkt øl i belgiske stil,  på grappa fat. I følge ryktene med veldig godt resultat.

Også Christian von der Heide, teknisk direktør i Guinness morselskapet Diageo, brygger nye typer Guinness  på burbonfat og er veldig begeistret for resultatene.

Så nå bare venter vi på at et norsk bryggeri skal begynne å brygge i de gamle fatene fra Løiten. Kunne blitt en morsom opplevelse.

Det å ”Drikka jol”

imagesI FØLGE VINMONOPOLET, ER DET I ÅR, FLERE JULEØL ENN NOEN SINNE.

På polet er  det 25 norske samt et utall utenlandske juleøl. Både Kinn og Atna kommer med nye juleøl, i tillegg til at Ringnes lanserer sin nye Imperial Polaris som et juleøl. Hvor mange som kommer i butikk, har jeg ikke klart å finne ut av, men det er en anselig mengde.

Mye godt å glede seg til med andre ord. En anmeldelse av noen av disse, vil komme litt senere, når ”godt drikkes” eminente øl-panel har testet en rekke av disse bryggene.

Forøvrig har juleøl en lang tradisjon i Norge, Den første kjente teksten om juleøl, er Haraldskvedet fra år 900.  Der står det: «Ute på havet vil kongen drikke jol og ta opp Freys lek. Det å ”Drikka jol” var noe man gjorde til vinterfesten, eller jolablot, da man images-2feiret solas tilbakekomst. Og det skulle gjøres med godt, sterkt øl. Rent faktisk var det påbudt ved lov og brygge øl til jul. Minimum tre naboer skulle samles og ha med seg en bestemt mengde øl til felleskapet. Og så drakk mann til ære for Odin og Frøy. Dette var en viktig sak, ellers kunne man risikere at sola ikke kom tilbake. Senere, når Norge ble kristnet, var det strenge straffer for å ikke brygge øl.  Brygget du ikke juleøl tre år på rad, tok kirken halve gården og resten stakk kongen av med. Som vanlig dukket prestene opp til felleskapet. Og de skulle drikke øl, og dersom folk ikke ble fulle var det et tegn på at ølet ikke var sterkt nok. Det brakte skam over bonden. Øllet var da forhekset.Så, husk å brygge øl i tide… eller finn din nærmeste forhandler.

images-3

Verdens eldste bryggeri.

For en del år siden, kjørte jeg rundt i Bayern for å besøke verdens eldste bryggeri, Weihenstephan.

Et bryggeri som ble grunnlagt av noen Benediktiner munker i år 1040 i Freising. Bryggeriet var opprinnelig en del av klosteret ved samme navn, og selv om klosteret ikke har vært i drift siden tidlig på 1800-tallet, brygges det fortsatt øl der. Spesialiteten er – kanskje ikke overraskende for et bayersk bryggeri – weissbier.

339014I dag eies av bryggeriet av den bayerske stat, og er, fornuftig nok,  en del av universitetet i Freising, som har et eget fakultet for ølbrygging.
Etter hva jeg kan huske, sett fra notatene jeg tok på øl-smakningen deg gang da, så har øllet en disig brun farge med moderat hvitt skum. Selv pilsdrikkere vil elske dette øllet.
I morderne tid er bryggeriet blant annet berømt for Weihenstephaner-gjæren, som benyttes i flere hvete-øl enn noen annen gjærtype.
Helt til slutt:

Øl i mat:

Prøv å trekke wienerpølsene i pils istedenfor i vann
Sild nedlagt i eksportøl er en delikatesse.
Ha en dæsj øl i gryteretten
La lammekotelettene surre i bokkøl, og kok inn sausen.
Prøv litt pils i ostefonduen.
La lutefisken dampe i pils
Kok en røkt skinke i bayerøl

 

Belgia og klosterøl

Unknown-1Belgia er et lite, splittet land. En evig splittelse mellom fransk- og flamsktalende. Så splittet at det er vel ingen som husker sist de hadde en regjering. Det eneste de klarer å enes om, er de fantastiske bryggeri tradisjonene de har.

Klosterøl er som regel et overgjøret ,sødmefyllt og fyldig øl. Klosterølet oppfattes som et Unknownkvalitetsmerke, og det er vel knapt et bryggeri med respekt for seg selv i Tyskland, Holland og Belgia som ikke har et øl som kalles Klosterøl. Og alle hevder de at ølet kan føres tilbake til et eller annet kloster i tidenes morgen. De heldigeste bryggeriene, er engasjert av kloster for å produsere akkurat deres øl.

Klosterøl er altså ikke en beskyttet betegnelse, men det er derimot trappistøl. De kan kun brygges av sju trappistbryggerier. Trappistøl er heller ikke en egen ølkategori, men innebærer at klosterølet fortsatt brygges i regi av munker i de lukkede trappistklostrene Chimay, Orval, Westmalle, Rochefort, Achel og Westvleteren i Beliga. I tillegg kan klosteret Koningshoeven i Nederland, ved grensen til Belgia, bruke betegnelsen.

Akkurat som de fleste bryggerier, brygger klostrene øl for å tjene penger. Ikke en gang Gud kan drifte et kloster uten økonomi. Og selvfølgelig brygger de til eget forbruk. Det images-1finnes mange fortellinger om hvorfor klostrene begynte med vin og øl. Den jeg fortrekker, er at vin og øl har en helbredende virking. Det kunne man jo tydelig se, når pasienter ved kloster hospitaler så meget bedre og lykkeligere ut når de hadde drukket nok. En annen sak, var at man ikke ble syk av øl og vin som man kunne ble av datidens brønnvann.  Noe annet som nok var viktig for munkene, var at under fasten kunne man drikke øl, da det var flytende brød.

Den katolske kirken har et mer avslappet forhold til alkohol enn det vi har i den Lutheranske kirken. Men allikevel så begrenser trappistklostrene med vilje salget. Visse kloster må man ringe til for å kunne handle og i hos noen andre er det begrenset til en kasse øl som man må stille ved klosterporten for å kunne kjøpe.

Men, tross alt besvær, så er det verdt det. Det finnes knapt et øl som passer bedre til kraftige og smaksterke kjøttretter enn Trappistøl. Til og med til bacalao er Trappistøl å foretrekke. Om du vil lese mer om Trappistøl, finner du en spennende blogg her.

Unknown-2

 

 

Nøgene Ø #100, skuffelsen.

UnknownNøgne Ø, som også kaller seg «Det kompromissløse bryggeri, kan vel neppe omtales som et microbryggeri lenger. Tross alt har det vokst seg ut av den benevnelsen med en produksjon på over 400.000 liter øl I 2010.

Det som jeg liker med bryggeriet, er at ølet er upasteurisert og inneholder derfor levende gjær. Det gir en lang holdbarhet og et fyldigere øl som utvikler seg ved lagring. Det tilsettes ikke kullsyre, all kullsyren i ølet produseres av ettergjæringen som skjer i flasken. Gjæren legger seg som bunnfall nederst i flasken, slik at om man heller alt ølet i glasset vil ølet bli uklart.

Derfor føles det på en måte feil at det første øllet jeg anmelder fra bryggeri, er negativt.

Nøgene Ø#100
Produksjonsmetode: Overgjæret, ikke pasteurisert, tappet ufiltrert. Ikke fatlagret. Brygget på byggmalt.Alkoholprosent: 10,00%Flaskestørrelse cl: 50
Middels høyt skum.Dyp brun grumsete farge.Behagelig duftGod fylde;. Stor sødme men med en for kraftig bitter smak.Vet ikke riktig hva man kan bruke øllet til

Verdens beste øl er fra Fyn

bog10Jeg har aldri vært så veldig begeistret for dansk øl. Siden åttitallet har de to store, De forenede bryggerier, med Carlsberg og Tuborg i spissen, samt Royal Unibrew med Ceres, Thor og Faxe, spist opp det som fantes av spennende bryggerier. Og øllet de produserte opplever jeg som et greit industriprodukt uten så mye sjel. Noe det selvfølgelig ikke kan ha, da det skal tilfredsstille så godt som alle.

På Fyn fantes det i begynnelsen av 70 tallet over 40 små bryggerier, mens det i dag er tre igjen. Det vil si, De forende bryggerier, Royal Unibrew og det lille bryggeriet Refsvindinge.
Det var en tilfeldighet at jeg fant frem til Refsvindinge. Selvfølgelig hadde jeg hørt om dem, men aldri smakt noe av det de brygget. En dag da jeg kjørte rundt på Fyn i slutten av nittitallet, dumpet jeg helt tilfeldig over Bryggeriet Refsvindinge.  På den tiden hadde de akkurat begynt å produsere pilsner øl. En revolusjon for dem, på tross av at de hadde brygget øl i over 100 år. En revolusjon for meg også, enda jeg bestemt ikke har drukket øl i hundre år. Flaggskipet deres Ale No. 16, var det desidert beste øllet jeg noensinne hadde smakt.  Noe som flere fant ut senere. Det er blitt kåret som Danmarks beste øl flere ganger og Verdens beste øl, en gang.
Og det er ikke bare Ale No 16 som har fått heder og ære, deres Juleøl har blitt kåret som Danmarks beste, akkurat som flere av de andre øllene de produserer.
Ale No 16 ble brygget første gangen i 1995. Det er et mørkt, overgjæret
gulløl, brygget på vann, malt, humle og orginal aleengelsk gjær. Det er et perfekt balansert ø log får terningkast 6.

Ægir Bryggeri . Bøyla Blond Ale

162024_132619153452123_1801111004_nForrige uke, fant jeg på Baccustemplet ”Kjeller 5”, hjemmehørende på Ludwig Macks Bryghus, små deilige funn.

Og nå har jeg fått smakt på Bryggeriet Ægir, Bøyla Blond Ale. Ægir Bryggeri er et av de nye mikrobryggeriene, startet i 2007 og holder til i Flåm  Sogn og Fjordane fylke. Bryggeriet er oppkalt etter den norrøne guden Ægir og ble grunnlagt av Aud Melås og Evan Lewis i 2007. Sjefsbrygger er Evan Lewis.

Ægir har også blitt kåret flere ganger til ” «Årets Bryggeripub”images

Deres Bøyla Blond Ale er et gyllen, ufiltrert, lettdrikkende  øl. Den er veldig bra balansert mellom bitterhet og sødme. Bortsett fra å helle opp i glasset og bare nytes, kan jeg forestille meg at det vil passe til sjømat samt vil være glimrende til den norske husmannskosten pizza.

🎄 Juletrefest for voksne – 15. november på Radisson Blu i Tromsø!
Kl. 12:00–16:30 | Billetter: 400 kr (eks. avgift)
🎟️ KJØP BILLETT HER