Tyske bryggeriers stolthet, renhetsloven, fyller 500 år i 2016. Den er sågar foreslått å komme på UNESCOs verdensarvliste.
Men, nå er den under debatt i Tyskland. Og skylden har alle mikrobryggeriene som har poppet opp i nesten hver kjeller de siste ti årene. Ok, litt overdrevet. Men ifølge Deutschen Brauer-Bundes, DBB, så eksisterer det i dag cirka 1450 mikrobryggerier som produserer mindre enn 3000 hektoliter øl. I 2005 var det ”bare” 750 mikrobryggerier i følge Statistischem Bundesamt. Og ikke nok med det, de er nå kommet opp på 50 prosent av antall bryggerier i Tyskland.
Loven er utdatert.
Grunnen til debatten om renhetsloven, er at mikrobryggeriene ikke får kalle bryggene sine øl. De får kun bruke ordet «Biermischgetränk». Eller på godt norsk, en blandet øldrink. Arrangøren av ”Winter Beer Day” i Hamburg, Axel Ohm, mener at renhetslovens tid er passé. Han sier til avisen Die Welt at den gangen renhetsloven kom, var det en fornuftig ting.
– Den gangen blandet man forskjellige røtter, belladonna og andre giftig substanser i ølet. Noe som renhetsloven satte en effektiv stopper for.
– I dag er loven utdatert. Bryggeriene tilsetter forskjellige kjemiske tilsetningsstoffer som de senere filtrerer ut. Noe som bare viser at det ikke bare er humle, vann og gjær i bryggeprosessen lenger.
Mange av de nye mikrobryggeriene brygger helt bevisst på tvers av renhetsloven. Ofte med annerledes aromaer. Og det er spesielt ungdommen i storbyområdene Hamburg og Berlin at de nye øltypene har slått igjennom.
Berikelse.
-De nye trendene beriker definitivt markedet og gir økt mangfold, sier DBB talsmann Marc-Oliver Huhnholz til Godt Drikke, men en revolusjon er det ikke snakk om.
– Det er vel bare i Tyskland at dette med eksotiske øl er en ny trend. I USA og Nord-Europa er det en tradisjon for å eksperimentere med øl. «Craft Beer» og den danske og norske juleølen som «Julebryg» har eksistert i nesten 100 år.
At det er akkurat nå er en renessanse for Craft Beer, er ikke noen overraskelse for Frank-Jürgen Methner, Professor i ølbrygging ved det tekniske universitetet i Berlin.
–De store bryggeriene har gått glipp av alle muligheten til å dra nytte av den mangfoldet som har kommet de siste årene innen brygging. De tørr ikke å prøve nye ting, sier Methner. Som også mener at renhetsloven kanskje har utspilt sin rolle.
DBB med Marc-Oliver Huhnholz er naturligvis ikke helt enig.
-Det er mange muligheter til å skape nye smaker innenfor rammen av renhetsloven, sier han og mener de etablerte bryggeriene må tørre å bli mer kreative i gjæringsprosessen.
– Og der er det store muligheter.
De store bryggeriene som Radeberger og Bitburger har siden 2010 produsert limiterte Deluxe øltyper. Men, ingen av dem vil bryte med renhetsloven. ”Tyske ganer skal ikke sjokkes,” lyder devisen.
Godt Drikke vil presentere en del av de nye øltypene i Tyskland i tiden fremover.
