Hvor ofte hører man ikke om noen som drakk en årgangsvin. Sagt med andakt og høytidelighet i stemmen?
Problemet er at de fleste viner som selges, har en årgang. Rent faktisk er det vanskeligere å finne en vin på polet som ikke har en årgang enn en med. Som regel er det de aller dårligste vinene, de vinen som ligger nederst i hierarkiet, altså bordvinen, som ikke kommer med en årgang. Ikke for at kravet til å bli en årgangs vin er spesielt høy. Som regel er det bare et ganske beskjedent minstekrav til sukker og potensiell alkohol og ikke altfor høy avkastning.
Store årganger.
Som vi alle vet, så er ikke årgangene like. Varme årganger gir vin med smak av godt moden frukt og moderat med syre. Kjølige årganger gir vin med høyere friskhet og en kjøligere aromaprofil med innslag av mineraler. Dårlige årganger gir ubalanserte viner. Noen årganger skiller seg positivt ut og får stemplet som århundrets årgang eller tiårets årgang. Årganger som blir satt på hele områder eller bare en enkelt vin. Det finnes legendariske årganger for hele områder. For eksempel hører 1959 og 1978 for røde burgunderviner til den gruppen. I Bordeaux snakker man om fredsåret 1945 og 1961.
Pris og kvalitet…
En gang i tiden, trodde jeg at prisen på vin fulgte kvaliteten. Akkurat som at en Porsche kostet mer enn en gammel Skoda. Men sånn er det jo ikke. I dag så er det endringer av skatter og avgifter samt valutasvingninger som gir de største utslagene på prisen. En annen viktig faktor, er markedsføringen av distrikt og vin. Viner fra Bordeaux finner alltid et marked for sine viner. Og det uansett årgang aller kvalitet. Og der ser det ut som om prisene stiger år for år. Men de siste årene, ser det ut som om det begynner å skje en endring der også. Chateau Hourtin-Ducasse droppet sågar hele årgangen da de syntes den var for dårlig. Et annet slott satte ned prisen med hele 37% for den samme årgangen.
Hva er det som gir gode eller dårlige årganger?
For å få en god årgang, så kreves det naturligvis at druene modner. Fravær av vårfrost, råte, hagl og skadedyr er dessverre sjelden, men det er heller ikke fatalt om dette skulle inntreffe. Avlingene blir mindre, men god sortering av druene kan gi topp viner selv i vanskelige årganger. Gode årganger gir bra kjøp i alle prisklasser, både kvalitet og kvantitet er på plass. Men det er ikke nødvendigvis disse som gir de legendariske årgangene for toppvinene. Det gode været og varmen som gagner hele regionen, kan bli vel mye for grand cru-parsellene.
Konsumvin
I dag så produseres de fleste vinene for å drikkes med en gang. Altså vin som egner seg dårligfor lagring over lenger tid. Konsumvin, rød og hvit, holder selvfølgelig fint i et par år, og noen enkelte er sågar også egnet for lenger lagring. Men det er en sjeldenhet.
Nå skjer ikke all jobben med vin i vinmarkene for å oppnå en bra årgang. Like mye jobb foregår i kjellerne. Justeringer av syre, sukker og tannin er normalt for mange. Det samme med sammensetningen av druer. I Bordeaux for eksempel, vil forholdet mellom Cabernet og Merlot reflektere dette.
Likevel er ikke årgangsbegrepet meningsløst. Årgangen er tallet produsenten skal måles mot, ikke om han klarer å lage lik vin år etter år, men hvordan han har løst utfordringene med den enkelte årgang. For å skjære begrepet årgangsvin helt ned til benet, varme årganger gir vin med smak av godt moden frukt og moderat med syre. Kjølige årganger gir vin med høyere friskhet og en kjøligere aromaprofil med innslag av mineraler. Dårlige årganger gir ubalanserte viner.
