I 2010 ble det funnet en skatt rett utenfor kysten av Åland.
Og det var ikke en liten skatt heller. Hele 168 intakte flasker med champagne som var spredd rundt et gammelt skipsvrak. I 170 år hadde flaskene overlevd på havbunnen og den stor overraskelsen for dykkerne, var at innholdet var fullt drikkbart.
Analysert
Nå har franske og tyske forskere analysert champagnen. Det forskerne var ute etter, var å finne ut hvordan den hadde endret seg fra midten av 1800-tallet, og samtidig finne ut mer omhistorien til disse mystiske flaskene.
Gul Enke og Heidsieck
Etiketter og andre kjennemerker var selvfølgelig blitt vasket for lenge siden. Vinen ble identifisert gjennom merker på den delen av korken som er inne i flasken. Og det viste seg at champagnen ble laget av Veuve Clicquot Ponsardin, Heidsieck og Juglar. Bedre kjent som Jacquesson etter 1832. For øvrig så lager alle disse champagnehusene fortsatt champagne den dag i dag.
Hvem skulle ha flaskene?
Siden de ble funnet i Østersjøen, er det naturlig å anta at de skulle til den russiske overklassen i St. Petersburg. Men analysene viser noe helt annet. Russerne var ganske nøye med champagnen sin og ville ha ekstra mye sødme. Denne vinen inneholdt rundt 150 gram sukker per liter, som var altfor lite for russerne. Veuve Clicquot-kunder i St. Petersburg hadde tidligere spesifisert at de ville ha nesten 300 gram sukker per liter. Så derfor tror forskerne at champagnen kanskje var på vei til en av statene i Det tyske forbund, forløperen til dagens Tyskland. Vinen var mer tilpasset tyske ganer.
Forskjellene da og nå-
Ålands champagnen var ekstremt søt sammenlignet med den champagnen vi kjenner i dag. Champagne er ofte Brut eller Extra Brut. Brut betyr at den inneholder opp til 15–20 gram sukker per liter. I Extra Brut kan være helt uten tilsatt sukker eller bare inneholde noen få gram.
Ønolog Jean-Yves forteller til forskning.no at overklassen var vant til den søte champagnen og at den hadde like mye sukker som dagens dessertvin.
Ikke bare sukker.
Analysen ga også en del hint om hvordan champagnen ble produsert på den tiden. Det viste seg at champagnen inneholdt en del stoffer som man nesten ikke finner i moderne champagne. Forskerne fant blant annet kobber, jern, klor og natrium.
En av grunnene til dette, var de brukte kobberkar. Dte forurenset vinen og etterlot små mengder kobber.
Noe som var bedre enn ”tilsetningsstoffene” var at forskerne fant lite eddiksyre, noe som viser at vinen har holdt seg veldig bra. Grunnen er at flaskene har blitt lagret under tett på optimale forhold i følge forskerne. Flaskene hadde ligget på 50 meters dyp, hvor det var helt mørkt. Mange av flaskene lå horisontalt på havbunnen og vannet holdt en temperatur på 4–5 grader.
Den 170 år gamle champagnen hadde også lavere alkoholprosent enn det vi er vant til i dag. Østersjø-champagnen hadde 9–10 prosent alkoholinnhold, mens dagens champagne gjerne holder 12–13 prosent.
