Mens andre lengter etter solen, gleder jeg meg over stearinlys, ullpledd og lange kvelder. Og ikke minst over at de kraftige rødvinene igjen får sin naturlige plass i glasset.
Jeg elsker mørketiden.
Jeg vet at det ikke er spesielt populært å si det høyt her nord. For mange er mørketiden noe som skal overstås. Man teller dagene til solen kommer tilbake og drømmer om lysere tider.
Ikke jeg.
Jeg synes det er noe befriende med denne årstiden. Noe fredelig. Det er som om verden senker skuldrene litt, og man får lov til å gjøre det samme.
Stearinlysene kommer frem. Ikke fordi det er romantisk, men fordi det er koselig. Et ullpledd over knærne, en god bok innen rekkevidde og laptopen på bordet.
Og endelig kan jeg arbeide uten at sollyset strømmer gjennom vinduet og gjør skjermen nesten umulig å lese. Bare det er jo en grunn til å glede seg.
Når årstiden bestemmer vinen
Jeg er veldig glad i hvitvin. Og rosévin, for den saks skyld. Jeg har aldri forstått hvorfor rosé skal være forbeholdt sommeren, eller hvorfor en god riesling ikke skulle passe en kald novemberkveld.
Men det er likevel noe spesielt med de tunge rødvinene på denne tiden av året.
En fyldig Barolo fra Piemonte. En mørk og kraftig vin fra Rhône. Kanskje en vellagret Rioja eller en god Ribera del Duero.
Viner som trenger litt tid. Som gjerne kan få stå i glasset mens man tenker på noe helt annet. Viner som utvikler seg, forandrer seg og av og til overrasker.
Jeg tror ikke det er temperaturen ute som bestemmer hva vi skal drikke. Men jeg tror stemningen gjør noe med oss.
En lett og frisk hvitvin kan være fantastisk en vinterkveld. Likevel er det noe med et glass kraftig rødvin, levende lys og stillheten utenfor vinduet som passer så utrolig godt sammen.
Det er lov å kose seg
Vi lever i en tid hvor alt skal gå så fort. Vi skal rekke noe, prestere noe, oppleve noe. Selv fritiden skal helst fylles med aktiviteter.
Kanskje er det derfor jeg liker denne tiden av året så godt. Den stiller ikke de samme kravene.
Det er helt greit å sitte hjemme en lørdagskveld. Helt greit å la telefonen ligge. Helt greit å bruke en time på et glass vin, litt musikk og sine egne tanker.
Og kanskje er det nettopp dette som er noe av det fineste med vin. Ikke poengene, ikke prisen eller de store ordene. Men øyeblikkene den får være en del av.
For meg er et glass vin aldri bare et spørsmål om druer, jordsmonn eller årgang. Det handler også om hvor jeg er, hvem jeg er sammen med, og hvordan jeg har det akkurat da.
Noen ganger er det beste selskapet ganske enkelt stillheten.
La solen vente litt
Snart begynner folk å snakke om at solen skal komme tilbake. Om hvor mange dager det er igjen, og hvor fantastisk det blir når de første strålene treffer fjellene.
Og misforstå meg ikke. Jeg er glad i solen også.
Men akkurat nå har jeg ingen hast.
Jeg har stearinlys. Jeg har ullpledd. Jeg har en laptop som endelig er mulig å lese på uten å trekke for gardinene.
Og et sted i nærheten står det en flaske rødvin som fortjener å bli åpnet.
Så får solen komme når den kommer.
Jeg har det ganske fint i mørket.
Og forresten. I dag fyller jeg 70 år. Min høst har så absolutt begynt.
Les også:
