Spania er verdens tredje største vinproduserende land etter Frankrike og Italia og produserte i 2011 hela 34,3 millioner hl. vin. Vinmarksarealet er verdens største, selv om det sank til under 1000000 ha i 2011. I Norge er det bare italiensk rødvin som nytes mer enn de spanske.
Man tror at det ble dyrket vin på den iberiske halvøya så tidlig som 3000 f.Kr. I Jerez ble de første druene plantet av fønikerne som kom rundt år 1000 f.Kr. Og det var Romerne som utviklet vingårdene. Og de utviklet ikke bare vingårdene, de skapte også en stor eksport av spansk vin. ikke bare sendte de vin hjem til Italia, men også til Loiredalen, Bretagne, Normandie og sågar til England.
I år 711 kom Maurerne, som til tross for at deres religion forbød alkohol, var svært så tolerante i forhold til vindyrking. Noen av de spanske kalifene og emirene hadde sågar sine egne vinmarker. Men det var noe som varierte fra Kalifat til Kalifat. På 750 tallet herjedes den iberiske halvøya av en rekke interne 
konflikter og det mauriske området ble delt opp i en rekke forskjellige stater. Noe som førte til at de kristne kongedømmene Navarra, Galicia, Léon, Katalonia, Kastilja, Portugal, og Aragon begynte å trykke på sørover og i 1492 var igjen hele den Iberiske halvøya igjen kristent. Noe som ikke nødvendigvis var spesielt positivt for vindyrkingen. Bortsett fra Sherry og Málaga, ble det produsert svært få kvalitetsviner. Det var ikke før på slutten av 1800 tallet som vinproduksjonen i Rioja fikk et ordentlig løft. Og det var vinlusa i Bordeaux sin skyld. På grunn av lusa, kom det en rekke vinbønder fra akkurat Bordeaux og med dem utviklet de vinproduksjonen i både Rioja og Navarra. Men hvor lenge var Adam i paradiset? Ikke lenge, for vinlusa fulgte etter og den slo så hardt at vindyrking ikke kom riktig i gang før etter andre verdenskrigen. Men fortsatt var kvaliteten på vinen ganske så trist og man skulle først frem til 1970 tallet før det ble noe så nær bra kvaliteter på vinen.
Vinklassifisering.
Spania har i likhet med Frankrike og Italia klasseinndeling:
Denominación de Origen Calificada (DOCa, katalansk: DOQ – Denominació d’Origen Qualificada), reservert for viner som har lang tradisjon for høy kvalitet. Bestemmelsene er mer stringent og krever omfattende smaking. Rioja og Priorat er foreløpig de eneste DOCa/DOQ. Rapporter om at Ribera del Duero var oppgradert til DOCa i 2008, stemmer ikke. Selv om området i 2008 oppfylte alle krav til reklassifisering, er området etter eget ønske fremdeles DO. Pr 2011 foreligger ingen planer om oppgradering.
- Denominacion de Origen (DO), her kommer navnet etter regionen, krav til druen, avling.
- Vino de la Tierra. Landvinsklasse. 60 % må komme fra et distrikt, få krav til druetyper.
- Vino Comarcal. For tiden 28 områder, og de har ingen store kvalitetspresentasjoner.
- Vino de Mesa, bordvinsklasse. Her er det ingen krav til vinene, uten dyrkningsområde.
Vinområder
Priorat
I 2009 ble Priorat Spanias andre DOCa, og området høster stor internasjonal anerkjennelse for sine viner. Området kjennetegnes av bratte fjell og et helt unikt jordsmonn, den røde og svarte skiferjorden Llicorella. Vinmarkene er bratte og ligger mellom 100 til 700 moh. Flere av vinstokkene er gamle og de gir ekstremt lave avlinger. I et kontinentalt klima med lite nedbør og høy temperatur om sommeren blir vinene ofte fyldige med høy alkohol.
Garnacha og Cariñena er de mest brukte druene, men også franske druesorter blir brukt. Vinstilen som kjennetegner området er tette, fyldige viner med mørk, moden frukt. Ofte er de svært konsentrerte.
Montsant
Montsant ligger som en krans rundt Priorat, men mangler det samme skiferjordsmonnet. Alikevel gir de gamle og bratte vinmarkene viner med ganske lik stil og kvalitet som sin mer berømte nabo. Vinmarkene, som oftest er beplantet med Garnacha og Cariñena, ligger i 300-700 meters høyde og de har det samme kontinentale klimaet som Priorat, kanskje med noe mer innflytelse fra Middelhavet.
Cava
Spanske musserende viner lages etter samme metode som i Champagne, methodo traditonel. Det er de lokale druene, det varme klimaet og en moderne vinmaking som gir Cava sin egenart. Selv om det er tillatt å produsere Cava i 160 kommuner i 7 forskjellige spanske regioner, lages 95 % av all Cava i, og rundt byen, Sant Sadurni d`Anoia i Catalonia.
De mest brukte druene er Macabeo, Parellada og Xarel-lo. Chardonnay blir også ofte blandet inn. For å kalle vinen Cava er det forskjellige krav som må oppfylles. Et av de mest sentrale er at vinen må ligge minst 9 måneder på bunnfall. Ofte ligger de lenger enn dette.
Cava deles inn i seks forskjellige kategorier etter sukkerinnholdet:
- Extra Brut – 0-6 g/l sukker
- Brut – 0-15 g/l sukker
- Extra Seco – 12-20 g/l sukker
- Seco – 17-35 g/l sukker
- Semi-seco – 33-50 g/l sukker
- Dulce – over 50 g/l sukker
- Brut Nature – mindre enn 3g/l sukker. Dette er ikke en offisiell kategori, men betegnelsen brukes fremdeles.
Empordá
DO Empordá er den nordligste catalanske appellasjonen. En del ligger mot Pyrénéene og en del ligger langs kysten i Costa Brava. Søte viner har lenge vært en regional spesialitet, men i dag lages det gode viner av lokale druetyper i hele området. Prisene herfra er moderate i forhold til kvaliteten.
Det er store klimatiske og geologiske forskjeller i området, men generelt sett er det et middelhavsklima med påvirkning av kalde viner fra nord og fuktige vinder fra sør.
De røde hoveddruene er Cariñena og Garnacha, og for de hvite er det Macabeo, Garnacha Blanca og Moscatel de Alejandria, men det blir også eksperimentert med internasjonale druesorter. Rødvinene herfra er ofte lette, friske viner med preg av røde bær.
Rias Baixas
Rias Baixas er sannsynligvis Galicias mest kjente vinregion. Siden regionen fikk DO-status i 1988 har vinene herfra hatt en eventyrlig suksess som har ført til en større interesse for alle vinområdene i Galicia.
Rias Baixas ligger ved den nordvestlige kysten av Spania ved den portugiske grensen. Området består av 5 underregioner: Val do Salnés, O Rosal, Condado de Tea, Soutomaior, Ribera do Ulla. Områdene er varierte, noen ligger langs kysten, og andre er lenger inne i landet langs elvene Miño og Ría de Vigo. Vinmarkene er plantet fra 100 – 300m over havet. Et relativt regnfullt og kjølig klima sørger for viner med delikat, sval frukt, og lav avkastning gir god konsentrasjon.
Den viktigste druen er Albariño. Hele 90% av vinmarksarealet er beplantet med denne lokale hvite druen. Vinene har mange fellestrekk med de portugisiske Vinho Verde-vinene, og sentrale kvalitetsfaktorer er konsentrasjon, friskhet og jordsmonnspreg. Vinene lages i en fruktig stil, og er ikke kjent for fatlagring. Rias Baixas er et kystområde med rikelig tilgang på sjømat, og områdets friske viner er et perfekt følge til slik mat.
Ribeira Sacra
Øst i Galicia, midt i et nettverk av elver og bratte fjellsider ligger Ribeira Sacra. Vinmarkene som stammer fra romertiden er plantet i terrasser oppover skråningene langs elvene Sil, Miño og Bibei. Druedyrkerene her har laget vin til seg selv og har ikke vært så opptatt av det internasjonale markedet, men verden har begynt å få øynene opp for vinene fra Ribeira Sacra. Her lages det delikate, saftige røde viner som kan gi assosiasjoner til Burgund og Pinot Noir. Den vanligste druen er Mencia, men lokale druetyper som Brancellao og Merenzao brukes også. I et moderat kontinentalt klima med kjølige vinder og regn fra Atlanterhavet lages friske viner med dybde og jordsmonnspreg. Selv om området er mest kjent for sine røde viner lages det også hvite viner på druene Albariño, Treixadura, Godello, Loreiro, Torrontés og Doña Branca. Det er vanlig å lagre vinen på ståltank eller gamle fat, og lagringsbetegnelser er ikke utbredt.
Bierzo
I det vestlige hjørnet av Castilla y Léon, helt inntil Galicia, ligger Bierzo. Kulturelt og historisk er Bierzo sterkere tilknyttet Galicia enn Castila y Léon. Naturen er frodig og grønn takket være den gode blandingen av et varmt kontinentalt klima og det kjølige og fuktige atlanterhavsklimaet. Med dette klimaet og et skrint jernholdig jordsmonn er Bierzo et ideelt område for druedyrking. Vinstokkene er plantet i skråninger eller terrasser på 450 – 100 meters høyde.
Området er kjent for sine flotte rødviner laget på Mencia druen. Druen har mange av de samme kvalitetene som Cabernet Franc, og gir friske rødviner med fasthet, dybde og aromaer av mørke og røde bær, fioler og urt. De hvite vinene lages på de lokale druene Godello og Doña Branca. De siste 10 årene har det skjedd en rask kvalitetsutvikling her. Få andre vinregioner har så høy gjennomsnittskvalitet som Bierzo.
Valdeorras
Øst i Galica, mellom fjellene, langs elven Sil ligger DO Valdeorras. Området har en lang historie for druedyrking og det finnes mange gamle vinplanter her. Fjellene beskytter mot påvirkningen fra Atlanterhavet, og klimaet kan beskrives som kontinentalt med varme somre, kalde vintre og nok nedbør. Elven har også en modererende effekt på temperaturen. De fleste vinmarkene ligger i de sørvendte skråningene av dalen langs elven Sil på 450 – 500 meters høyde. Den innfødte druen Godello har optimale vekstforhold her. Ofte blir vinene lagret lenge på bunnfallet, noe som gir kompleksitet, en kremet munnfølelse og fersk frukt karakter. Druen i seg selv er ikke veldig aromatisk, men vinene har ofte en saftighet og dybde som gjør dem særegne. Mencia er den anbefalte rødvinsdruen i området, og den gir friske og fruktige viner. Valdeorras Superior er en nyopprettet kategori som krever at vinen er laget på enten 80% Godello eller Mencia.
Rioja, Navarra og Ribero del Duero
Rioja, Navarra og Ribera del Duero ligger i den nordlige delen av Spania. Områdene har rike vintradisjoner, og for mange er det nettopp disse tre områdene man forbinder med spansk kvalitetsvin. I alle tre områdene er Tempranillo hoveddruen.
Rioja
Rioja ligger langs elva Ebro nord i Spania, og har sammen med Ribera del Duero og Priorat vinlovens høyeste klassifikasjon, Denominación de Origen Calificada (DOCa). Området har en størrelse på ca. 160 x 30 km og ligger 300 – 650 meter over havet. Fjellkjeden Sierra Cantabria skjermer for de kalde og fuktige atlanterhavsvindene. Årlig nedbørsmengde kan komme opp i 500 mm. Somrene er varme og relativt tørre, og temperaturen er ikke sjelden over 30°C. Om vinteren er det ofte kuldegrader.
Jordsmonnet i Rioja har innslag av rødlig leire, stein og en del kalk, men sammensetningen varierer veldig. Avkastningen ligger gjennomsnittlig på 50-60 hl/ha. Årsproduksjonen er på rundt 1,5 millioner hl. Den dominerende rødvinsdruen er Tempranillo, men også Graciano, Mazuelo og Garnacha spiller en vesentlig rolle. De hvite vinene lages av druesortene Malvasia, Viura og Garnacha Blanca. Rødvin dominerer, og ca. 75 prosent av samlet produksjon er rødt, 15 prosent rosé og 10 prosent hvitt.
Rioja er delt opp i tre underdistrikter: Rioja Alta (øvre Rioja), Rioja Alavesa og Rioja Baja (nedre Rioja). Den høyestliggende delen av Rioja Alta, samt Rioja Alavesa, regnes som de beste områdene. Vinstilen varierer fra det lette, elegante og relativt alkoholsvake i nord til det kraftige og alkoholrike i sør. Produsenten har ikke noe mulighet for å merke hvilke av de tre underområdene vinen kommer fra, men de fleste Rioja-viner er blandinger fra hele området. All klassifisert Rioja er merket med et emblem med påtegnelsen Denominacion de Origen Rioja.
Rioja forbindes gjerne med fatlagrede viner med preg av krydder, vanilje og tørket frukt. Lang fatlagring har lenge vært ensbetydende med høy kvalitet. Nå er godt vinmarksarbeid og god drueseleksjon blitt et vel så viktig kvalitetskriterium. I prinsippet kan toppviner fra Rioja nå også være ueikede. Crianza, Reserva og Gran Reserva er fremdeles sterke varemerker, men vi ser at det vokser frem en større stilvariasjon og unge, ferske viner uten fatpreg eller aldersbetegnelse dukker opp i stadig større grad.
Lagringsbetegnelser:
- Vino Joven– ung vin – kan være kortvarig lagret på fat før tapping, men er vanligvis ikke det. Vinen må være tappet året etter at druene ble høstet.
- Crianza – røde viner med denne betegnelsen må minst være to år gamle – hvorav minst tolv måneder på fat. Hvite og rosé må være minst ett år gamle, og det er ingen formelle krav til fatlagring.
- Reserva – røde viner med denne betegnelsen må minst være tre år gamle, hvorav minst ett år på små fat. Hvite og rosé må minst være lagret i to år, hvorav minst seks måneder på fat.
- Gran Reserva – omfatter bare spesielt utvalgte viner og produseres kun i spesielt gode årganger. De røde må ha minst to år på fat og tre år på flaske før de blir solgt. Hvite og rosé må være minst fire år gamle, hvorav seks måneder på fat. Hvitvin og rosévin lages kun unntaksvis som Reserva og Gran Reserva.
Navarra
Navarra er nabodistriktet til Rioja og har mye til felles med sin mer berømte nabo. Navarras viner har blitt regnet som noe enklere og lettere i stilen, og ufrisk og alkoholsterk rosévin laget av Garnacha har i lang tid vært Navarras varemerke. I den senere tid har det imidlertid skjedd betydelige forandringer, og en rekke vinbønder har foretatt store investeringer både i vinmarker og kjellere. Området har styrket sin kvalitetsprofil merkbart, og kontrasten til Rioja har blitt mindre. Selv om rødvin nå har overtatt tronen, lages det fremdeles store mengder rosévin, men av helt annen kvalitet enn tidligere. Hvitvinsandelen er beskjeden og utgjør rundt 5 %, men også her har kvalitet blitt et nøkkelord.
Tempranillo har en sterk posisjon, men regelverket i Navarra gir også en viss frihet til å velge utradisjonelle druesorter som bl.a. ikke tillates i Rioja. Det har medført at franske druer som Cabernet Sauvignon og Merlot har blitt relativt sterkt representert, og er med på å prege områdets vinstil. På hvitvinsiden dominerer den forholdsvis nøytrale Viura, men stadig flere tar i bruk Chardonnay.
Lagringsbetegnelser:
- Tinto Roble – min 90 dager fatlagring
- Crianza – 2 års lagring, min 12 mnd fatlagring.
- Reserva – 3 års lagring, 12 mnd fatlagring, 24 mnd flaskelagring.
- Gran Reserva – 5 års lagring, 24 mnd fatlagring, 36 mnd flaskelagring.
Ribera del Duero
Ribera del Duero betyr `bredden til Duero` og ikke uventet ligger dette området langs den øverste delen av elven Duero. Elven har gravd en bred kanal gjennom høyslettene og vinmarkene er plantet på nord og sørsiden langs en 110km lang strekning av elven. Området ligger høyt over havet (600 – 850 moh) og er preget av et tørt kontinentalt klima med kalde vintre og varme somre. Først og fremst er dette rødvinsland. Hele 85% av vinmarkene er beplantet med Tempranillo, som lokalt kalles Tinta del Pais eller Tinta Fino. I tillegg er det en liten produksjon av rosévin ofte laget på Garnacha Tinta og noen få produsenter lager hvite viner på hvitvinsdruen Albillo.
Vitikultiuren er variert. Noen har det nyeste inne rustfritt stålutstyr, mens andre satser mer tradisjonelt på lang fatlagring. De røde vinene må inneholde minst 75% Tempranillo og de varierer fra de ferske og fruktige til de modne og krydrede Gran Reservas. Det er tillatt å blande inn Cabernet Sauvignon, Merlot eller Malbec. Som regel er vinene alltid preget av en tett farge, mørk frukt og en del tannin.
Lagringsbetegnelsen er de samme som brukes i Rioja.
Jerez
Sherry har en unik posisjon blant verdens sterkviner både med hensyn til historie, tradisjon og mangfold. Sherry produseres i Andalucía i sørvest Spania. Senteret for produksjonen har alltid vært byen Jerez de la Frontera, men også de to mindre byene Sanlúcar de Barrameda og Puerto de Santa Maria spiller en sentral rolle. Sherry fikk sin DO-status i 1935. I kjerneområdet for produksjonen, rundt byen Jerez de la Frontera, er klimaet varmt og tørt. Sommertemperaturen er ofte over 30 °C, og dager med over 40 °C er ikke uvanlig. Vintrene er milde og årlig nedbørsmengde er rundt 650 mm.
Jordsmonnet regnes som kanskje den viktigste kvalitetsfaktoren i sherryproduksjonen. Det beste jordsmonnet kalles Albariza og er svært kalsiumrikt og nesten hvitt å se på. Albariza har god evne til å holde på fuktighet og gir mineralitet og jordsmonnspreg til vinen. Vin fra druer dyrket i Albarizajord blir lette og elegante, noe som vi bl.a. finner igjen i Fino og Amontillado.
De tre tillatte druesortene er alle hvite. Den dominerende druen, Palomino Fino (ca. 95 %), brukes i økende grad til produksjon av så vel søt som tørr sherry. De to andre, Pedro Ximenez og Moscatel de Alexandria, brukes hovedsakelig for sødme.
Sentralt i produksjon av tørre sherrytyper står flor, en sopp i samme familie som gjærsoppen. Ved gitte klimaforhold, riktig luftfuktighet, alkoholinnhold og temperatur, utvikler gjæringsbunnfallet seg til flor. Flor har et annet stoffskifte enn annen gjær. Den lever av oksygen, alkohol og glyserin, og legger seg som et lokk oppå vinen. Floren danner acetaldehyd som gir vinene et karakteristisk preg av mandler eller hasselnøtter, samt et preg som går i retning av sopp og gjærdeig.
Sherry inndeles i to kvalitetsklasser:
Fino – er den letteste og mest elegante sherryen og produseres ved hjelp av flor. Etter at alt sukkeret er omdannet til alkohol sprites vinen opp til ca 15 % og lagres videre på fat sammen med noe av bunnfallet etter gjæringen. Fatene fylles ikke mer enn ca. 80 % fulle. Dette gir luft og plass til floren som dannes på overflaten.
Oloroso – sprites opp til mellom 17 og 18 %, og det er for høy alkohol til å danne flor. Oloroso lagres også på fat som ikke fylles helt, men her er hensikten at vinen skal oksidere. Det er en kontrollert oksidasjon som foregår, og vinen får sin karakteristiske brune farge og valnøttaktige smak.
Modning av sherry foregår på eikefat og etter ca et år innlemmes den i solerasystemet som er essensielt i sherryproduksjonen. Kort sagt er solerasystemet er en kjede av fat, og når vin tappes fra siste fat, blir det i hele kjeden etterfylt med vin fra foregående fat. Slik fortsetter det helt til første fat som så blir etterfylt med ny, ung vin. Fatene tappes aldri for mer enn en tredel av innholdet. Teoretisk sett er all vinen som har vært innom soleraen blandet, og den siste flasken som er tappet inneholder litt av den første vinen som var innom soleraen. Derfor blir det av og til angitt på etiketten hvilket år soleraen ble startet. Ut fra hovedsorteringen i fino og oloroso deles sherry inn i følgende kvalitetstyper:
Fino – den lyseste og tørreste av alle sherryene. Den har et delikat, friskt og gjæraktig preg som oppnås ved lagring med flor. I det kjøligste området av sherrydistriktet, i Sanlúcar de Barrameda, hvor Fino kalles Manzanilla, vokser floren hele året og gir de aller letteste og mest elegante vinene. Vinen herfra har i tillegg et visst saltpreg. Fino selges normalt med en alkoholstyrke på 15-16 % og er ikke særlig holdbare, særlig når flasken først er åpnet.
Amontillado – starter som fino, men får lenger tid i soleraen. Etter ca. 15 år får vinen en mørkere, gylden farge og utvikler en mer robust aroma av hasselnøtt. Det skyldes at florlaget dør ut og vinen gjennomgår en viss oksideringsprosess. Vinen får et kraftig, elegant preg, men med en fetere og rikere smak enn fino. Den beste kvaliteten er tørr, men det er ikke uvanlig at amontillado også søtes i forskjellige grader.
Oloroso – betyr velduftende. En oloroso er ofte mørk, gyldenbrun med tydelig preg av valnøtt og karamell i lukt og smak. Alkoholinnholdet ligger mellom 17-23 %. Den har aldri hatt noe florlag, men har gjennomgått en kontrollert oksidering over svært lang tid – gjerne opp mot 20 år eller mer – i solerasystemet. Den er som regel tørr, men kan også ha et lett søtlig preg.
Palo Cortado – er en relativt sjelden sherrytype. Den begynner som en fino, men florlaget dør og vinen utvikler seg oksidativt som en oloroso. Fargen er mørk, vinen er ren og frisk med en fyldig og rik smak. Den har fin syre og er helt tørr. Alkoholinnholdet ligger på mellom 17 – 23 %.
Cream Sherry – er en søtet Oloroso. Den er fyldig og rund, som oftest med et rosinlignende preg. De enkleste kvalitetene er søtet med innkokt druemost eller sukker. De beste blir søtet med søtningsviner laget på druene Pedro Ximenez eller Moscatel do Alexandria. Disse blir etter søtning ført tilbake i solerasystemet for videre utvikling i enda 20 eller år eller mer.
Pedro Ximenez og Moscatel do Alexandria kan av og til finnes som endrueviner. De er intenst søte med masse tørket frukt i lukt og smak.
Det er nå opprettet to nye kvaliteter innenfor Sherry: VOS (Vinum Optimum Signatum = Very Old Sherry) og VORS (Vinum Optimum Rare Signatum=Very Old Rare Sherry)
Dette er betegnelser på vin som er gjennomsnittlig 20 (VOS) og 30 (VORS) år. Disse gjennomgår en streng sensorisk kontroll hos Consejo Regulador.
En Sherry er drikkemoden straks den er kommet på flaske, og egner seg ikke særlig godt for lang lagring. De hvite, lette fino og manzanilla bør drikkes det samme året de tappes på flaske. De fyldigere, brune Amontillado og Palo Cortado samt Oloroso er mer robuste. De tåler atskillige år etter flasketapping, men vil tape seg litt etter hvert. De mest robuste er Cream Sherry og de ekstremt søte laget på Pedro Ximenez og Moscatel. Disse vil tåle opp mot 10 års lagring.
Ideell serveringstemperatur for Manzanilla og Fino er 6-8 °C. Dette er en Sherry for aperitiff og røkt og speket mat, f. eks. røkelaks og spekeskinke. Den kan være fin til suppe hvis denne ikke er for varm, og er en yppelig forfriskning en varm sommerdag. Amontillado, Palo Cortado og Oloroso samt de søte sherrytypene nytes best ved mellom 14 -18 °C og er spennende følge til kraftige og kremete supper og kraftig røkt mat, samt til nøtter og som digestive etter maten. De søte sherryene brukes til desserter og kaker.
Murcia – Bullas, Yecla og Jumilla
Murcia er et fylke med tre vinregioner – Bullas, Yecla og Jumilla. Vinområdene i Murcia ligger på vei opp til den spanske høysletten og er preget av et svært varmt innenlandsklima. Frem til midten av 1990 tallet var området ikke kjent for noe særlig annet enn rimelige roséviner, men de siste årene har området vært i vekst både kvalitet- og omdømmemessig.
Vinmarkene ligger 400 – 900 moh og har et nærmest ørkenliknende klima. I de høytliggende vinmarkene er det likevel litt kjøligere om natten som sikrer noe friskhet i vinene.
Rødvinsdruen Monastrell er den klart mest beplantede druen, men det finnes også noe Garnacha, Syrah og Merlot. Hvitvin lages hovedsakelig av Macabeo og Airen. De røde vinene kjennetegnes av en intens fruktighet med preg av mørk, moden frukt og aroma av moreller og bjørnebær. De ofte strukturerte viner med fast tannin. Fatbruk er lite utbredt og de fleste vinene lages som joven, helt uten fatlagring. Noen produsenter eksperimenterer med fatlagring, men det er foreløpig unntakene. Rosévinene lages på Monastrell og er fruktige og smaksrike.
Manchuela
I et bølget landskap mellom elvene Jucar og Cabriel ligger Manchuela, et stort vinområde med et frynsete rykte. Her er det kooperativene som dominerer, og de har vært kjent for å lage store mengder av billig bulkvin.
Klimaet er kontinentalt med middelhavsinnflytelse i form av kjølige, fuktige vinder fra havet. Det er så og si ingen nedbør her mellom mai og september. Vinmarkene ligger høyt, 700-800 moh, og jordsmonnet er kalkholdig. Vekstforholdene er meget gode, og det er ingen grunn til at det ikke skal kunne lages gode viner fra dette området.
Hoveddruen er Bobal som er plantet i 70 prosent av vinmarkene, men det finnes også flere andre rødvinsdruer som Cencibel (Tempranillo), Cabernet Sauvignon, Garnacha osv. Det er litt ulik praksis for bruk av fat, men det lages hovedsakelig fruktdrevne viner med moden frukt og moden tannin. Hoveddruen for hvite viner er Albillo.
Méntrida
Méntrida er et gammelt og forholdsvis ukjent vinområde med et dårlig rykte. Det er kjent for en stor produksjon av alkoholsterk bulkvin solgt til andre regioner i Spania og Europa. Nå har imidlertid kvalitetsbevisstheten også nådd Mentrida. Salget av vin på flaske er større enn vin i bulk, avkastningen er lavere og nye metoder og utstyr, blir sakte men sikkert introdusert.
Området ligger midt i Spania rett syd for Madrid og har et kontinentalt klima med store temperaturforandringer. Det kan bli veldig varmt på sommeren og veldig kaldt på vinteren. De beste områdene ligger nordvest i appellasjonen, øst for Sierra de San Vicente. I fjellene her finnes det mange gamle vinstokker som vokser i et skrint jordsmonn i opptil 900 meters høyde, og gir viner som kan måle seg med de beste vinene i Spania. 85 prosent av vinmarkene er beplantet med Garnacha. Utover dette er det noe Tempranillo og en ørliten andel av hvitvinsdruen Albillo. Vinene herfra har en sødmefull, moden frukt og kan ha relativt høy alkohol.
