I dag er dagen da alt kan skje. Det er nemlig fandens fødselsdag.
Ifølge folketrua har Gamle Erik – Mørkets fyrste og Guds fiende – bursdag på denne skjebnesvangre merkedagen midt i desember, og da er det er ikke annet å vente enn ulykksalige følger.
Økonomisk opphav.
Egentlig har denne dagen et ganske kjedelig opphav. 1656 ble det bestemt at renter og avdrag skulle betales to ganger i året i Danmark-Norge. Nemlig 11. juni og 11. desember. Og det var for mange en veldig tung byrde. Siden det var en kjent sak at fanden herjet
mer rundt juletider, så var det naturlig at akkurat den 11. desember ble fandens fødselsdag. I folketrua var det ikke en gang vits i å fiske på Fandens fødselsdag – da ville du ikke få annet enn fjesing og knurr likevel. Det var dessuten uklokt å snakke høyt om Fanden – om du ikke ville ha ham på besøk.
I boka «Julens myter – overtro og tradisjoner», skriver Birger Sivertsen: «En skikkelse som var fryktet i ‘de sterke døgn’ var Fanden. Det var imidlertid nesten ingen som omtalte ham som det, for da kunne man kalle på ham.»
Ikke så farlig.
I den norske folketrua så var ikke djevelen eller fanden, så farlig som i den bibelske varianten. I følge Ronald Grambo, folklorist og forfatter av boka «Djevelens livshistorie. Scener fra en travel tilværelse», så var fanden er et resultat av «bondens bibel» – folketrua. Og Fanden kunne nok være skummel, men også litt narraktig.
-Mange eventyr og sagn handler for eksempel om Fanden som blir lurt, som i folkeeventyrene «Fanden i nøtta» og «Fanden og futen». Men man skulle selvsagt være litt forsiktig også. Fanden var en frister, vet du, forteller Grambo i et intervju med abcnyheter en gang.
Kjært barn har mange navn.
Navnet «Fanden» kommer muligens av det gammelfrisiske ordet for å friste – «fannen», men kan også ha opphav i det norrøne «fjándi», som betyr fiende. Og Fanden omtales som alt fra Guds fiende, Styggemannen og Rakkeren til Fristeren og Løgnens far.
På Østlandet gikk Fanden for eksempel gjerne under betegnelsen Puke – det samme som vesenet «Puck» i Shakespeares «En midtsommernatts drøm», mens i Troms kaltes Fanden for Tykje.
Kilde: Wikipedia, abcnyheter, «Julens myter – overtro og tradisjoner».
