Forleden dag var jeg på Vinmonopolet, og oppdaget en av mine gamle favorittprodusenter og fra et av mine favoritter vindistrikt, Rheingau. Og endelig fant jeg hvilken vin jeg skal nyte 17.mai.

Fasinasjonen for Rheingau begynte med at jeg som 16 åring fortalte alle og enhver at jeg skulle på Interrail. Men, allerede den gangen var jeg en gjerrig sjel og strakk ut tommelen og endte opp i Rheingau. Egentlig skulle jeg være underveis en måned, men det ble et år. Dels for at jeg lærte masser om vin, dels for at Rheingau hadde en historie jeg bare kunne drømme om.

Historie

I følge mytene, så var det Karl den store som grunnla vinproduksjonen i Rheinagu- Han hadde sittet i palasset sitt i Ingelheim på den andre siden av Rhinen og sett hvordan snøen smeltet i de bratte skråningene ved Johanissberg. Og det mye raskere enn andre steder. Forøvrig så må Karl den Store vært en ivrig vinentusiast, for han har visstnok også grunnlagt vinproduksjonen i Burgund og ciderproduksjonen i både Normandie og Bretagne. Det som er helt sikkert, er romerne dyrket vin i det vi kaller Rheingau allerede rundt år 200. Det var jo selvfølgelig den berømte vinkeiseren Probeus som fikk fart på hele moroa. Tidspunktet for Karl den Stores observasjoner, kan passe rimelig bra, for i 817 ble de første vinstokkene plantet ved Johanissberg. I og for seg var det plantet vin allerede i Wallau allerede i 779.

Skråningene het ikke Johannisberg på den tiden, men noe så prosaisk som Bischofsberg, etter den lærde Rabanus Maurus. En erkebiskop fra Mainz som trivdes bedre i vinmarkene enn på bispegården . Navnet Johannisberg fikk skråningen da Keiser Otto den II var redd for å havne i helvete og donerte markene til Erkebiskopen Willigis fra Mainz og som fikk området som Len. En donasjon som ble kjent som Veroneser donasjonen. Så da gikk benediktinermunkene i gang med å bygge et kloster som ble viet Johannes døperen. Og da var vel navnet gitt.

På denne tiden, så boomet utbyggingen av vinmarker i Tyskland. Rent faktisk var det tre ganger så mye vinmark sammenlignet med dagens areal. Nesten hele 300.000 hektar. Og det var først og fremst klostrene som satt på markene og produksjonen. Men de var også utrolig dyktige på å utvikle kvalitet og teknikker innen vinproduksjonen.

Greve Johann von Katzenelnbogen

1470 plantet Greve Johann von Katzenelnbogen en helt nye druesort. Nemlig Rieslingdruen. Han hadde vinmarker i Mosel samt i Rüdesheim og en rekke vingårder i og rundt Geisenheim. Og i takt med at dekadansen blomstret hos de geistlige og adelen som hadde fått sansen for det søte liv, ble etterspørselen større og større etter gode kvalitetsviner. Siden man hadde forbud mot å importere franske rødviner, så plantet man også Pinot Noir, eller Spätburgunder på tysk, i en rekke områder i Rheingau som Hattenheim og Assmanshausen. Og allerede da, var begrepet Rheingauer wein, et kvalitetsbegrep. På grunn av uroligheten ved reformasjonen, gikk deler av den nye kunnskapen om vin og vindyrking i glemmeboken og det hjalp jo heller ikke så mye at svenskene plyndret distriktet og ikke minst Kloster Eberbach. Så i dag finner man store deler av det fantastiske biblioteket fra klostret, i Uppsala og Stockholm. Men det skjedde jo små undre etter 30 års krigen også. I 1775 forteller mytene at biskopen i Fulda var temmelig sein på å gi beskjed om at druene skulle høstes. Og på Schloss Johannisberg, var det ingen som turte å høste før biskopen hadde gitt klartegn. Så da beskjeden endelig kom, så var de fleste av druene på markene mer eller mindre råtene. Men hadde en av guds stedfortredere gitt beskjed om å høste, så gjorde man det. Og som alle gode munker, så lagde de vin av det. Den store overraskelsen for munkene kom våren etter. Det hadde blitt en fantastisk vin. Spätlese var skapt og Botrytis cinerea var oppdaget. Og det var ikke bare Spätlese og Botrytis cinerea. De oppdaget også de Auslese, Beerenauslese og Trockenbeerenauslese.

Slutten for klostrene

På slutten av 1700 tallet, var det slutt med klostrenes dominans av vinproduksjonen i Rheingau. Først ble de angrepet av franskmennene. Og General Adam-Philippe de Custine krevde inn ekstreme skatter. Da munkene ikke klarte å innfri, ble de slått i hjel og noen av klostrene ble gjort om til lasaretter mens andre ble brent ned. Samtidig så ble deler av befolkningen i Rheingau tatt som gisler og ført til Frankrike. Et sted de oppholdt seg til 1801. Også klosterskatter ble ført til Frankrike, blant annet den berømte Maria statuen fra 1420 som man i dag kan ses på Louvre i Paris. Med sekulariseringen i 1803, var det definitivt over for de store klostrene og Rheingau fremstår mer som vi kjenner det i dag.

I dag

I dag er vel Kloster Eberbach i Eltville i Rheingau, mest kjent, ved siden av sin vin, på grunn av sine romanske og tidlige gotiske bygninger. Klostret regnes som et av de mest betydningsfulle arkitektoniske arvstedene i Hessen. 1946 ble klosterkomplekset overført til staten Hessen under administrasjon av de hessiske statlige vingårdene. Selv om man hadde renovert klosteret i mange år var det først 1986 at man begynte en generell renovering av alle bygningene for å bevare de historiske bygningene.

1998 ble eierskapet overført til den ideelle stiftelsen  Stiftung Kloster Eberbach. Arbeidsoppgavene deres var å åpne klosteret for allmennheten og bevare det gjennom moderat bruk og bærekraftig forvaltning. Noe som de klarer tilgangs.

Kloster Eberbach Hattenheimer Engelmannsberg Riesling Kabinett 2021. Tyskland, Rheingau. Pris kr. 179,90 Poeng: 91/100 Importør: Social Wines As

Riesling. Grønngul på farge. Duft av sitrus, grønne epler og fine hint av blomster og urter. Smaken er frisk, fruktig og lever fint opp til duften. Bra balansert. God ettersmak. Passer fint sammen med lyst kjøtt eller bare som nytelse. Meget bra kjøp