10 nordiske retter man må prøve før man dør.

Det finnes en rekke nordiske retter man må smake før man dør. Rent faktisk mener jeg at det er et minimum når man er et dannet menneske.

Vi begynner i Danmark. Det er jo så mangt som har begynt i Danmark.  Blant annet begynte man å lage Dyrlægens natmad. Naturlig nok, da det er oppkalt etter dyrlegen Sigurd Keilgaard, som vær kveld på 1920 tallet, dukket gladelig opp på Oskar Davidsens vinstue og forlangte et stykke rugbrød med fett, leverpostei, kraftsky og fire tynne skiver saltkjøtt. Senere har man tilført rå løkringer til denne klassikeren. En annen nødvendighet, er en flaske Hof, det som i disse dager heter Carlsberg Pilsner og en liten skarp Rød Aalborg.

Matjessild

Svensk kryddersild laget av unge, ikke kjønnsmodne sild. Til forskjell fra den hollandske som er laget på store grove 00 sild. Nytes sammen med nye poteter, grädfill, en svensk variant av cremefraiche og purreløk til midsommerfest. Drikke er Pripps Blå og Hallands fläder. Den siste kan jo selvfølgelig byttes ut med Skåne Akvavit.

Bacalao fra Kristiansund

Det sies at i Kristiansund er det flere mørke mennesker enn gjennomsnittet i Norge. Noe som visstnok er arven etter de mange spanske og portugisiske sjømennene som på 1800 tallet kom til byen for å kjøpe tørrfisk.

Sjømennene hadde også en annen arv med seg: den klassiske latinske Lum Bacalao, som raskt ble Kristiansunds signaturrett. Den er laget av tørrfisk, poteter, løk, tomater, paprika, Cayenne pepper, olivenolje og hvitløk, og er en fantastisk ur-nordisk rett. Enkel tørr Riesling fra Østerrike, Alsace eller Tyskland har de kvalitetene som passer sammen med bacalao. For ikke å snakke om en kald pils. Visste du at bacalao betyr torsk?

Kräftor

Røde flodkreps, øl, snaps, drikkeviser, voksne folk som har på seg latterlige papirhatter og smekke. Ikke en gang Ingmar Bergman, Zlatan eller døden er så svensk som en kräftskiva. Heller ikke fyllesjuke og dårlig samvittighet kan hindre en svensk å holde seg fra en kräftskiva. Krepsen er kokt i en lake av vann, salt og dill og spises kalde.

Vorschmack og Marskin Ryyppy

Feltmarskalk Carl Gustaf Mannerheim, Finlands største helt og befrier, tok angivelige denne gryteretten med fra en offiserklubb i Warszawa rundt 1900.

Ingrediensene er biff, lam, sild, ansjos, tomat og hvitløk, servert med Smetana, en slags rømme, syltede agurker og rødbeter og flere stive drinker Marskin Ryyppy . Blandes på følgende måte : en liter Rajamäki akvavit, 2 cl tør fransk vermouth og 1 cl gin. God fornøyelse.

Syltelabb

Tilbake til Norge. Syltelabb  kokt og marinert i saltlake. Serveres typisk ved juletid sammen med rødbeter og sennep. Mørt, fett, brusk og veeeeldig salt, og naturlig nok best sammen med øl og snaps.

Köttbullar med lingonsylt

Ikea har mere end noen anden institusjon brakt svensk kultur rundt i verden, fra fotskamler ved navn Poäng til bokhylla Billy.

Ikea har også æren for, at man få köttbullar, brun saus, tyttebærsyltetøy og potatismos i det meste av den kjente verden, fra Kuwait via USA til Moskva. Jeg har ikke en aning hva man drikker til. Jeg har hørt rykter om at Ikea kommer med et eget øl, så kanskje det.

Hestebiff på Island

Ens indre, godt gjemte, hestejente steiler ved tanken, og i dag er det vel umulig å finne en slakter som har hestekjøtt. Men hestekjøtt har vært en vanlig diett en gang i tiden, spesielt i trange tider som under og etter andre verdenskrig. Islendingene har et mer pragmatisk, behovsorientert tilnærming til saken, og vil du ha gjerne ha kjøtt av hester og føll, så finner du det på det nærmeste supermarked. Øl til hestebiff.

Mattak

Elsket grønlandsk delikatesse. Hud og underhudsfett fra hvite- eller narhvaler, som spises rå – eller tygges, da det er en utfordring å få tennene gjennom dette viskelærlignende stoffet – derfor noen ganger kalt ‘Grønlandsk tyggegummi’. Er på tiende plass på listen over verdens rareste mat. Har ingen anelse hva man skal drikke til dette.

Pølse, brød og lompe. 

Så, helt til slutt. Den viktigste delikatessen fra Norge. Iallfall om en er kommet i en viss alder og er fra Lillestrøm. Som jeg husker den, skulle den nytes i -20 grader utendørs utenfor Lundbua i Storgata. Og det er to winer i brød og lompe, med rekesalat og rå løk. Lompa legges over brødet, løken og rekesalaten og nytes med cola og masse drittsnakk med de som står rundt. Og er man riktig heldig, roper Rudolf at man skal ta den hælen og man vet at LSK var/ er Norges beste lag. Men utviklingen tok både Lundbua og Storgata.