Den 197 km lange etappen fra Saint-Gildas-des-Bois til Saint-Malo er en flat, vindfull sak.
Første dagen etter hviledagen kommer til å være sprinternes dag. Det mest sannsynlige senarioet blir et samlet oppløp der sprinterne kommer til å gjøre opp om etappeseieren.
Dagens etappe går gjennom Bretagne. En del av Frankrike som ikke er så veldig fransk. ”Jeg er ikke fransk, jeg er bretoner.,” er et utsagn som vel er et tydelig tegn på det.
Dagens Bretagne har ca. 3,2 millioner innbyggere og hovedstaden er Rennes. Området het opprinnelig Armorica, av keltisk ar (= på) og môr (= hav). På 400-tallet kom mange briter til området på flukt fra invaderende og bosettende anglere og saksere fra nordlige Europa. Etterhvert bodde så mange briter i regionen at den fikk navnet Bretagne. Og fortsatt er det keltiske språket bretonsk, dominerende i visse områder.
Litt historie.
Det første forente kongedømmet Bretagne ble grunnlagt av Nominoë i 845 da den bretonske hæren beseiret hæren til Frankrikes konge, Karl den skallede, i slaget ved Ballon i den østlige delen av Bretagne i nærheten av Redon og den franske grensen. Nominoë fikk kontroll over de viktigste byene som Rennes og Nantes som tidligere hadde vært en del av Frankrike.
Kontroll over Rennes, Nantes og Pays de Retz ble sikret da den franske hæren ble beseiret for andre gang i 851 i slaget ved Jengland. Bretonene ble ledet av kong Erispoë og Karl den skallede ble nødt til å anerkjenne Bretagnes selvstendighet. Grensene som ble fastlagt den gangen er de samme som eksisterer den dag i dag for provinsen.
Riktig fransk, ble Bretagne først etter den franske revolusjonen. Den 4. august 1789 besluttet nasjonalforsamlingen i Paris enstemmig å forby føydale rettigheter. Det omfattet også privilegiene til provinser som Bretagne som da fikk fjernet sin juridiske eksistens, selvstyre, parlament og administrative, skattemessige og særegne lover som var garantert av ediktet for unionen av 1532. Selv om jakobinerne i Paris, også kjent som den bretonske klubb, hadde tatt initiativet til avskaffelsen av føydalismen var beslutningen økende upopulær i Bretagne hvor tapet av lokalt selvstyre var viktig og hvor de mislikte revolusjonens anti-kirke politikk. Mange bretonere tok del i Chouannerie, rojalistopprørerene som fikk støtte fra Storbritannia, og allierte seg med opprøret i Vendée. Et av de stedene hvor motstanden mot revolusjonen sto sterkest.
I 1789 ble Bretagne delt i fem departementer, delvis basert på tidligere inndelinger kalt présidiaux som i sin tur hadde bakgrunn i middelalderens bailliages, en juridisk enhet.
Da Frankrike ble delt inn i administrative regioner av Vichy-regimet ble den offisielle regionen Bretagne bestående av kun fire av de fem departementene som tradisjonelt ble forstått som hele Bretagne. Fjerningen av Loire-Atlantique som inneholdt Nantes, den ene av to tradisjonelle bretonske hovedstedene ble et politisk kontroversielt emne.
Mat og øl
Ost, sjømat og øl. Det siste på tross av nærheten til Loire. Et av de mer spennende bryggeriene I Bretagne, er BRITT. Det er ikke ei dame, men en forkortelse for Britain Brittania. Og for å vise sin virkelige identitet, er logoen svart og hvitt flagg med en ikonisk fugl, lundefugl, eller på Breton, boc’hanig.
På tross av sin korte levetid, bryggeriet ble grunnlagt 1999, så har de opplevd turbulente tider, oppkjøp av andre bryggerier og stor suksess både hjemme og på eksportmarkedet.
Som mange andre nye bryggerier, så gir de blanke i vedtatte regler. Malten kan komme av 
alt fra spelt, hvete, bygg, kastanjer eller eikenøtter. Og de ”spriter” gjerne det hele opp med honning eller sukker for å få sterke styrke. Det eneste som ligger helt fast, er at humlen skal komme fra Kent.
De har en rekke forskjellige typer øl. De har en undergjæret, upasteurisert Blond. Et praktfullt wit øl som er gjæret på flasken og som er nydelig krydret.
Om jeg skal foreslå noen av Britts øl, må det være GWINIZ OF , det betyr bokhvete på Breton. En elegant, kanskje litt dempet øl som kan nytes både til solskinn og Bretagnsk fiskesuppe.
COTRIADE
Akkurat som Sør-Frankrike har sin bouillabaisse, har Bretagne sin Cotriade. En fiske suppe som på en måte kan minne om den norske. Bare at den er enklere og at den ikke er tyknet og jevnet med fløte og mel. Suppe til fire personer lager du på denne måten.
- 1,5 kg fisk: torsk, sei, makrell, sild, steinbit, laks,
- sardiner eller annen fisk, helst billig
- 2 ss smør
- 3 løk, delt i 4
- Urter: timian, laurbærblad og det du ellers har
- 10 pepperkorn
- 6 poteter, skrelt og skåret i skiver
- Evt. litt sellerirot, eller stangselleri, i biter
- Evt. litt gulrot
- 2 liter fiskekraft – buljong eller vann
Rens fisken og del i omtrent like store biter. Stek løk i smør i ei stor gryte i 5 minutter. Hell over vann eller kraft, ha i poteter, urter, krydder, eventuelt selleri og kok i 15 minutter inntil potetene er myke. Ha i fisk og la trekke eller småkoke i 10 minutter før du serverer. Drikke, vel siden vi ikke kan få Britt øl i Norge, så vil jeg foreslå Haandbryggeriet Blondie eller Lervig sin Lucky Jack.
Kilde for suppe: Dagbla, privat.
