Etter den såkalte flate etappen til Voiron er det slutt på oppvarmingen. På den 18. etappen setter rytterne kursen mot Orcières-Merlette og en avslutning som har en helt spesiell plass i Tour de Frances historie.
Etappen byr på 3900 høydemeter og fem kategoriserte stigninger. Ingen av dem er blant Tourens aller bratteste, men den stadige klatringen vil tære på kreftene. Med to brutale dager på Alpe d’Huez i vente har ingen av sammenlagtfavorittene råd til å bruke mer energi enn nødvendig.
Samtidig er dette Tour de Vin på sitt mest smakfulle: Vi starter med Chartreuse og sjokolade i Voiron og avslutter med fjellam, pasta, ost og vin fra Hautes-Alpes.
Etappeprofilen
Dagens kategoriserte stigninger er:
- Côte d’Engins: 11,5 kilometer med 5,4 prosent – kategori 1
- Côte de Monteynard: 9,7 kilometer med 5 prosent – kategori 2
- Côte des Terrasses: 3,4 kilometer med 6,6 prosent – kategori 3
- Côte de Saint-Léger-les-Mélèzes: 2,5 kilometer med 6,9 prosent – kategori 3
- Orcières-Merlette: 7,1 kilometer med 6,7 prosent – kategori 1
Den første store utfordringen begynner allerede etter rundt 25 kilometer. Côte d’Engins fører feltet opp mot Vercors, og toppen passeres etter 36,7 kilometer. Dette vil være et naturlig sted for dagens brudd å etablere seg.
Etter nedkjøringen følger Côte de Monteynard og Côte des Terrasses. Deretter venter en lengre og urolig ferd mot Champsaur-dalen før Côte de Saint-Léger-les-Mélèzes varsler at finalen nærmer seg.
Den siste stigningen til Orcières-Merlette er ikke ekstremt bratt. Men etter nesten 180 kilometer og en hel dag med klatring vil 7,1 kilometer med 6,7 prosent være mer enn nok til å skape forskjeller. Målstreken ligger 1825 meter over havet.
En dag for bruddet – eller sammenlagtfavorittene?
Profilen kan passe et sterkt brudd. Det er langt fra Côte d’Engins til mål, og sammenlagtlagene kan velge å spare krefter før de to kommende etappene, som begge ender på Alpe d’Huez.
Men Orcières-Merlette er også en avslutning hvor en eksplosiv klatrer kan hente verdifulle sekunder. Den siste bakken er jevn nok til at lagene kan holde høy fart, samtidig som den er bratt nok til at ryttere med tunge bein kan få problemer.
Dette blir neppe dagen for de aller største tidsforskjellene. Likevel kan en svak dag koste dyrt. I Tourens siste uke er det ikke alltid fjellets bratthet som avgjør. Det handler like mye om hvem som fortsatt har krefter igjen.
Voiron – byen med Chartreuse i kjelleren
Voiron ligger i departementet Isère, mellom Lyon, Grenoble og Alpene. Byen er først og fremst kjent for Chartreuse, den berømte urtelikøren som forbindes med karteuserordenen.
Oppskriften skal bygge på et gammelt manuskript fra 1605 og er fortsatt hemmelig. Likøren lages av 130 planter, urter, røtter og krydder. Bare noen få munker skal kjenne hele oppskriften.
De store Chartreuse-kjellerne i Voiron var lenge sentrum for lagringen og distribusjonen av likøren. I dag kan besøkende lære mer om munkeordenens historie, produksjonen og hvordan Chartreuse kan brukes i forskjellige drinker.
Grønn Chartreuse er kraftig, urtepreget og holder 55 prosent alkohol. Den gule utgaven er mildere, søtere og mer forsiktig i uttrykket. Begge bør nytes i små mengder.
Sjokoladebyen Voiron
Chartreuse er ikke den eneste godsaken Voiron kan by på. Her ligger også Chocolaterie Bonnat, grunnlagt av Félix Bonnat i 1884.
Bonnat regnes som en av Frankrikes eldste sjokoladeprodusenter og har vært en pioner innen sjokolade laget av kakaobønner fra bestemte områder. Bedriften rister og bearbeider bønnene selv og har opparbeidet seg et internasjonalt ry.
En lokal klassiker er Pavé de Voiron, små sjokoladebiter som har fått navn etter brosteinene i byen. En annen spesialitet er gâteau aux pruneaux de Voiron, en lokal kake med svisker.
Kombinasjonen av mørk sjokolade og Chartreuse er heller ikke dum. Den kraftige urtesmaken møter bitterheten og sødmen i sjokoladen på en måte som gjør at begge kommer tydelig fram.
Voiron er også kjent for Antésite, et konsentrat basert på lakris. Det ble utviklet av apotekeren Noël Perrot-Berton på slutten av 1800-tallet. Tanken var å lage et alkoholfritt alternativ for jernbanearbeidere og andre som utførte tungt fysisk arbeid.
Voiron og sykkelhistorien
Voiron har tidligere hatt besøk av både Critérium du Dauphiné og Vuelta a España.
I 1956 vant belgiske Stan Ockers en Dauphiné-etappe her. I 2019 var det Wout van Aert som vant i Voiron. Han slo Sam Bennett og Julian Alaphilippe i spurten og viste for alvor hvilken allsidig rytter han var i ferd med å bli.
Da Vueltaen besøkte Voiron i 2025, vant Ben Turner spurten foran Jasper Philipsen. Med Tour de France-besøket i 2026 har Voiron dermed vært vertskap for to av de tre store etapperittene.
Veien inn i Hautes-Alpes
Etter Vercors og området sør for Grenoble fortsetter rytterne mot departementet Hautes-Alpes. Landskapet blir gradvis mer åpent og dramatisk.
Her møtes alpine fjell, grønne daler, små landsbyer og et landbruk som fortsatt er nært knyttet til beitedyr, ost og gamle mattradisjoner.
Etappen passerer blant annet Corps før feltet beveger seg inn i Champsaur. Her er maten solid og laget for mennesker som har arbeidet ute i fjellene – ikke for ryttere som teller hvert eneste gram.
Orcières-Merlette og den store dagen i 1971
For sykkelinteresserte er Orcières-Merlette uløselig knyttet til Luis Ocaña og Tour de France i 1971.
Eddy Merckx var sportens ubestridte konge. Mange trodde belgieren var uslåelig. Men på etappen til Orcières-Merlette angrep Ocaña og leverte en av Tour-historiens store oppvisninger.
Spanjolen kom alene til mål, nesten seks minutter foran Lucien Van Impe og nærmere ni minutter foran Merckx. Den store Eddy skal senere ha sagt at Ocaña slo dem slik tyrefekteren El Cordobés slo oksene på arenaen.
Ocaña så ut til å være på vei mot en historisk sammenlagtseier. Men noen dager senere gikk han i bakken på den regnvåte utforkjøringen fra Col de Menté. Han måtte bryte, og Merckx nektet dagen etter å bære den gule trøyen av respekt for rivalen.
Først i 1973 vant Luis Ocaña Tour de France.
Orcières-Merlette har senere fått etappevinnere som Lucien Van Impe i 1972, Pascal Simon i 1982 og Steven Rooks på tempoetappen i 1989.
Ved det forrige Tour-besøket i 2020 vant Primož Roglič foran landsmannen Tadej Pogačar. Roglič så senere ut til å ha kontroll på Touren, men Pogačar snudde alt på tempoetappen til La Planche des Belles Filles.
Orcières-Merlette har med andre ord en egen evne til å varsle dramatikk som først får sin endelige forklaring senere i rittet.
Fra fjellbeite til tallerken
Dagens matrett kommer fra Prapic, en liten fjellandsby i Orcières kommune. Her er steinhusene, de smale gatene og de gamle mattradisjonene bevart.
En av områdets klassiske retter er lam med creuzets.
Lammet kommer fra dyr som beiter i fjellet, blant urter og blomster. Det gir mørt og smaksrikt kjøtt som gjerne tilberedes enkelt.
Creuzets er små, rustikke pastabiter fra Champsaur. De serveres som tilbehør til lam og andre kjøttretter og suger til seg kraften og smaken fra sausen.
Området byr også på tourtons – små, fylte og friterte puter – ravioles du Champsaur, lokale oster og oreilles d’âne, en grateng som tradisjonelt lages med blader fra vill spinat, fløte og ost.
Hva drikker vi til lammet?
Hautes-Alpes har en liten og lite kjent vinproduksjon. Vinene selges gjerne som IGP Hautes-Alpes, og produksjonen foregår i høytliggende vinmarker med mange soldager og kjølige netter.
Til lam med creuzets passer en rødvin med god frukt, frisk syre og moderate tanniner. En lokal vin laget på Mollard vil være et spennende valg. Den tradisjonelle druen fra Hautes-Alpes gir gjerne lette til middels fyldige viner med røde bær, urter og et lett krydret preg.
Finner man ikke vin fra Hautes-Alpes, vil en Syrah-basert vin fra den nordlige Rhône-dalen fungere meget godt. Syrahens mørke frukt, pepper og urtepreg passer fint til fjellammet.
Derfor velger jeg en vin jeg smakte i januar – en vin som bør passe glimrende til dagens rett.
Combier Crozes-Hermitage Cuvée Laurent Combier 2024
Frankrike, Rhône, Crozes-Hermitage
Pris: kr 319,90
Poeng: 92/100
Importør: Hans A. Flaaten AS
Vinen er laget på 100 prosent Syrah. Den har en mørkerød farge med et svakt blålig skjær. God duft av mørke bær med fine innslag av urter og pepper.
Smaken er fyldig og fruktig, med svært god balanse mellom sødme og syre. Markert, men elegant tanninstruktur og en lang og raffinert avslutning.
En vin som passer glimrende til kjøttgryter – og ikke minst til lam med creuzets. Meget bra kjøp.
Og etter maten? Da kan man ta en liten Chartreuse og sende en tanke tilbake til startbyen Voiron.
Et fjell med sterke minner
Etappe 18 har kanskje ikke Tourens høyeste fjell eller bratteste stigning. Likevel kan dette bli en av de mest interessante dagene i årets ritt.
3900 høydemeter vil gjøre sitt. Finalen på Orcières-Merlette vil avsløre hvem som fortsatt har gode bein – og hvem som begynner å merke tre uker på sykkelen.
I 1971 knuste Luis Ocaña Eddy Merckx her. I 2020 slo Roglič Pogačar, men tapte Touren senere.
Når rytterne igjen klatrer mot mål på Orcières-Merlette, vet de derfor én ting:
Den som vinner her, har vunnet en stor etappe.
Les også :
