Morgendagens Tour de France etappe går fra Cambridge til Londres. For de som spekulerer på hvor i verden Londres er, så kan jeg opplyse at det er det franske navnet på London.

Den eldste, kjente bosettelsen i det som er dagens Cambridge, er fra cirka 1000 år før vår tidsregning. Senere kom romerne som grunnla et fort ved Castle Hill. Det var nemlig et bra sted for en militær utpost, da det var mulig å forsvare elven Cam derfra. Stedet var også et krysningspunkt for Via Devana, som forbant Camulodunum med garnisonene i nord. Den romerske bcambridge med sykkelosetningen fikk navnet Durolipons. Den forble et regionalt senter fram til omkring år 400. Og fortsatt er det synlige rester etter romerske veier og innhegninger i området.

Etter romerne kom angelsakserne, som også slo seg ned ved Castle Hill. Cambridge ble en viktig handelsby, fordi den var et praktisk knutepunkt i myrlandskapet som omgir den. I ”Den angelsaksiske krønike” nevnes byen som Grantebrycge; som er den første referansen til en bro over elven.

Krøniken forteller videre at vikingene kom til Cambridge i 875. I 878 ble Danelagen grenser definert, og Cambridge var dermed under danenes styre. Deres aktive handelsvirksomhet førte til at byen vokste raskt, og sentrum flyttet seg fra Castle Hill og over til området på den andre siden av elven. Det som nå heter Quayside. Noe som kom til å markere en endring fra en strategisk plassert by og til en ren handelsby. Angelsakserne kom tilbake etter at danene mistet makten i området. De bygget i 1025 St. Benets kirke, et bygg som fortsatt står.

I 1068, to år etter normannernes erobring av England, bygde Vilhelm Erobreren et slott på Castle Hill; derav navnet. Den spesielle Rundekirken i Cambridge er fra denne perioden. Byens navn hadde nå blitt Grentabrige eller Cantebrigge, mens elven het Granta. Byen ble etterhvert hetende Cambridge, mens elven forble Granta lenge. Selv i dagen går under navnet Granta lokalt, selv omnavnet formelt er endre til Cam for å passe til bynavnet. Og at Universitetet bruker adjektivet cantabrigiensis, er bare noe tull g tøys, for dette er en latinisering av det moderne navnet og har absolutt ingen ting med latin å gøre.

Et av de første utdanningssentrene i byen var Pythagorasskolen, grunnlagt i 1200. Bygningen står fortsatt ved St John’s College.

Englands andre universitet ble grunnlagt i Cambridge i 1209. Det etter at en del studenter flyktet fra Oxford etter at de ble banket av de lokale innbyggerne, og grunnla et universitet. Peterhouse College ble grunnlagt i 1284. King’s College-kapellet ble fitzerpåbegynt i 1446 av Henrik IV, og fullført under Henrik VIII i 1515. Og sånn gikk nå årene. Helt til jernbanen kom i 1845, og tradisjonene forteller at det var universitetsledelsen som sørget for at den ble lagt godt utenfor sentrum, slik at ikke studentene skulle bli fristet til å reise til London. Uansett jernbane eller ikke. University of Cambridge blir betraktet som verdens beste universitet med sine utrolige 65 Nobelpriser.

donMen fristelser finnes også i Cambridge. For eksempel Cambridge Beer Festival som er Englands eldste ølfestival. Den startet i 1974 og finner sted en uke i midten av mai hvert år. En annen sak man må ha med seg når man først er i Cambridge, er butikken Fitzbillies, med sin vakre art nouveau front. Butikken er en institusjon i Cambridge med sine berømte og svært så klissete Chelsea Buns. De har blitt laget og solgt på dette stedet siden 1921. Dessverre kan jeg ikke bake og har heller ikke noen oppskrift på undret, men… de er bare helt fantastiske.

Målbyen er London.

SykkelMålbyen er London. Og man må skrive gudene vet hvor mange bøker bare for å fortelle litt om denne utrolige byen.

London er den største byen i EU med sine cirka 12-14 millioner innbyggere. Dette om man regner med omlandet. Om man ikke tar med omlandet, bor det ”bare” 7 825 000 mennesker.

London har ”alt”. Grøntområder, utall av museer, puber, restauranter, shopping, Gallerier, fjorten profesjonelle fotballklubber, sykkelklubber og ikke minst har de mer en seksti microbryggerier. Og de tre beste av disse er i følge ”The Telegraph” og delvis meg selv, følgende:

Crate, holder til i Hackney Wick.

Crate bryggeri ble grunnlagt av Tom og Jess Seaton og Neil Hinchley, Stedet er vakker og luftig pizzarestaurant med et veldig bra mikrobryggeri. Det har bare vært åpent siden 2012, men med bare noen få puber i området er det blitt et kjærkomment lokale kunstnere og reklamefolk.

Deres beste øl er Crate Golden Ale, et karamellfarget øl med en nydelig bitterhet alt for lett å drikke. Prisene for en pint ligger på cirka 35-45 kroner.

The_Kernel_brewery_2311794cThe Kernel, Bermondsey.

The Kernel ble grunnlagt 2009 av Evin O’Riordain. Han hadde egentlig ikke noen kunnskap om brygging og hadde en god og trygg jobb innen horeca da han ble bitt av mikrobryggeribassilen under et besøk i USA. Vel hjemme så startet han som sagt The Kernel. I dag har bryggeriet tre ansatte og selger rundt 15000 flasker i uken. De fleste på Borough Market.

Bryggeriets flaggskip er The Export Stout London 1890. Brygget på en 1800 talls oppskrift som holder 7,8 % alc. For øvrig et øl som har vunnet mengder med priser.

Camden_Town_Brewer_2311792cCamden Town Brewery, Camden

Bryggeriet ble grunnlagt av australieren Jasper Cuppaidge for sånn cirka sytten år siden. Da var bryggeren bare 22 år gammel. Grunnen til at han startet et bryggeri, var at han ble full og nådde ikke flyet sitt hjem. Og siden han først var i London, åpnet han en Pub og siden han var møkk lei de store bryggerienes betingelser og øl, startet han sitt eget bryggeri også. I dag selger han 30.000 pint i uken. Og om de kunne ha brygget mer, så ville det også være solgt.

Hans beste øl, i følge ham selv, er Hell’s Lager. Et lyst, fruktig lagerøl med en fantastisk humlesmak.

 

 

INGEN KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR