
I forrige del av ”Et lite ølkurs”, tok vi opp ølets historie. I del to, skal vi se litt på råvarene i øl.
Vann.
Rent vann er alfa og omega for et godt øl. Tross alt er det ca. 93 prosent vann i øl. Egentlig er vannet i Norge ypperlig å brygge pils på da det nesten ikke finnes kalk i vannet i Norge. Med andre ord, det norske vannet er bløtt og ikke hardt. Det er vanlig å justere ph og hardhet ved å optimalisere verdiene før brygging. Også kalt burtonisering.
Bygg (Hordeum vulgare)
Det har alltid fasinert meg at øl er grunnlaget for vår sivilisasjon. Hadde mennesket ikke drukket øl, hadde vi heller ikke blitt fastboende og begynt å dyrke korn for å kunne malte.
Alle kornarter kan omdannes til malt, men bygg og delvis hvete er vel det mest brukte her hjemme. Malt av korn har spirt en tid slik at det i kornet er dannet enzymer, særlig stivelses- og proteinspaltende, og hvor spiringen er avbrutt på det bestemte tidspunkt da enzymaktiviteten er optimal. Hver ølsort krever en bestemt malt eller maltblanding. Malt fremstilles av bygg med spesielle

egenskaper, maltbygg, må fremfor alt ha høyest mulig spiringsgrad, være ensartet og av en meget høy kvalitet. Det tørkes kunstig når det skal lagres før maltingen. Godt tørket malt smaker søtt og har en behagelig lukt.
Mack Bryggeri bruker Viking Malt fra Lahti i Finland. Det inneholder 60 % stivelse,10,5 – 11,5 Protein og enzymer som Alfa og beta amylase. De vanligste malttypene er :
- Pilsner malt
- Wheat Malt
- Cara Plus 10
- Munich Malt
- Dark Ale 30
- CaraRed
- Crystal Malt 100
- Roasted barley
- Black Malt
Humle (Humulus lupulus)

Humle er en flerårig slyngplante og i cannabis slekte. Nei, du kan ikke røyke den. Men, den er en fortreffelig medisinalplante. Den er appetittstimulerende, beroligende, søvndyssende, krampeløsende, melkestimulerende, smertestillende, sårhelende, urindrivende og bakteriedrepende. I gamledager brukte man humle til, foruten om ølbrygging, søvnløshet, appetittløshet, dårlig fordøyelse, hoste, forkjølelse, stress, angst, spenning, nervøs uro, depresjoner, hodepine, migrene og kolikk. Utvortes på infiserte og saktehelende sår. Så ikke kom og si at øl ikke er sundt.
Til øl, bruker man kun hunnplanten. Man lager pellets eller humleekstrakt av den til ølbrygging. Først som bitterhumle siden som aromahumle. Den beste humla kommer fra Bøhmen og Bayern, men også land som USA og England har veldig god humle.
For øvrig har humle vært dyrket i Norge i over tusen år. Frostatingsloven fra år 940 fastsatte bøter for dem som tok humle fra annen manns eiendom.
Gjær

Foto: Carlsberg bryggerier
Gjær er ikke noe som nevnes i den tyske renhetsloven fra 1516. Grunnen er at man ikke visste hva det var. Det var først i 1830 at man klarte å isolere gjær og navngi den og med nordmannen Emil Christian Hansen på Carlsberg, klarte man i 1883 og isolere den i ren form.
Vi kan dele gjær inn i to grupper. Den første er Lager gjær eller undergjær (Saccharomyces Pasteurianus), som synker til bunnen og gjærer ved 12-15 °C. Det gjæret gir en ren smak. Typisk øl som er undergjæret er pils, bokkøl eller bayer.
Neste er Overgjær (Saccharomyces. Cerevisae). Der flyter gjæret opp og gjærer ved 20-25 °C. Det gir en fruktig og kompleks ølsmak. Helt frem til slutten av 1800 tallet var dette den vanligste metoden å brygge øl på. De vanligste overgjærede øl som de fleste kjenner til, er stout, bitter og hveteøl.
Del tre av Godt Drikkes lille ølkurs, vil ta for seg produksjonen.
Kilde: Bryggerimester Rune Andreassen. Alle feil som skulle være i denne artikkelen, ligger helt og holdent på forfatteren.




Denne porteren kan være ”farlig.” Den er veldig lett å drikke og den holder 7,5% alc. Dette juleølet vil nok finne veien til mang et julebord. Iallfall mitt, for dette er et øl som passer sammen med det meste av julemat. Et øl som bør ligge i de fleste handlekurver før jul.
Øl kan brukes til nesten alt. Og på det viset må det være et av de beste landbruksproduktene vi har.
– Vi leter etter gode produsenter som produserer vin av høy kvalitet og som driver etter en filosofi som er forenlig med det vi tror på. Vi tror på økologisk jordbruk, å ta vare på naturen, å kjenne druesortene, vinmarkene og området vinprodusentene holder til i for å finne de vinene som er best, forteller Annette Storm, Marketing Manager.
– Vi jobber først og fremst med små domainer av høy kvalitet, familieprodusenter med både korte og lange tradisjoner innen vin og vinbønder som lager rene og autentiske viner. At vinene er autentiske betyr for oss blant annet at de har smak fra sunne druer og at de viser særpreg fra sitt voksested. Vi jobber tett med produsentene – de stoler på oss og vi på dem. De passer på at vinen holder høy og jevn kvalitet mens vi passer på at vinene når ut til kjøpere. Mange av produsenten vi jobber med driver økologisk eller biodynamisk eller driver bærekraftig landbruk med utgangspunkt i at den beste vinen lages med så lite innblanding som mulig i både vinmark og i vineri. Det betyr ikke at vinen lager seg selv, eller at man skal sette seg ned å se på at vinen lager seg selv, nei, snarer at man skal bruke råvarene som utgangspunkt for å lage så god vin som mulig, uten å tilsette elementer for å gi vinen nye smaker eller egenskaper. Sertifiseringer er ikke noe krav fra vår side, selv om mange av de vi jobber med er sertifisert økologisk eller biodynamisk, avslutter Annette Storm.
Høsten er suppetid.
På den vestlige delen av Mainvierecks, dyrkes det hovedsakelig rødvin. Først og fremst av Frühbrugunder og Spätburgunder. (Pinot Noir) Grunnen er at dette området har de beste forutsetningene. Både klimatisk og geologisk. Vinene holder en veldig høy standard og, vil jeg påstå, kan måle seg med noe av det beste som produseres av Pinot Noir. Finner du vin fra Centgrafenberg i Bürgstadt, så slå til. Det er kanskje den beste rødvinsmarken i Tyskland. Og det er kanskje ikke en tilfeldighet at Gault Millau WeinGuide kåret vindbonden Paul Fürst som verdens beste vinbonde i 2003.
Silvaner ble betraktet som den typiske frankenvin. Men, de siste tiårene har drua blitt fortrengt av en rekke andre druer. Så i dag, så dyrkes det:
Man kan ikke skrive om Franken uten å nevne den karakteristiske flasken. Bocksbeutel har sin form etter en pungen til en geitebukk. Det ble besluttet i 1729 at de beste vinene skulle fylles på denne typen flasker. Men, hvor gammel flaskeformen egentlig er, er det ingen som riktig vet. En av teoriene er at flasken ble skapt for å kunne frakte vinene på en enklere måte, uten at den rullet rundt eller vekk. 1989 ble det besluttet i EU at flasken kun kan brukes til frankenvin, samt i et enkelt vindistrikt i Portugal.
Platon skrev «han var en vis mann som oppfant øl.»
Hvor viktig ølet var, kan man også se i vikingtiden i Norge. Ved uoverensstemmelser, så fungerte drikkelag som ting hvor tvistemål og problemer ble løst over ølbollen. Hver mann brakte med sitt eget øl til felles nytelse, samt vokslys. Og ølet ble regulert strengt. Gulatingloven påla hver gård å ha så mye malt som vekten av husbonden og frue til sammen. Og stakkars den som ikke oppfylte disse kravene. De ble straffet strengt. Tredje gangen kunne de ble dømt til døden eller fradømt gård og grunn. Onde tunger hevder at Island ble befolket av nordmenn som ikke klarte og oppfylle maltkravene og flyktet til sagaøya.
Keiseren over alle musserende vin, er selvfølgelig champagne. Ikke bare for at den er så mye bedre enn annen musserende vin, eller for at prisen på en flaske ofte kan være urimelig høy. Nei, den er på toppen av pyramiden på grunn av sine tradisjoner og historie. Den er på toppen av pyramiden på grunn av alt den representerer av image, stil og klasse. Og med klasse mener jeg ikke de unge mennene som kjøper to flasker champagne i baren, heller ut den ene, smaker på den andre og prøver å vise at pappa har penger. Det er ikke klasse. Det er bare patetisk. Og patetisk er det siste man kan si om champagne.