Og ferden går fra Besançon, tett ved den sveitsiske grensen og til Oyonnax. Drøye 187 km.
Besançon ligger ved foten av Jurafjellene ved elva Doubs. Den er visstnok den grønneste byen i Frankrike og er hovedstad i regionen Franche-Comté. Besançon var opprinnelig en Gallisk by. Men, som alltid i disse traktene, ble den en del av det Romerske riket og fikk navnet Vesontio. Et navn som utviklet seg til Besantio, Besontion, Bisanz på tysk til det moderne franske Besançon.
Byen har vært erkebispedømme Besançon fra 1034, og fikk status som en fri keiserby. På 1400-talet kom Besançon under hertugene i Burgund. Men, etter at Maria av Burgund giftet seg med Maximilian I av det tysk-romerske rike ble byen i en lensgård i Habsburg og byen ble spansk. I 1526 fikk byen lov til å lage sine egne mynter, noe de moret seg fram til 1673. Da dukket franskmennene opp og siden det har byen vært fransk.
Noen av byens kulinariske spesialiteter, er coq au vin, kokt i den lokale vinen. Om du ikke har tilgang til den Jura vin, så finner du min oppskrift her.
Jura Vin
Juravin er vel ikke akkurat noe som dominerer verdens vinmarked. Med sin knappe 1 prosent av den franske vinproduksjon, kan man heller ikke si at den er dominerende på det franske vinmarkedet heller. Grunnen kan være at de har ligget så isolert så de ikke har hatt muligheten til å komme seg inn på markedet. Men, det har ført til at de tar vare på sine gamle tradisjoner. Noe som gir de spesielle vinene Vin Jaune, gul vin, og Vin de Paille, stråvin, for ikke å snakke om den veldig lokale vin de liqueur, Marcvin de Jura. Foruten om disse vinene, produserer de noe Marc du Jura… som jeg ikke er spesielt glad i. På grunn av det barske klima, med iskalde vintre og kjølig sommer, prøver bøndene i område å høste druene så sent som mulig . Gjerne i slutten av oktober. Og som bønder flest, går de rundt og frykter at frosten skal komme før druene er høstet.
De viktigste stedene
Arbois er en betegnelse d’Origine Controlee for viner laget rundt byen Arbois. For øvrig var det den første appellation som ble delt ut i Frankrike og det allerede i 1936. Appelationen innebærer at røde- og rosé viner kan produseres av Poulsard, Trousseau og Pinot noir druer, mens de hvite vinene av Chardonnay og Savagnin druer
I og rund Château-Chalon får man bruke betegnelsen Château-Chalon AOC. Den eneste hvite vinene som får bruke betegnelsen, er Vin Jaune, gul vin, laget av Savagnindruen. Men, vinbøndene gir til en viss del blanke i påbudet og lager også en rekke andre hvite viner hvor de ikke bruker AOC betegnelsen. Hvite viner som er kjent for sin lange holdbarhet og kan modne i årtier.
L’Étoile er også beæret med betegnelsen AOC. De produserer hovedsakelig hvite viner av Chardonnay, Savagnin og Poulsard druer.
Vin Jaune
Som sagt, den mest berømte vinen fra Jura er den sherry-lignende Vin Jaune. Savagnin druen blir høstet så sent som mulig. Etter gjæringen, blir vinen lagret i gamle Burgund fat i minimum seks år. Fatene blir fylt helt fulle og de tillates å fordampe. Noe som danner en lomme helt øverst i fatet. Mens vinen fordamper og oksiderer, danner det seg en film av gjær på toppen. En gjær som minner om den som kommer fra Jerez, sherryens hjemstavn, men er ikke av samme gjærstamme. Når vinene er klar, har den en intens smak som passer helt fantastisk til de lokale ostene. Vinen tappes så på 62 cl clavelin flaske. Husk, denne vinen må du dekantere før du serverer den.
Vin de Paille, eller stråvin på godt norsk. Etter druehøsten legger man druene ut på stråmatter og lar de tørke til de nesten er rosiner. Selvfølgelig gir de mye mindre vin pr drue enn normalt. Men, man får en vin som er meget mer intens i smak. På grunn av det høye sukkerinnholdet i druene, får du en vin som har lang lagringsmulighet og ofte et alkoholinnhold på godt over 14 prosent. De mer berømte slektningen til Vin de Paille, er for eksempel Amarone.
Absint.
Området er ikke bare kjent for sine oster og vin. Det finnes også en rekke absint produsenter. De mest kjente absintene kommer fra byen Doubs som ligger på veien til målbyen. Absint er og var forbudt i en rekke land. I følge datidens sakkunnskap så inneholdt Malurt nervegiften thujon som kunne gi hjerneskade ved langvarig bruk. Alkoholen ble ikke nevnt i den sammenhengen og ga tydeligvis ikke skader ved for høyt inntak og langvarig bruk. Absint er egentlig veldig enkelt å lage selv. Nå er det strengt forbudt å brenne sitt brennevin selv, men man kan kjøpe ren vodka eller marc på polet.
Pastis, Anisbitter
- 1 liter marc eller annen ren alkohol på 40-45%
- 50 – 80 gram stjerneanis
- 40-60 gram grønne anisfrø
- 10 cm lakrisrot
- 1 lilten kvist isop
- 5 cm rot av sisselrot (bregne)
- 1 kvist vill fennikel
- 4 blader bjergmalurt
- 4 blader malurt
Bland alle urtene sammen med brennevinet og la det stå og trekke i ca. tre ukers tid. Rist glasset godt hver annen dag. Etter tre uker siler du absinten gjennom et kaffefilter og har det på flaske. Og verre var det ikke. I Frankrike er det nå tillatt å selge absint, så lenge det ikke står absint på etiketten.
Oyonnax
Byen er mest kjent for sin Cerdon, en søt, rosa musserende vin. Den er AOC godkjent. Dessverre kan jeg ikke gi noen beskrivelse av den, da jeg aldri har smakt den. I Norge kan man kjøpe en tilsvarende vin fra Burgund. Dubreuil Bugey Cerdon Sec til 150 kroner.
