Av Nicolas Mahé de Berdouaré
Per definisjon er vin «en alkoholholdig drikk som fremstilles ved gjæring av druesaft, og drueplanten tilhører familien vitis vinifera».
Ingen andre drikker kan med rette kalles vin, og jeg kan nevne to eksempler som får mine få gjenværende hår til å reise seg på hodet mitt: «solbærvin» (som er fruktvin) eller «alkoholfri vin» (som er … jeg vet ikke hva).
Ordet vin stammer fra India, fra mange tusen år før Kristus, fra ordet vêna, som betyr elsket i sanskrit. Vêna førte til variantene vinum i latin, vin i fransk, vino i russisk, italiensk og spansk, wein i tysk, wine i engelsk eller vinho i portugisisk.
Drikken vêna var dog ikke fremstilt av druer, men av røtter. Den ble brukt for å komme i transe og nærme seg de lokale gudene. En tilsvarende rus ble senere brukt i Hellas for å ære Dionysos, og da selvsagt med vin laget av druer. Mye tyder på at vinen ikke bare har én vugge, men flere. At den ble oppdaget eller oppfunnet mer eller mindre samtidig i helt forskjellige land, i forskjellige verdensdeler. For mens en del funn peker på India eller
Egypt som vinens fødested, er det eksempelvis Georgia som etter kristen religion kanskje må anses å være det eldste vindistriktet i verden. Dette fordi Noas ark strandet på toppen av Araratfjellet i Kaukasus og han lagde som kjent sin vin nettopp der. (Hvis du kan din geografi, vil du kanskje innvende at Ararat ligger i Tyrkia, og du har selvfølgelig rett. Men på den tiden omfattet Georgia også nevnte fjell.) Og at Georgia har en nær tilknytning til vin, ser vi blant annet av det billedvakre georgiske alfabetet.
Bokstavene er åpenbart direkte inspirert av drueplantens skudd der de slynger seg mot lyset og et nytt festepunkt. Alfabetet her kalles vin ghvino, et navn som også stammer direkte fra vêna i sanskrit.
