Helt siden vinbøndene seilte ned elva Saône til spisestedene i Lyon i begynnelsen av 1900 tallet og ropte «Le Beaujolais Est Arrivé!», har det vært en tradisjon å drikke Beaujolais Nouveau.
På seksti og syttitallet begynte man å drikke Beaujolais Nouveau utenfor Frankrike. Men det toppet seg på 1980 tallet under jappetiden da man kappkjørte vinen til hele verden i Concorde fly, varmluftballonger, racerbiler og hva vet jeg. Noe som den franske avisen Le Figaro kalte ” det største markedsføring slaget siden andre verdenskrig.” Selvfølgelig sank kvaliteten på vinen under jappenes umettelige behov for å synes med denne syltynne vinen. Ved hjelp av økende sukkertilsetting for å høyne alkoholgehalten, og bruk av gjærtypen 71B som opprinnelig kommer fra tomater, produserte man viner med banan- og sukkertøylignende aromaer. Og for å være ærlig, den smake faen. Og gudskjelov så forsvant dette jippo nesten helt, sammen med jappene. Men, det som var synd, var at også navnet Beaujolais forsvant fra folk flest sine tanker. I alle fall om man tenker på steder der man kan få fremragende vin.
Heldigvis så skjer det noe i Beaujolais for tiden. Og det er ikke hos de store produsentene at det skapes ny vin og et nytt og bedre rykte. Nei, det er hos de selvstendige ”gærningene” som Jean Paul Brun og Julie Balagny og noen til.
Jean Paul Brun, enfant terrible.
Jean Paul Brun som holder til i landsbyen Charnay i den sørlige delen av Beaujolais, rett nord for Lyon. Dette vakre området er kjent for sine gylne stener og som også har gitt navnet til «Les Terres Dorées». Jean Paul Brun har i dag 45 hektar vinmark og det meste ligger rundt vineriet i Charnay. Han har også 20 hektar spredt på cruene Côte de Brouilly, Morgon, Moulin a Vent, Fleurie og en liten andel i Condrieu og Cote Rotie . Jean Paul Brun lager «old-style» Beaujolais, noe som skiller ham fra de fleste andre i regionen. Han lager vin på tradisjonelt burgunder vis, med gjæring i åpne kar, relativt lang maserasjon og lang lagring. Her benyttes det ingen industriell gjær eller teknikk – alt for å få frem druenes og jordsmonnets egenkarakter. Det er ikke uten grunn han kalles enfant terrible i Beaujolais.
Beaujolais.
Vinmarkene i Beaujolais ligger på varierende høyde fra 150-550 meter over havet og dekker et område på rundt 22.000 hektar. AOC Beaujolais ligger sør i appellasjonen og har et jordsmonn av kalk- og leirjord. Her lages det røde, fruktige viner som normalt drikkes unge. Litt lenger nord, ligger AOC Beaujolais Villages hvor jordsmonnet er mer granittholdig. På granittjord og skifer i Haut-Beaujolais ligger de ti Cruene, som hver og en har sin særegne karakter. Vinene herfra tåler fint tre til fem års lagring eller mer, avhengig av produsent, produksjonsmetode og årgang.
Beaujolais L’Ancien lages selvfølgelig på 100 prosent Gamay druer som er håndplukket fra vinstokker som har en gjennomsnittsalder på 45 år. Druene knuses og spontangjæres i sementtanker. Etter gjæring lagres vinen med sitt naturlige bunnfall i både sement og svært velbrukte fat fra Burgund. Vinen blendes og lagres videre på sement før den blir svært forsiktig filtrert om det er nødvendig. Vinene tappes gjerne med litt CO2 for å minimere svovelbruken.
Min favoritt fra Jean Paul Brun, er :
Jean Paul Brun Moulin a Vent 2012. 90 poeng.
Det er som denne vinen, en Beaujolais skal smake. Med en blålilla farge og en duft av sommer med blomster, urter og markjordbær. Smaken er en opplevelse. Og det skulle den også være når den får noe så sjeldent som 90 poeng. Starten er elegant. Som fløyel. Og akkurat som i duften, finner man igjen sommerblomstene her også. Og en hint av urter. Men også en nydelig fruktighet. Ettersmaken er nesten verd prisen i seg selv. Og den er nydelig og god. Om man kjøler denne vinen til sånn cirka 16 grader og nyter den sammen med fisk, ja da er livet og sommeren virkelig verd å leve. En ekte løp og kjøp vin.
I morgen, historien om Julie Balagny.
