Om du trodde at Valentin er en amerikansk oppfinnelse, så tok du skammelige feil.
Helt siden romertiden har man feiret, det vil si, 14. februar så feiret man Juno. Hun var alle romerske guders dronning og representerte kvinner og ekteskap. I det antikke Roma var dette den offisielle starten på våren. Dagen etter startet Lupercaliafestivalen, som var en fruktbarhetsfeiring av Faunus, den romerske guden for jordbruk, i tillegg til de romerske grunnleggerne Romulus og Remus.
Festivalens åpningsritual var potent: Romerske prester stilte seg opp foran en hellig hule hvor Romulus og Remus som spedbarn skulle ha blitt ammet av en ulvinne. De ofret en geit, for fruktbarhet, og en hund, for renselse. Videre forteller historien om et stort elskovslotteri. Det vil si, byens kvinner la navnene sine i en stor urne, og byens ungkarer fikk æren av å trekke en av dem. Legendene vil ha det til at denne årlige koblingen mellom kvinner og menn gjerne førte til at parene forelsket seg og giftet seg. Og skjedde ikke det, hadde de i alle fall annen moro.
Da de kristne kom inn på scenen, så var det slutt på den romerske moroa. I det herrens år 498 bestemte Pave Gelasius at den 14 februar skulle være St. Valentins dag. Det romerske elskovslotteriet ble dømt ukristelig og forbudt, og dagen skulle stå i presten og martyren Valentins navn. En helgen som levde under keiseren Claudius den Onde, som bestemte seg for at gifte menn var dårlige krigere, og rett og slett la ned et forbud mot giftemål. Og siden Valentin var en romantisk prest, så giftet han unge elskende i all hemmelighet. Ulydigheten hans ble oppdaget, og Valentin ble selvfølgelig fengslet og drept.
Én legende sier at presten selv sendte det første valentinsbrevet – til fengselsvokterens datter som besøkte ham i fangenskap. Brevet skal han ha signert Fra din Valentin.
Som det regel er med det kirken tar tak i, så ble det et salig rot. Problemet var at det var flere helgener ved navn Valentin som forbindes med denne dagen. Faktisk var navnet Valentin så populært i middelalderen at minst 50 kristne martyrer het det. Tilslutt var det sånt rot og forvirring at den katolske kirken strøk St. Valentins dag fra sin kalender i 1969.
Geoffrey Chaucer,
Skylden for den moderen valentintradisjonen gis den brittiske poeten Geoffrey Chaucer, mest kjent for The Cantebury Tales. I middelalderen var det imidlertid en vanlig oppfatning at startskuddet for fuglenes parringssesong gikk 14. februar, og i diktet The Parliament of Fowles skriver Chaucer:
“For this was on seynt Valentynes day, Whan every foul cometh ther to chese his make.”
Dette skal ha gjort det store utslaget. Da renessansen kom, var St. Valentins dag allerede godt etablert som en romantisk feriedag.
Shakespeare referer til Chaucers dikt i skuespillet A Midsummernights Dream, kaller to av karakterene i sine romantiske komedier for Valentin, og får Ophelia i Hamlet til å synge at hun vil be your Valentine.
Kommersielt rundt 1840
Den første valentinhilsenen vi kjenner til, skal etter sigende ligge hos British Museum, og ble skrevet i 1415. Det er Charles, hertugen av Orleans, som skriver til sin kone mens sitter fanget i Tower of London etter å ha blitt tatt ved fange i slaget ved Agincourt.
På 1800-tallet var de forelskede godt i gang med å sende hverandre pent dekorerte valentinskort. På 1840-tallet kom de første kommersielle kortene – i Europa, altså, ikke borte i statene.
Genial forretningsidé
Esther Howland, en amerikansk dame som bodde i Massachusetts, fikk sitt første valentinskort fra England i 1847. De må ha hatt en virkning, for dama startet sin egen produksjon, og omsatte for rundt 100 000 amerikanske dollar i året i 1850!
Deretter vokste Valentins popularitet eksponentielt i USA. På 1930-tallet hadde dagen karret seg opp på en andreplass når det gjelder anledninger for shopping, bare danka ut av jula.
Det samme gjelder antallet postkort som sendes ut – rundt en milliard hvert år bare i USA, ifølge Greeting Card Association. Over 80 prosent av dem sendes av kvinner. Mennene kjøper svindyre blomster og sjokolade. De meste dristige kjøper også sexy undertøy. Selv i Norge, hvor moroa først begynte på 1990 tallet da posten lagde en stor reklamekampanje. Dette skulle få nordmenn til å sende søte postkort til 14. februar. Og det har fungert. Så til de grader at prisene for roser fordobles enkelte steder.
Kilde Forsking.no
Men hvorfor gjøre det så forbannet dyrt. Det rekker lenge med litt rosa bobler, frukt og levende lys. Her er et par tips.
Hvorfor ikke startet kvelden med en alkoholsvak coctail?
Canella Bellini. Italia. Pris kr. 129, 90
Moroa er laget av prosecco og ferskenjus. Ferskenfarget. Duft av sitrus og fersken. Frisk og fruktig på smak der sitrusen fra proseccoen kommer fint frem mens det er ferskenen 
dominerer. Frisk ettersmak. Som sagt, den passer aller best som Aperitiff. Og det er heller ikke så dumt at den har bare 5% alkohol.
Castelmare Prosecco Rosé. Italia, Prosecco. Pris kr. 179,90
En rosé prosecco som er laget av Pinot Noir 15%, Glera 85%. Lys rosa på farge med en god duft av sitrus, bringebær og små hint av pære. Frisk, fruktig smak med både bringebær og jordbær. Fine bobler som kiler nesa. Bra balansert. God ettersmak. Finnes det noe mer romantisk enn jordbær dyppet i sjokolade og en fruktsalat. Meget bra kjøp
