Den tredje torsdagen i November kommer Beaujolais Nouveau.
Egentlig så skulle den komme den 15. November hvert år, men 1985 så ble det besluttet at den skulle komme den tredje torsdagen så den kunne drikkes over en lang weekend.
Helt siden vinbøndene seilte ned elva Saône til spisestedene i Lyon i begynnelsen av 1900 tallet og ropte «Le Beaujolais Est Arrivé!», har det vært en tradisjon å drikke Beaujolais Nouveau. På seksti og syttitallet begynte man å drikke Beaujolais Nouveau uten for Frankrike. Men det toppet seg på 1980 tallet under jappe tiden da man kappkjørte vinen til hele verden i Concordefly, varmluftballonger, racerbiler og hva vet jeg. Noe som den franske avisen Le Figaro kalte ” det største markedsføring slaget siden andre verdenskrig». Selvfølgelig sank kvaliteten på vinen under jappenes umettlige behov for å synes med denne syltynne vinen. Ved hjelp av økende sukkertilseting for å høyne alkoholgehalten, og bruk av gjærtypen 71B som opprinnelig kommer fra tomater, produserte man viner med banan- og sukkertøylignende aromaer. Og for å være ærlig, den smake faen. Og gudskjelov så forsvant dette jippo nesten helt sammen med jappene.
Første gangen jeg smakte Beaujolais Nouveau var i begynnelsen av 1980 tallet i München sammen med noen gode venner hvor vi spise nyplukkede valnøtter og drakk vin mens vi kranglet om EU, Frank Zappa og var enige om at dette måtte vi gjøre vært år resten av livet. Men, så ble det jo ikke. Vinen derimot har de siste ti årene igjen fått tilbake den kvaliteten den hadde før det store markedsføringsjippo og er igjen verdt å drikke en sen kveld sammen med venner og valnøtter.
Flere vinmonopol har tatt inn Joseph Drouhin Beaujolais Nouveau 2014 og sist år var den vel verdt å drikke. Så kjøp en enkelt flaske, tenn stearinlyset og rop over til naboen Le Beaujolais Est Arrivé!
