”Vindrikker, brødbaker og siviløkonom på vei til WSET-diploma – om vinen, reisene og stedene. Kanskje til og med menneskene? Ung vin. Naturvin. Moderne vin. Ofte i kategorien 150-300 kroner.” Sånn er det Linn Johnsen, gjesteskribent i på Godt Drikke, presenterer seg selv på bloggen sin LINN JOHNSEN Vinstudinen. En blogg som er virkelig verd å lese.
AV LINN JOHNSEN
Jeg er ikke kjempegjerrig (tror jeg da). De aller fleste jeg kjenner er ikke villige til verken å ligge i telt eller å belåne huset sitt for en flaske burgund fra burgundslippet. Ikke fordi det ikke muligens er verdens beste vinregion, men i 2016 finnes det også god vin man ikke trenger å gjøre det nevnte for. Med burgundslipper er det også lett å glemme at Burgund er mer enn et lappeteppe av eksklusive vinmarker. Har du tenkt på at også Chablis og Beaujolais regnes som en del av Burgund? Nå er kanskje ikke heller chablis området hvor man gjør de største røverkjøpene, men Beaujolais derimot – Beaujolais er ofte undervurdert i Norge. Heldigvis er også de beste vinmarkene mer og mer ettertraktet. Lavpris blir det kanskje aldri i Norge, men kvalitet-pris-ratioen er definitivt god!
Mitt første besøk til et vinområde var nettopp til Burgund. Jeg var 11 og vi besøkte Clos de Vougeout. Kanskje en av de beste markene for pinot noir i hele regionen. Alderen gjorde muligens at jeg ikke foretok de investeringene jeg burde gjort på det tidspunktet med tanke på prisutviklingen i regionen. Jeg hadde spart 3000 kroner i løpet av det år, hvorav det meste ble brukt på iskrem da vi endelig nådde rivieraen noen dager etter.
Druene
Burgund har i hovedsak to druer. Pinot noir for de rød vinene. Chardonnay for de hvite. Du finner ofte ikke druetypen på flasken. I Frankrike, og kanskje særlig i kompliserte Burgund, er vinens identitet nærmere tilknyttet geografi (til den minste parsell) enn druetype. Chardonnayen varierer uendelig med jordsmonn og klima bare i Burgund. Tenk bare forskjellen på en sylskarp petit chablis kontra enn fet eiket Montrachet. Pinot noiren like så ville nok mange hevde. Men det finnes flere. Aligoté er kanskje Burgunds askepott. Hun som blir litt gjemt bort, og ofte må ta til takke med restene. I denne sammenheng resteparsellene. De mindre gode. Der forholdene ikke er optimale. Der man ikke oppnår astronomiske summer for vinen. Med andre ord har ikke aligotéen alltid de optimale forutsetninger. Likevel. Liker du litt friske burgundere, men som fortsatt har litt fylde, kan virkelig aligoté være noe for både deg og lommeboken din. Det samme med gamay som for det meste dyrkes i Beaujolais.
Stilmessig finnes det i tillegg til vanlig rød og hvite typer også utmerkede crémanter her, sprudlevin laget på tradisjonell måte, eller omtrent som i Champagne om du vil. Med andre ord. Burgund har noe for de meste. Du må bare jakte litt.
Handlelisten
Den siste uken har jeg vært heldig å få smake mange burgundere. Og det er sant som de sier. Det er lett å la seg fascinere av regionen. Prøve mer. Trekke budsjettet sitt lengre. De beste fra nyhetsslippet til Vinmonopolet finnes det mange gode artikler om. Men så finnes det noen overkommelige også, både geografisk sett og med hensyn til druetype.
Beaujolais
Budsjettvinnerne fra Burgund er fra Beaujolais. En relativt ny generasjon av naturvinsmakere er på vei til å få Beaujolais-brandet på beina igjen etter å ha slitt en stund med et dårlig rykte for billige saftaktige beaujolais nouveauer drevet av enormt profittjag. Det ser ut som den tid er forbi. I alle fall når de fleste av disse aldri det norske markedet. Det litt triste er at det faktisk finnes gode produsenter av bojo-novo også, men som det fremdeles er enklere å finne på de beste vinbarene i Paris enn hjemme.
Og det er noe med lanseringen. Festen. Menneskene. Anemiske norske sommelierer må snart åpne seg litt for å ha det litt gøy også. Og det finnes kvalitets bojo-novo. Det skrev jeg mer om her. Jakten på Paris beste bojo-novo – og vinbarer generelt skrev jeg mer om her. Det kule med Beaujolais er at du får mye vin for pengene. Se etter cruene, for eksempel Morgon, Fleurie eller Brouilly. Eller gå direkte for produsentene Lapierre, Foillard, Vionnet, Tallebarde eller Dufaitre. You cannot go wrong. Nærmere bojonovo-guiding finner du her.Tankegangen min er enkel. Klarer produsenten å lage en god bojonovo klarer han definitivt å lage en god «skikkelig» Beaujolais.
Philippe Pacalet er nok en vinmaker i Burgund som kom i gang med sin produksjon så sent at det å kjøpe egne marker ble for vanskelig. Han satser som négotiant, og har vel de siste årene blitt en av de aller mest populære naturvinmakerne i regionen. Samtidig gjør dette at han kan spille på drueprodusenter fra mange ulike områder i Burgund og dermed lage en rekke cuvéer. Det er noe mystisk med vinene hans som gjør at du tenker du vil ha mer – og det er alltid noe nytt å prøve. Kanskje ikke en budsjettvinner, men ikke en budsjettvelter heller for bedre anledninger (for eksempel pizzakveld med foreldre). Gode vinbarer over hele Europa kjøper inn det de kan fra denne produsenten, så se etter navnet neste gang du er på tur. Han lager for øvrig også noen budsjettversjoner i Beaujolais.
Aligoté
Som jeg var inne på tidligere i uken. Sextant Aligoté fra Julien Altaber eller en aligoté fra Fanny Saber. Friske, hvite burgundere som fortjener en sjanse.
En ekte nordmann drikker chablis. Kanksje ikke så mye som før riesling-bølgen (eller tsunamien om du vil). Er det et område de kan mye om på polet, er det Chablis, en hvit flekk på vinkartet mitt som jeg gjerne tar i mot tips til gode produsenter å prøve frem mot sommeren. Har du en favoritt-chablis?
Jeg kan jo ikke gå rundt med sånne hvite flekker på vinkartet.
Kilde: LINN JOHNSEN Vinstudinen
