– Økt avgift på brus er en gavepakke til svenske grensebutikker og vil virke stikk i mot sin hensikt, sier Petter Nome, direktør i Bryggeri og Drikkevareforeningen.
Han peker på at nordmenn nå kjøper over 60 millioner liter brus i Sverige hvert år, og at ferske tall fra den svenske handelsstanden viser at grensehandelen økte med fire prosent i 2014.
– Noen politikere har kullsviertro på at de kan styre folks adferd med økte avgifter. Ja, folks adferd endres, men ikke slik politikerne vil. Når en colaboks koster 3,50 i Sverige og 16,50 på Kiwi, sendes folk over grensa i hopetall og fyller opp bilen. Brus er en viktig lokkevare, og fører også til mer grensehandel av andre varer. Resultatet er at folk får i seg mer sukkerbrus, ikke mindre, sier Nome.
Drikkevarebransjen har de siste årene investert mye i å utvikle og markedsføre sukkerfri brus. Sukkerforbruket i Norge har aldri vært lavere, etter at forbruket de siste årene har sunket med 25 prosent. Det skyldes først og fremst overgang til sukkerfri brus.
Ansvar
– Vi tar ansvar for sunnere drikkevaner i Norge, men økte avgifter på brus med sukker vil undergrave dette arbeide, sier Nome. Han mener det er grunn til å tro at de som kjøper mest brus i Sverige, er de samme som allerede får i seg for mye sukker og er målgruppe for politikerne som vil øke avgiftene.
Norge er et av få land med en egen brusavgift, denne er til gjengjeld verdens høyeste og kommer på toppen av den særnorske grunnavgiften på emballasje. Når momsen legges til, sitter staten igjen med fem kroner for hver brusboks til 16,50.
Bryggeri- og drikkevareforeningen etterlyser mer helhetstenkning og mindre symbolpolitikk når det gjelder kosthold og sukkerforbruk. Foreningen ber regjeringen skrinlegge tanken om økt brusavgift, og heller fjerner de avgiftene som i dag stimulerer til økt grensehandel.
