Et kloster med ordspråket Nunc est bibendum, fritt oversatt ”Nå må vi drikke,” kan ikke bli helt feil.
Et ordspråk som munkene på Kloster Scheyern allerede levde opp til 1119 da klosterbryggeriet ble grunnlagt. Det tredje eldste klosterbryggeriet i Tyskland, noe som munkene elsker å påpeke.
Egentlig ble klostret planlagt allerede i 1077 av grevinne Haziga, som senere ble hustru til Greve Otto I. von Scheyern. På den tiden var adelen hellig overbevist om at når man bygde et kloster, så var man garantert en plass i himmelen. Men først fart på sakene ble det som sagt i 1119 da Greve Otto I. von Scheyern ga sitt nybygde slott til munken og selv flyttet han til det ennå større slottet Burg Wittelsbach og med en flunkende ny tittel, Pfalzgrafen von Wittelsbach. Og dermed forsvinner han ut av vår lille historie.
Munkene derimot var jo sjeleglade for det nye klostret og nesten omgående begynte de å brygge øl. Ikke så mye til salg, selv om ølet ble viden kjent for sin gode kvalitet, men mest til seg selv og den nærmeste omgivelsen. Det de var mest kjent for, var sin fantastiske male skole. Og dermed malte de og brygget øl. Helt til 1802. Da stakk Napoleon innom og plyndret hele moroa og slottet ble lagt under staten Bayern. I 1803, i forbindelse med sekulariserings loven, ble klosterordenen oppløst og markene solgt. Men sånn kunne man jo ikke ha det. Så den 20. september 1838, besluttet Kong Ludwig I av Bayern at klostret skulle være et prosti og i 1876 ble alt konvertert til et abbedi. Og igjen var alt fred og frøyd. Man malte og drakk øl helt frem til 2.verdenskrig. Klostret var ikke akkurat bestevenner med nazistene og som mange andre kirkesamfunn, kirker og klostre, ble også Kloster Scheyern utsatt for nazistenes forfølgelse. Så etter andre verdenskrig var det ikke så mange munker eller prester igjen. Derfor ble det slutt på bryggingen i klostret og male skolen var en sagablott. På femtitallet la de ut bryggingen på lisens til et nærliggende bryggeri og selv drev de et gymnasium og i 1976 fikk de også en statlig yrkesskole.
Men i 2006 kom ordspråket Nunc est bibendum igjen til heder og verdighet. Da hadde munkene igjen restaurert det gamle bryggeriet, åpnet den så smått berømte ølkjelleren og restauranten. Og som noe helt nytt, nå kan man også overnatte på klostret. I dag så brygges det for fullt, flere av bryggene har oppskrifter helt tilbake til renhetslovens 
innførsel i 1516. Og nå er vi fremme ved et av mine favoritt øl.
Kloster Scheyern Doppelbock Dunkel.
Hvilket øl. Det er en av de sjeldne opplevelsen man som øl-drikker når, når man opplever nest inntil det perfekte ølet. Fargen er som seg hør og bør, mørkebrun, nesten svart. Duften er som det nok dufter i himmelen. Nemlig ristet malt, nybrygget kaffe, rosiner og kanskje litt karamell. Smaken har alle de samme nyansen som i duften. Men hovedsakelig er det malt, kaffe og sjokolade som dominerer. Hva man kan bruke denne opplevelsen til? Hedonistisk nytelse. Og la meg av slutte med et Nunc est bibendum. Et meget god kjøp.
Om du vil besøke klostret, finner du det her: Klosterbier-Vertriebs GmbH Schyrenplatz 1 85298 Scheuern, Tyskland.
