Det finnes så mange myter om rosevin. Og de fleste av dem stemmer ikke. Som for eksempel at rosévin er en kjekk blanding av rød-og hvitvin.
Noe som selvfølgelig ikke er riktig. Rosévin lages på blå eller grønne druer. Skallet blir liggende i musten i kortere eller lengere tid, helt beroende på hvor kraftige farge og smak du vil ha på vinen. For øvrig er det forbudt i EU å bruke grønne druer til rosévin.
Myten om at det er de dårlige vinbøndene som lager rosévin er også noe forbannet sludder. Det å lage en rosévin er like komplisert som å lage en god rødvin eller hvitvin. Om man ikke tar de rette hensynene til vinen til de riktige tidspunktene, så er det en vin som ikke kan drikkes eller selges.
I dag så er rosevin mer enn en enkel sommervin som kun drikkes iskald på varme dager. Noe av de første vi bør glemme om rosevin, er at den skal en rubinrød farge. Det er bare noe vi tror her hjemme. Visst har noen roseviner farge og som franskmennene kaller ”oeil-de-Perdrix,” rapphøne øyne. Andre kalles ”vins gris” – «grå» vin. Mange av disse vinene er produsert på metoden ”pressurage direct”, direkte pressing, der de presse de røde druene veldig lett så ikke mye fargestoff fra drueskallet som følger med i vinen. Andre lar drueskallen ligge med i musten en eller to dager og får på den måten mer farge og tannin. Med andre ord, man kan få mange varianter i farger og smak. Så rosevin kan like gjerne brukes til en god lunsj som den kan brukes til lyst kjøtt eller visse fiskeretter.
De vanligste rosevinene vi drikker i Norge, kommer fra Bordeaux, Provence, Jura og Loire. Litt synd egentlig, for det produseres mye god rosevin i en rekke vinland. Australia, Chile, Spania, Portugal, Sør Afrika og ikke minst Italia har noen helt fantastiske roseviner. Derfor, prøv dere frem med rosevin og få mange nye opplevelser. De fleste temmelig gode.
