Selvfølgelig var det en tysker som la grunnlaget for calvados.
Ok, Karl den store var ikke den som fant opp destilleringen av eplesider, men på hans bud ble det anlagt eplehager og bryggerier allerede på 700 tallet i Normandie.
Det første kjente brenneriet i Normandie, var det en franskmann som grunnla. Nemlig de Gouberville i 1554. På 1600 tallet, så dukket opp flere og flere siderdestillerier, men foruten om i Bretagne, Maine og Normandie, var det enten skatt på eller forbud mot eplebrennevin. Departementet Calvados (Det heter Calvados med s når vi snakker om brennevinet, distriktet utales uten s.) kom til under den franske revolusjonen. Drikken het ”Eau de vie de cidre”, men ble kalt calvados i dagligtale.
I forbindelse med industrialiseringen på 1800 tallet og ikke minst de de franske vinmarkene ble angrep av vinlus, opplevde calvados en gullalder. Men, det var først i 1942 at Calvados ble et AOC område. Reglene for calvados ble revidert i 1984 og 1996. Pommeau fikk i 1991 lov til å produsere calvados, og i 1997 ble det opprettet AOC for Domfront der man bruker 30 % pærer.
Calvados blir produsert på tørr sider. Så blir den destillert til eau de vie og etter to år med lagring på eikefat, kan den selges som calvados. Jo lenger den blir lagret, jo bedre blir den. Så normalt blir den modnet i mange år. Noen av calvadosene blir destillert to ganger og i Pays d’Auge er det et krav. Fordelen med dobbel destillering, er at smaken blir mer sammensatt og rik, noe som man får frem ved en lang lagring. Mens en enkel destillering gir mer eplesmak og friskhet men ikke den sammensatte smaken som ved lagring. Calvados som er lagret minst, har ofte en frisk eple- og pærearoma. Eldre calvados får en gyllen, mørkere brunfarge med element av oransje og rød mahogni.
Hvordan bruker man calvados?
Man kan bruke den til det meste. Enten om man vil bruke den som aperitiff, cocktail eller i mellom måltidene for fordøyelsens skyld, som det så vakkert heter. Selv liker jeg den best med en kopp kaffe på en cafe en sen sommerkveld. Calvados passer også glimrende sammen med matlagning. For eksempel kan du bruke et glass calvados i sausen 
iblandet rømme til and.
Klassifikasjoner:
‘Fine’, ‘Trois étoiles *** ‘Trois pommes’ – 2 år gammel.
‘Vieux’ – ‘Réserve’ – 3 år gammel.
‘V.O.’ ‘VO’, ‘Vieille Réserve’, ‘V.S.O.P.’ ‘VSOP’ – 4 år gammel. Oftest er den mye eldre
‘Extra’, ‘X.O.’ ‘XO’, ‘Napoléon’, ‘Hors d’Age’ ‘Age Inconnu’ – 6 år gammel. Oftest mye eldre
‘1966’ (millesime) – Årgangen (året den ble destillert).
Calvados Coquerel Fine
En enkel calvados å prøve, er Calvados Coquerel Fine, Domaine du Coquerel. Den passer glimrende sammen med en espresso etter maten. Den har en lys gyllenbrun farge. Aromatisk duft av modne røde epler, sitrus og et snev av fat. Tørr og frisk Calvados med pent balansert alkohol, fin frukt, fremtredende råvarepreg, ferske epler og en lang og fast finish. Den finner du på polets nettsider. Coquerel Fine Calvados
Har du lyst å prøve den som cocktail er det en enkel oppskrift her:
4 cl Calvados
2 cl Lime Juice
2 cl Grenadine
Hell ingrediensene med is i en cocktail shaker, rist godt og hell over i et kaldt cocktailglass. Pynt med limeskall. Dette er en fransk vri på den amerikanske Jack Rose.
Kilder: Oxford Vinleksikon. Palmer. Wikipedia
