Libanon er blant de steder i verden hvor det har vært dyrket vin lengst.
Den israelske profeten Hosea (780-725 f.Kr.) oppfordret sine tilhengere om å vende tilbake til herren, slik at «de vil blomstre som vinstokkene, og deres duft vil være som Libanons vin «.
Men, det var ikke akkurat på profeten Hosea jeg tenkte på, da jeg så en libanesisk vin på Vinmonopolet. Under borgerkrigen i Libanon, møtte jeg et eldre libanesisk-algerisk ektepar som inviterte meg på middag. Jeg tror han hadde vært gullhandler og hun hadde vært lærer i fransk.
De serverte den utroligst Meze . Meze er libanesernes svar på tapas, og er betegnelsen på en masse forskjellige småretter, enten som forrett eller et helt måltid. Smakene er fantastisk friske, småpikante, men sjelden sterke. Man kan sitte og spise i timevis. Og det gjorde vi. Mens de fortalte de mest utrolige, ofte vakre, historier. Og for første og siste gangen i mitt liv, fikk jeg høre deler av Ibsens Et dukke hjem på arabisk. På tross av at han var muslim, drakk vi vin fra Bekaadalen. Og det var den legendariske Château Musar vi drakk. Årgangen kan jeg ikke lenger huske, om jeg noen sinne har vist det. Men, det var en fantastisk vin.
Da jeg skulle besøke ekteparet noen dager etter middagen for å takke, så hadde de flyttet. Naboen sa de hadde reist til sine barn i Frankrike.
Det var med spenning jeg åpnet flasken fra polet, Château Musar 2005. Varenummer:1005301 og koster Kr. 284,90.
Fargen er vakker brunrød. Den har en nydelig duft av bær og krydder som fyller rommet når du åpner flasken. Den har en flott balansert syre, som kiler ganen. En flott fylde og en smak av tørket frukt og flott, lang ettersmak. På en måte en kompleks vin. En vin som passer til lam og storfe. Selvfølgelig kan den drikkes nå, men kan også spares de neste femten, tjue årene. En vin som er verdt vært øre. En riktig løp og kjøp vin.
