Siste dag av Tour de Frances hundreårsjubileum går fra Versailles til Paris, Champs-Élysées.
Paris har hatt målgang hver gang siden premièren i 1903. Men Champs-Élysées ble arena først i 1975, da belgieren Walter Godefroot vant. I år er avslutningen mer spektakulært enn noen sinne med en kveldsetappe i flomlys. Og i motsetning til tidligere år, så snur ikke rytterne foran Triumfbuen men sykler rundt den, for så å kjøre ned Champs-Élysées igjen.
Starten er ved porten til Paris. I byen Versailles. Denne gangen er starten sågar inne på selve slottsområdet. Om rytterne får muligheten til å oppleve den overflod av kultur og historie som Versailles representerer, vet jeg ikke. Selve slottet ble oppført av Ludvig den XIV, Solkongen, som i prinsipp utvidet jakt paviljong til sin far, Ludvig den XIII. Det var her som grunnen til den franske revolusjonen ble lagt også. Med den berømte Le Serment du Jeu de paume, eller på norsk, ballhuseden den 20. juni 1789. Ved stendersamlingen det året, ble tredjestanden nektet adgang til Menus-Plaisirs. De 577 deputerte for tredjestanden samlet seg da i Ballhuset. Abbed Emmanuel-Joseph Sieyès og Jean-Joseph Mounier tok på seg å forfatte den uttalelsen som senere er blitt stående som Ballhuseden. Her heter det at de forsamlede «aldri vil skilles, og alltid samles igjen når omstendighetene krever det, inntil konstitusjonen er etablert og konsolidert på sikker grunn». En revolusjonær handling, og en bekreftelse på folkets vilje til selvstyre.
Og det er herfra, rytterne skal sykle inn til Paris. En triumfferd for de ulike trøyene og lagene. Det er først når de nærmer seg Champs-Élysées, at løpet blir sluppet løs, med den ville ferden opp og ned den berømte avenyen.
Paris.
Det er umulig å beskrive Paris med noen få ord. Det skulle være et livsverk og mange bind, for å kunne fortelle om Paris på en rimelig rettferdig måte.
Men, for meg er byenes by, Paris, Miles Davis April in Paris. Paris er cafeer, dufter, kvinner, mat og vin. For meg er Paris også Tour de France, turister, parisere og jubel.
Paris er en storby. Ikke som Oslo eller Tromsø, som kanskje ville vært et kjedelig kvartal i Paris, men en virkelig storby. Innenfor bygrensene bor det 2.2 millioner mennesker. Om man regner med omlandet så er det over ni millioner mennesker.
Paris ble allerede omtalt i romertiden. Da som byen Lutetia Parisiorum som var hovedsete for en keltisk stamme kalt pariserene. Allerede den gangen var det handel som var den viktigste næringsveien. Senere, da Romerne dukket opp, utviklet byen seg ennå mer som et handelssentrum. Helt frem til år 200 e.kr da Germanerne jagde romerne hjem igjen. På 800-tallet herjet vikingene med plyndring, voldtekt og brann. Først da vi hadde rast i fra oss, begynte byen å vokse igjen. Munker, håndverkere og kjøpmenn slo seg ned i byen, som vokste frem til å bli Seine-områdets viktigste havn. Fra 1100-tallet hadde kongen sin faste residens på vestsiden av Île de la Cité, og sørsiden av elven utviklet seg til lærdomssentrum med kloster, kirker og universitet.
1789 smeller det igjen. Den franske revolusjonen med ”Liberté, égalité, fraternité ” og stormingen av Bastillen. Det ble da etablert et konstituasjonelt monarki som raskt ble avløst av den første republikk. På 1800-tallet kom Napoleon og ble keiser. På 1800-tallet opplevde Paris en sterk vekst i folketall, industrialiseringen skjøt fart, og kommunikasjonene ble bygd ut. På samme tid vokste Paris frem som et kulturelt sentrum for kunstnere, diktere og filosofer. Folk som Pablo Picasso og Ernest Hemingway skapte noen av sine største verker i Paris. Sartre og Simone de Beauvoir holdt hoff på venstrebredd sammen med sine eksistensialister. De mest kjente norske kunstneren som besøkte Paris var Edvard Munch og ikke minst, Cora Sandel som bodde i Frankrike i femten år.
Men, som sagt, er Paris Miles Davis og Charlie ”Bird” Parker. Tonene deres gir meg smaken av en tid som var, svart hvitt bilder og duften av vin, løksuppe og Gauloises.
Fransk Løksuppe.
Mens man venter på at den siste etappen av Tour de France skal begynne, så kan man nyte en løksuppe.
Det du behøve til fire personer, er :
- 4 tykke skiver lystbrød, Til nød kan du bruke toast.
- 40 g smør
- salt
- pepper
- 20g hvetemel
- 1 liter kjøttkraft eller buljong
- 25cl hvitvin.
- 100g jarlsbergost reven
- 500-600 g løk, skåret i ringer.
- 2 fedd hvitløk
Begynn med å skjære løken i skiver. Hakk hvitløken, ikke press den. Ha smøret med en bitteliten dash olivenolje i gryta og fres løken og hvitløken vakkert gyllen. Dryss melet på og rør rundt, la det frese i gryta i ca fem minutter. Nå heller du på kraften og vinen mens du rører det sammen. Dra ned varmen på ovnen og la det småkoke i ca 20 minutter. Smak det til med salt og pepper.
Toast brødet rimelig kraftig. Putt vær skive ned i en ildfast form og hell suppen over. Strø et tykke lag ost over og sett det inn i ovnen. Sa jeg at du skulle forvarme ovnen til 230 grader? Om du vil, kan du ha grillen på det siste minuttet osten smelter så den får en flott, gyllen, farge.
Jeg drikker gjerne en øl til suppa. Siden det er fransk løksuppe, så må det bli Demory Paris Roquette Blanche. Skal det være vin og siden dagens start by er Versailles , så får man ta en vin som er solkongen verdig. Hvorfor ikke en Laurent-Perrier Grand Siècle, Brut Varenummer:5541001 Pris 1150 ? Navnet »Grand Siècle« – det store årti – er nemlig den vanlige betegnelse for Louis XIV-æraen. Og når Laurent-Perriers prestige-cuvée ble lansert 9. september 1960 på 300-årsdagen for Louis XIV’s bryllup, så kan det vel ikke bli så mye bedre enn det.
Så vil jeg takke for denne gangen fra Tour de Gourmet og håper vi ses igjen neste år.
I morgen kommer en helt normal artikkel om øl.
