Pilotbryggeriet Bryggerhuset til Aass bryggeri, feirer bock-øl.

Pilotbryggeriet Bryggerhuset til Aass bryggeri, vil i 2016 feire øltypen bock-øl ved å lansere fem unike variasjoner over denne øltypen på utvalgte serveringssteder over store deler av Norge, heriblant særdeles gode ølsteder som Henrik Øl og vinstove, Cardinal, Beer Palace, Rekord og Antikvariatet.

Det første av disse fem bryggene lanseres torsdag 14. januar og det er en rauchbock på 7,6 % med bayermalt røkt over bøkeflis hos Hansens Røkeri i Drammen.

Det første av Bryggerhusets fem unike bock-ølvarianter i 2016 er en Rauchbock.

Som navnet antyder er ølet brygget med røkt malt. I dette brygget er den mørke bayermalten som brukes i Aass’ tradisjonelle bockøl blitt røkt over bøkeflis hos tradisjonsrike Hansens Røkeri i Drammen. Denne røkte malten utgjør over halvparten av den totale maltmengden og gir – ikke overraskende – en tydelig røyksmak og aroma i det ferdige brygget. Røyksmaken balanseres med et fyldig og søtlig inntrykk i tillegg til en avstemt bitterhet med hovedvekten på tyske edelhumler. Den relativt høye alkoholstyrken bidrar også til å gi ølet en fyldig og rik smak.

Siden ølet allerede har en tydelig aroma og smak av røyk vil det passe godt til ulike matretter og råvarer der man ofte har røyksmak i matretten/råvarene. Eksempler her vil være retter med både bacon, spekemat, laks, pinnekjøtt. På grunn av sødmen og alkoholstyrken vil dette ølet kunne stå seg godt sammen med kraftige retter med mye fett, salt og tyngde, som passer fint i vintermørket og kulda. Et mer utradisjonelt valg vil være å kombinere ølet med skarpe og lagrede ostetyper som for eksempel parmesan eller pecorino.

Røkt malt

Bruken av røkt malt er særdeles tradisjonell i europeisk bryggetradisjon, siden man før oppfinnelsen av koks i forbindelse med den industrielle revolusjon hadde problemer med å tilføre nok varme til maltet under tørkingen uten også å få med røyk og påfølgende røyksmak. Det er en rimelig antakelse at før den industrielle revolusjon smakte og luktet det røyk av de fleste øl. Etterhvert som teknologien førte til framskritt på både dette og andre områder gikk det røkte maltet av moten og bortsett fra i Franken i Tyskland (særlig i byen Bamberg) og noen andre steder som for eksempel rundt Stjørdal har ulike typer røykøl overlevd til våre dager (i Trøndelag i hovedsak som hjemme/gårdsbrygg).

Om bock-øl

Bock-øl er en tysk undergjæret øltype med over 6 % alkohol, moderat bitterhet og en høy restsødme som gir et nærende, mettende og litt søtlig smaksinntrykk. Opprinnelig kommer øltypen fra den nordtyske byen Einbeck og at ølet har fått navnet «bock» stammer fra en korrumpering av uttalen på bayersk dialekt. At ordet «bock» på tysk betyr geitebukk har ført til at mange bryggerier har brukt og bruker geitebukker på etikettene til disse ølene. At geitebukken i folketroen har hatt en forbindelse til (mannlig) virilitet og kraft i tillegg til overnaturlige vesener og djevelen passer godt sammen med et sterkt og kraftig brygg.

I bryggerhistorien er det vanskelig å skille de gode historiene fra sannheten og dette er også sant når det gjelder bock-ølet. Martin Luther skal ha vært begeistret for det sterke ølet fra Einbeck og brakte med seg atskillige flasker til riksdagen i Worms i 1521 før han ble lyst fredløs.

Opprinnelige bokkølet

Det opprinnelige bock-ølet var – i likhet med de fleste andre øl før den böhmiske pilsneren kom på markedet i 1842, men det er en annen historie – et mørkt øl som ble brygget sterkere enn andre brygg, denne typen er i dag kjent som «dunkles bock». Etter hvert oppstod det andre varianter av øltypen, blant annet den ekstra kraftige varianten doppelbock som skal ha oppstått i tyske klosterbryggerier for å nære munkene i fastetiden da mye ikke var tillatt å spise, men øl var lov. En annen variant som er av nyere dato er «maibock» eller «helles bock», som er et bock-øl brygget på lyse maltsorter og som tradisjonelt er tilgjengelig om våren (derav navnet).

I mellomkrigstiden i Norge var det visstnok barselavdelingene som var de største kundene av bock-øl, siden hver kvinne i barsel hadde en rasjon på to bock-øl om dagen. Man kan jo se for seg at dette må ha vært både nærende og avslappende for både mor og barn, men etter hvert som man fikk mer kunnskap om alkoholens virkning på spedbarn sluttet denne skikken.

Etter 1. og 2. verdenskrig var det i mange land enn tendens til å ta avstand fra Tyskland også når det gjaldt brygging og særlig tyskklingende navn ble valgt vekk til fordel for andre. Det er mulig at dette er forklaringen på hvorfor flere norske bryggeri gjennom historien har valgt navnet «bok-øl» på sine brygg av denne typen.

Bock-ølet har – i likhet med mange andre øltyper – hatt en ublid skjebne de siste 70 år, først gjennom fokuset på lyse lagerølvarianter av pilsnertypen og med framveksten av mikrobryggeri som i hovedsak fokuserer på overgjærede øltyper har ølet blitt litt glemt. I tillegg til Tyskland er det i hovedsak i Skandinavia og Nederland vi i dag finner bock-øl. Som en anekdote kan det her nevnes at før framveksten av mikrobryggerier på Vinmonopolet var det (utenom til jul) i hovedsak bock-øl og export/gull-øl som var tilgjengelig av norske sterkøl.

På grunn av den lave bitterheten og den høye restsødmen er bock-øl et øl som passer godt til å nytes sammen med mat. En norsk klassiker er bock-øl og bløtkake (eller multekrem), men bock-øl passer også godt til for eksempel kraftige kjøttretter, viltkjøtt og oster.

Kilde: Aass Bryggeri