Om Barolo omtales som Piemontes konge må Barbaresco kalles for dronningen.
De er begge lagd av nebbiolodruer, men Barbaresco er ofte mer feminin, bløtere og tidligere tilgjengelig.
Barbaresco ligger nord for Barolo og er navnet både på en landsby og er det mest kjente DOCG-området ved siden av Barolo.
Første gangen man hører om Barbaresco og vinen derfra, er hos den romerske historikeren Titus Livius (59 f.Kr.-17 e.kr) i hans store historiske verk Ab Urbe Condita. Men, den som la grunnlaget for den type Barbaresco vin vi drikker i dag, er Domizio Cavazza,, lederen for oenologiskolen i Alba mot slutten av 1800-tallet.
De fikk sin DOC-status i 1966 blant de første i Italia- De startet å produsere enkeltvinmarksviner året etter og DOCG fulgte i 1980. I denne perioden og senere er det særlig Bruno Giacosa og Gaja som skal ha mye av æren for at distriktet ble satt på verdenskartet.
Barbaresco DOCG består av 3 kommuner, Neive og Barbaresco samt Treiso som er den som tradisjonelt, noe ufortjent, har vært ansett som den minst viktigste. Først og fremst for at vinene derfra er litt mjukere og er tidligere modne enn i de andre kommunene.
Kvalitetskravene gjør at Barbaresco skal lagres på fat minst ett år, deretter på flaske minst ett år til, før den kan sendes ut på markedet.
Prisene på Barbaresco er ikke like voldsomme som Barolovinen. Men, de varierer fra 100 kr og opp til et par tusen. I dag finnes det 104 forskjellige Barbaresco vin på Vinmonopolet, og den listen finner du her.
Søndag kommer det et lengre intervju med Angelo Gaja.
