Etter tirsdagens individuelle tempo mellom Évian-les-Bains og Thonon-les-Bains fortsetter Tour de France sørover gjennom Alpene. Etappe 17 starter i Chambéry og ender i Voiron, men betegnelsen «flat etappe» må tas med en liten klype salt.
Rytterne skal forsere rundt 2200 høydemeter, og fire kategoriserte stigninger venter allerede i løpet av de første seks milene. Likevel er avslutningen såpass lettkjørt at dette kan bli en av spurternes siste virkelige muligheter før de store fjelletappene.
For Tour de Vin er dette en ferd fra vinmarkene i Savoie til byen som er uløselig knyttet til Chartreuse-likøren.
En dag for spurterne – kanskje
Starten på etappen er langt tøffere enn målbyen Voiron skulle tilsi. Rytterne forlater Chambéry og beveger seg nordover mot Aix-les-Bains før de svinger inn i Parc naturel régional du Massif des Bauges.
Her kommer stigningene tett:
- Côte de Bassa: 1,5 kilometer med 5,5 prosent stigning
- Côte de Rossillon: 1,7 kilometer med 5,3 prosent
- Col des Prés: 3,5 kilometer med 6,8 prosent
- Côte de Saint-Jean-d’Arvey: 1,1 kilometer med 5,7 prosent
Col des Prés ligger 1142 meter over havet og er dagens høyeste punkt. Når rytterne har passert Côte de Saint-Jean-d’Arvey etter knappe seks mil, er de fleste av dagens virkelige vanskeligheter unnagjort.
Men det betyr ikke nødvendigvis at feltet får en rolig dag. De første milene er som skapt for et sterkt brudd, og etter mer enn to uker med ritt begynner mange av spurterlagene å bli redusert. Dersom en stor og slagkraftig gruppe kommer seg av gårde, kan det bli krevende å hente den inn.
Etter den innlagte spurten i Colombe, 27 kilometer før mål, blir terrenget lettere. De siste milene mot Voiron gir spurterlagene muligheten til å organisere seg. Spørsmålet er om de fortsatt har ryttere og krefter nok til å kontrollere løpet.
Dette kan derfor bli en klassisk duell mellom utbryterne og et jagende hovedfelt.
Chambéry – hovedstaden i Savoie
Chambéry ligger mellom fjellmassivene Bauges og Chartreuse og var i flere hundre år hovedstad for huset Savoie. Hertugene styrte et område som strakte seg over deler av dagens Frankrike, Italia og Sveits, lenge før Savoie ble innlemmet i Frankrike i 1860.
Byens historiske sentrum bærer fortsatt tydelig preg av denne fortiden. Smale gater, overbygde passasjer og gamle herskapshus ligger rundt Château des Ducs de Savoie, som opprinnelig ble reist i middelalderen.
Det mest kjente monumentet er likevel Fontaine des Éléphants. Fontenen ble reist i 1838 til ære for general Benoît de Boigne, som skapte seg en formue i India og brukte deler av pengene på å hjelpe hjembyen.
De fire elefantene viser bare forparten og snabelen. Derfor har innbyggerne gitt monumentet det nokså respektløse kallenavnet «les quatre sans cul» – de fire uten bakpart.
Jean-Jacques Rousseau har også en sterk tilknytning til Chambéry. Den sveitsiskfødte filosofen bodde i flere år på Les Charmettes utenfor byen. Huset er i dag museum.
En by med sterke sykkeltradisjoner
Chambéry har bare én gang tidligere vært målby i mennenes Tour de France. Det skjedde i 2017, da Rigoberto Urán vant etappen etter en dramatisk dag i fjellene.
Byen har derimot ofte vært vertskap for Critérium du Dauphiné og andre store sykkelritt. Den står også sentralt i fransk talentutvikling gjennom Chambéry Cyclisme Formation, som har hjulpet en rekke ryttere videre til profesjonell sykling.
Den største sykkeldagen i byens historie kom under verdensmesterskapet i 1989. Greg LeMond vant landeveisrittet foran Dmitrij Konysjev og Sean Kelly, bare noen måneder etter sin sensasjonelle seier i Tour de France. Samme år tok Jeannie Longo sitt fjerde VM-gull på landeveien.
Savoie – vin mellom fjellene
Vinmarkene rundt Chambéry er blant de mest spektakulære i Frankrike. De ligger spredt i bratte skråninger mellom fjell, innsjøer og alpine daler. Produksjonen er liten sammenlignet med Bordeaux, Burgund og Rhône, men området byr på druer og vinstiler man knapt finner andre steder.
Vin har blitt dyrket i Savoie i mer enn 2000 år. I middelalderen spilte klostrene en viktig rolle i utviklingen av vindyrkingen. På sitt største strakte vinmarkene seg helt opp mot 1000 meter over havet. AOC Vin de Savoie ble opprettet i 1973.
Den viktigste grønne drua er Jacquère. Den gir vanligvis lyse, friske og lette viner med sitrus, grønne epler, blomster og urter. Vinene passer glimrende til områdets oster, ferskvannsfisk og spekemat.
Apremont og Abymes er blant de mest kjente geografiske betegnelsene. Vinmarkene ligger ved foten av Mont Granier, der et enormt fjellras i 1248 forandret landskapet. Raset knuste flere landsbyer, men etterlot samtidig kalkholdige masser som senere viste seg å være godt egnet til vindyrking.
Herfra kommer noen av de friskeste og mest typiske Jacquère-vinene i Savoie.
Altesse, Roussanne og Mondeuse
Altesse, som også forbindes med navnet Roussette, brukes til hvitviner med mer fylde og aroma enn vinene laget på Jacquère. Roussette de Savoie skal lages av Altesse og kan gi vin med innslag av blomster, honning, modne pærer og urter.
Roussanne kalles gjerne Bergeron i Savoie. Drua er særlig viktig i Chignin-Bergeron, hvor de solvendte vinmarkene kan gi fyldige og aromatiske hvitviner med smak av steinfrukt, blomster og krydder.
Den mest særpregede blå drua er Mondeuse. Den gir mørke, friske og krydrede viner med bær, pepper og tydelig tannin. Mondeuse kan minne litt om Syrah, men har sin egen alpine karakter. Vinene passer godt til vilt, pølser, spekemat og kraftige lokale retter.
For den som vil utforske vinene fra Savoie, er navn som Apremont, Abymes, Chignin, Chignin-Bergeron, Arbin og Roussette de Savoie gode steder å begynne.
Men man kan også velge en rødvin som viser hva den lokale drua Mondeuse kan by på.
Maison des Ardoisières Silice Rouge 2024
Frankrike, Savoie. Pris kr 269,90. Poeng: 89/100. Importør: Blend Wines AS
Vinen er laget på Mondeuse og har en klar rødfarge. Duften byr på plommer og røde bær, med et lite hint av krydder.
Smaken er frisk og fruktig med god munnfølelse og lever fint opp til duften. Syren er godt balansert, og ettersmaken er elegant.
En vin som passer godt til lyst kjøtt, men som også kan nytes alene. Her får man virkelig mye kvalitet for pengene. Meget bra kjøp.
Fra crozets til ost fra Bauges
Chambéry og Savoie er også et område hvor man sjelden trenger å gå sulten fra bordet.
Crozets er små, firkantede pastabiter som tradisjonelt lages av hvete eller bokhvete. De serveres gjerne med ost, fløte, løk og spekemat. Retten croziflette er en lokal variant av tartiflette, men potetene er erstattet med crozets.
Tome des Bauges er en halvfast ost laget av kumelk fra Bauges-massivet. Osten har en rustikk skorpe og en mild, nøtteaktig smak som blir mer markant med lagring. En frisk Jacquère fra Apremont eller Abymes er et naturlig følge.
Chambéry hevder også å være fødestedet til sjokoladetrøffelen. Den skal ha blitt skapt av konditoren Louis Dufour i desember 1895, da han manglet råvarer og blandet fløte, vanilje og kakao før konfekten ble rullet i kakaopulver.
Gjennom Chartreuse-landskapet
Etter den krevende åpningen vender rytterne tilbake mot Chambéry før de fortsetter vestover gjennom Chartreuse-massivet.
Chartreuse er et grønt og dramatisk fjellområde mellom Chambéry og Grenoble. Navnet er først og fremst kjent gjennom karteuserordenen og likøren som munkene har produsert siden 1700-tallet.
Oppskriften skal være basert på 130 urter, planter, blomster og krydder. Den er fortsatt hemmelig og skal bare være kjent av noen få munker.
Grønn Chartreuse er den kraftigste og mest intense varianten, mens gul Chartreuse er mildere og søtere. Begge har en kompleks smak av urter og krydder som det er vanskelig å sammenligne med noe annet.
Voiron – Chartreuse og sjokolade
Målbyen Voiron ligger i departementet Isère ved foten av Chartreuse-fjellene. Byen har rundt 22.000 innbyggere og er kjent for likør, sjokolade og sin store nygotiske Saint-Bruno-kirke.
Chartreuse-kjellerne i Voiron var lenge et sentralt produksjons- og lagringssted for likøren. I dag kan besøkende lære mer om munkeordenen, drikken og den hemmelige oppskriften som har gjort Chartreuse berømt over hele verden.
Voiron er også hjemsted for sjokoladehuset Bonnat, grunnlagt av Félix Bonnat i 1884. Bedriften er blant de eldste franske sjokoladeprodusentene som fortsatt brenner og bearbeider sine egne kakaobønner.
Bonnat har produsert sjokolade med kakao fra ulike deler av verden og har bidratt til å gjøre sjokolade fra én enkelt opprinnelse kjent for et større publikum.
Kombinasjonen av mørk sjokolade og noen få dråper Chartreuse er heller ikke den verste måten å avslutte en Tour de Vin-etappe på.
Voiron og sykkelsporten
Voiron debuterer som målby i Tour de France, men byen fikk besøk av Vuelta a España i 2025. Da vant briten Ben Turner spurten foran Jasper Philipsen.
Byen har også vært målsted i Critérium du Dauphiné. Belgiske Stan Ockers vant her i 1956, mens Wout van Aert tok seieren i 2019.
Etappe 17 kan ende med en massespurt, men veien dit er langt mer krevende enn betegnelsen «flat etappe» antyder. Fire tidlige stigninger, slitne bein og et terreng som inviterer til angrep kan gi bruddet en reell mulighet.
Og mens rytterne kjemper om seieren i Voiron, kan vi andre fylle glasset med en frisk og fruktig Mondeuse fra Savoie – før vi eventuelt avslutter dagen med en liten Chartreuse.
Les også:
