13. april, feiret man Akevittens dag i store deler av Norge.

Grunnen var at på denne dagen i det herrens år 1531, at Eske Bille, en danske som var høvedsmannen på Bergenshus, sendte en pakke til Olav Engelbrektsson, den siste erkebiskopen i Norge, som da bodde på Steinvikholm slott ved Stjørdal. I følge brevet som fulgte med, så sto det at det var «nogit Watn som kallis aqua vite och hielper samme watn for alle haande kranckdom som ith menneske kandt haffue indvortes och udvortes.»

Om det var da akevitten kom første gangen til Norge, er vel mer tvilsomt. Historikerne mener at brennevin var kjent i Norge allerede rundt 1350, kildene omtaler bruk av ”aqua vitae” som medisin allerede i tiden rundt Svartedauden.

Avholdsmannen Hammer.

Christopher Blix Hammer
Christopher Blix Hammer

Akevitten Engelbrektsson fikk var ikke den samme som den som drikkes i dag – den var basert på korn og ikke potetsprit, og var urenset, det vil si med en solid porsjon fusel. Den akevitten som drikkes i dag, kan vi takke en avholdsmann for. Nemlig Christopher Blix Hammer som ble født på Gran i Hadeland den 26. august 1720 og  døde samme sted den 23. juni 1804. Han var utdannet jurist, matematiker og botaniker fra universitetet i København, og jobbet både som landmåler for bok- og kartsamler greve Joh. L. Holstein, med ansvar for oppmåling av grevskapet Ledreborg ved Roskilde. Etter en kort tid som by- og rådstueskriver i Kristiansand ble han utnevnt til generalkonduktør i Akershus stift med base på Melbostad gård på Gran, Hadeland. Men, det var jo ikke akkurat dette han ble kjent for. Bortsett fra at han stiftet Den Norske Frimurerorden i Kristiania i 1749, så var mest opptatt av folkeopplysning, og var medlem av Det Kongelige

Akevitt på sjøreise.
Akevitt på sjøreise.

Norske Videnskabers Selskab og Det Kgl. Danske Landhusholdningsselskab.  Han skrev almanakker og bøker om behovet for selvberging, kvalitetsheving og nasjonal selvfølelse. Blant annet derfor raste han mot all denne utenlandske vinen og brennevinet som forpestet den norske bondens sinn. Om bøndenes psykiske velvære ble bedre av å lære seg å brenne akevitt på poteter, vet jeg ingen ting om. Men resultatet ble iallfall at det var avholdsmannen Hammer som ble ”akevittens far” og skaperen av den akevitten som vi kjenner i dag.

 

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.