Litt om Cognac.

Verdens mest berømte brennevin, er Cognac. Men det var ikke franskmenn som oppfant produktet.

Det er nederlenderne som har fått æren av å lære franskmennene kunsten å destillere vin for produksjon av Cognac.

Elven Charente, som renner gjennom Cognac og ut i Atlanterhavet, betydde mye for handelen i området. På 1600-tallet dominerte nederlenderne handelen i Europa. Nederlandske handelsmenn fraktet salt og vin fra de sørvestlige delene av Frankrike til Nord-Europa. Spesielt begeistret var det nederlandske markedet for den hvite Charente-vinen. Dessverre ble ofte vinen ødelagt på veien fra Biscayabukten til Nederland. For å ta vare på handelsvaren destillerte nederlenderne vinen til ”brandewijn”, som betyr brent vin. Ordet brandy stammer fra ”brandewijn”.

Opprinnelse.

Opprinnelig var det de gamle egypterne som først, utviklet destilleringen, mens araberne var de som først destillerte alkohol og lærte europeerne moroa.  Prinsippet er ganske enkelt, alkoholen har et lavere kokepunkt enn vann og dermed fordamper før vannet. Og når dampen kjøles ned, har du sprit.  Man antar at vin for første gang ble destillert i Europa rundt år 900. Destillasjonsapparatene som fortsatt brukes til tradisjonelle brenneviner som eau de vie og whisky har egentlig ikke utviklet seg mye siden den gang.

I begynnelsen, tilla folk brennevinene langt større betydning enn det virkelig hadde. Man trodde at den rene alkoholen var en slags livseliksir, et «livets vann», som gjenspeiler seg i navn som som eau de vie, aqua vita og whisky (uisghi beatha). Klostrene var datidens sykehus, og munkene brukte i stor grad alkoholen til å lage uttrekk av medisinske urter som igjen ble brukt til medisin.

Som så mye annet her i verden, utviklet brennevinet seg mer og mer til et rent nytelsesmiddel. Og da ble det fart på sakene. Som sagt fant nederlenderne ut at det var praktisk å destillere vinen før den ble transportert, det sparte frakt, og dessuten tålte svakvinen dårlig de lange sjøreisene. Det tok ikke lang tid før man begynte å destillere vinen før den ble frakten ned elven Charente. Like ved La Rochelle satte nederlenderne opp det første alambic charentais som i prinsippet er samme type apparat cognac destilleres på i dag.

På 1700-tallet var brennevinet cognac kjent over store deler av verden. I 1870-årene ble druestokkene i hele Europa rammet av vinlus, Phylloxera vastatrix. Produksjonen av cognac sank dramatisk, og det tok ikke lang tid før sprit av mer tvilsom karakter ble solgt som Cognac. Rent faktisk er det de som hevder at Cognac aldri ble det samme som før vinlusene slo til. Først og fremst for at at druetypen ugni blanc tok mer over for colombard, som hadde vært mest brukt, samt folle blanche. Ugni blanc ga nemlig større avkastning enn de andre druene. Men fortsatt finnes det konjakk som ble produsert før vinlusa. Nemlig:

• 

  Bache-Gabrielsen – Tribute fra 1860

• Hardy – Perfection
• Ragnaud-Sabourin – Le Paradis (10 % pre-phylloxera)
• Maison Surrenne, tidligere Maison Furnier – pre-phylloxera, cask-strength, Grande Champagne Cognac 1875
• Fontaine de la Pouyade – Grande Champagne Courvoisier – L’Esprit Decanter Cognac
• Hennessy – Richard Hennessy
• Frapin – Cuvée Rabelais

I siste halvdel av 1800-tallet foreslo Frankrike å lage en lovgivning for internasjonal beskyttelse av handelsvarer. Først i 1909 ble det innført en resolusjon som beskyttet Cognac som opprinnelsessted.

Nyere tid.

I 1938 ble distriktet rundt Cognac delt inn i kvalitetssoner (”cru”) med egne navn – Grande Champagne, Petite Champagne, Borderies, Fins Bois, Bons Bois og Bois Ordinaires.

Jordsmonnet er viktig for kvaliteten på druene. Jo mer kalkholdig jord, jo bedre blir cognacen, og derfor finnes det mest kalk i jorda i de beste sonene. De to beste områdene er Grande Champagne og Petite Champagne, midt i Charente. Etter hvert som man beveger seg ut fra Grand Champagne og Petite Champagne blir jorda rikere og fetere. Cognacen fra disse områdene er tyngre og kraftigere, og mangler noe av finessene fra Champagne-distriktene.

Cognac i dag.

Cognac har ligget temmelig stabilt rent salgsmessig igjennom årene. Men på 1990 tallet begynte salget å synke og i 1998 var salget «all time low». Heldigvis for cognachusene så kom hip hop kulturen og omsetningsveksten siden 1998 kan blant annet ha blitt hjulpet av musikere] Destiny’s Child og LL Cool J synger om  Hennessy i sine sanger. Det året Busta Rhymes og P. Diddy sang om Courvoisier i sangen Pass the Courvoisier i 2002, økte Courvoisier sin omsetning med 30 %, den største økningen i husets historie siden Napoleon III ga Courvoisier status som offisiell leverandør av konjakk til hoffet. I 2003 ble 75 % av konjakk i USA, Canada og Mexico drukket av unge, fargede.

I 2011 ble det solgt 162,9 millioner flasker konjakk, mot 153 millioner flasker i 2010. Til cognacpuristenes store irritasjon, så har BNIC og cognachusene  gjennomført en rekke kampanjer for å øke omsetningen ytterligere. Blant annet skapte de trenden fra å drikke konjakk ublandet og over til å drikke konjakk som en ingrediens i drinker. I dag så drikkes nesten 70% av all Cognac som en ingrediens i diverse cocktailer.

Kuriosa.

Hennessy er det største konjakkhuset, etterfulgt av Rémy Martin, Martell og Courvoisier. Norge er det landet med høyest forbruk av konjakk per hode. Selv med bare 4,6 millioner innbyggere ligger Norge på 9. plass i totalt forbruk.

Norge skiller seg også ut ved at en høy andel av konjakken er av X.O.-kvalitet. Her er ca. 20 % av omsetningen X.O., mens i verden forøvrig er andelen ca. 10 %.

Kim Jong-il kjøpte årlig Hennessy for 700 000 dollar. Ikke rart det finnes merkelig politikk.

I 1899 kjøpte Idrettsforeningen Liv inn 1 flaske Cognac til «Fodkabløbet».

Roald Amundsen hadde med seg en flaske konjakk til medisinsk bruk på sydpolsferden sin, denne står i dag på Norsk Sjøfartsmuseum.

I forbudstiden fikk man kjøpt konjakk på apoteket, til medisinsk bruk. Og det var mange leger som på den tiden hadde best omsetning rett før konfirmasjon, bryllup osv.

Og sånn var litt av historien om konjakk… eller cognac.

Kilde: Wikipedia, Arcus.