Vinlandet Italia, er noe helt for seg selv. Deres vintradisjoner er blant de eldste vi kjenner til og allerede før grekerne koloniserte deler av det som er dagens Italia, sånn cirka 800 år f.kr, ble det laget vin av viltvoksende druer.
Først riktig fart på vindyrkingen, ble det etter at romerne hadde brent ned Kartago og saltet jorden deres. Kartagerne var nemlig berømte for sin kunnskap om vindyrking. Noe romerne var kjappe til å ta til seg. Som en av de store gutta i klassen, ville romerne ha kunnskapene sine for seg selv og de vanket strenge straffer for «ikke romere» som laget vin på egen hånd. Tross alt var vin en viktig eksportvare for romerne og da spesielt til de delene av Europa som i dag er Spania og Frankrike. Men, ting som er godt, klarer man aldri å holde for seg selv. Og vin var jo ikke akkurat en ny oppfinnelse. Men at romerne hadde en enorm innflytelse på vindyrkingen, er det ingen som helst tvil om.
I dag
I dag så er Italia et av de største vinproduserende land i verden. Om ikke det største. Det er bare Frankrike som med ujevne mellomrom som gjør dem rangen stridig. Men så skal det også litt til å slå en produksjon på cirka 6 milliarder vin per år. Rent faktisk står Italia for 1/3 av verdens vinproduksjon og er den største vineksportøren i verden. Nå skal de også sies at ikke all vin fra Italia er bra. Rent ut sagt finnes det mye skval. Men, det som er bra, er virkelig bra. Det er kanskje derfor at Italienerne drikker sånn cirka 42 liter vin i året.
Klassifisering
En sak som fikk opp kvaliteten på Italiensk vin, er klassifiseringssystemet som kom 1963. Før det var Italia kjent for enkle og billige bulkviner. Klassifiseringssystemet har blitt modifisert og modernisert regelmessig med de største endringene i 1992 og 2010. Med den siste endringen som kom, innførte man også EU-bestemmelsene for vinproduksjon som kom i 2008-09. Dermed har vi de fire hovedkategoriene for kvalitet på italienske viner.
Denominazione di Origine Controllata (DOC) er viner med navnebeskyttet geografisk opphav og med streng regulering og kontroll av kvalitet. Kategorien har to underkategorier, der de beste vinene kommer fra små områder med som er spesielt kjent for sine gunstige klimatiske forhold og jordsmonn.
Kategorien Denominazione di Origine Controllata e Garantita (DOCG) er også forbeholdt spesifikke geografiske lokasjoner, og har også strenge krav til produksjon.
Indicazione Geografica Tipica (IGT) er en kategori for en bred variasjon av generiske viner. Disse vinene produseres for det meste av samme type vindrue, eller en blanding av to av de internasjonalt anerkjente druetypene for vin (Cabernet Sauvignon, Chardonnay, Syrah, Merlot og Sauvignon blanc).
Den laveste kategorien er Vini da Tavola (VdT), generiske viner med ingen krav til produksjonssted, druetype eller årgangsmerking.
Geografisk
Geografisk egner Italia seg for dyrking av en oppsjø typer druer. Landet har en variasjon som strekker seg fra alpelandskap til nærmest tropisk varme i sør. Og som om det ikke er nok, så har nesten hele landet en kyststripe. Nærheten til Middelhavet bringer med seg klimatiske faktorer som innbyr til dyrking av de fleste landbruksprodukter, mens høydevariasjonen i de Italienske alpene gir et klima som er velegnet for spesifikke druetyper, alt ettersom hva barometeret viser.
Druer
Det italienske landbruksministeriet registrerer og godkjenner mer enn 350 forskjellige typer vindruer. I tillegg finnes det rundt 500 andre typer druer som også er i bruk. Mens det i virkeligheten er godt over 2000 ulike druer som brukes. Blant de over 20 regionene, er vin fra Toscana og Piemonte kanskje de mest anerkjente. Barolo og Barbaresco kommer fra sistnevnte, mens Toscana er blitt synonymt med Chianti. Såkalte super-toskanere er unike, og ofte kalt ”rebelske” viner med en blanding av Sangiovese og Cabernet Sauvignon, eventuelt Merlot. Blant de andre kjente regionene finner vi Alto Adige, velplassert ved foten av de Italienske alpene. Området er kjent for meget gode hvite viner, der den mest kjente er Pinot Grigio. Amaronevinene fra Valpolicella-området er også verdt å nevne. Dette er vin som kjennetegnes med fruktig smak, ofte med hint av rosiner, plommer og kirsebær.
20 vinregioner i Italia.
Piemonte
Piemonte, ligger helt vest med grensen til Frankrike. Her produseres mest kvalitetsviner. Piemonte har flere særegne, røde druesorter som Barbera og Dolcetto og berømte Nebbiolo fra Barolo og Barbaresco. Av de hvite druene er det gjerne Moscato som er mest brukt, men også Astia og Moscato d’Astis.
Toscana
Toscana er ofte beskrevet som Italias svar på Frankrikes Bordeaux. Tåpelig nok, for vinen fra Toscana klarer mer enn godt nok å står på egne ben. Druen Sangiovese er den druen som er mest utbredt, og det finnes mange undergrupper av denne druesorten, den mutanerer nesten like bra som Pinot Noir. Druen har høyt syre- og tannininnhold og det gir viner med medium til god fylde, med fruktaromaer som ofte minner om bringebær, krydder og anis når den er ung. Chianti Classico er vin med størst fylde og kraft.
Siden 1970-tallet har supertoskanere fått stor oppmerksomhet. Dette er påkostet rødvin som ikke lages på tradisjonelle italienske druer som Sangiovese, men «importerte» druer som Cabernet Sauvignon og Merlot.[3] Siden vinene ikke tilfredsstilte DOC(G)-lovverket så måtte de omsettes som Vino da tavola (bordvin) til tross for høyverdig kvalitet. Eksempel på dette er Tignanello fra Santa Cristina i Chianti.
Veneto
Veneto, i Nord-Italia. I området Veneto er det rød Valpolicella som er mest kjent, inkludert Amarone, hvit Soave og musserende Prosecco. Her lages det vin av druen Corvina som hoveddrue, gjerne blandet med druene Rondinella og Molinara. Disse vinene er lette og saftige. Det produseres også fyldige og kraftigere viner her. Ripasso er en teknikk som brukes i Valpolicella Ripasso DOC der en vanlig Valpolicella får andre gangs gjæring sammen med gjæringsrestene fra produksjon av Amarone eller Recioto, begge DOCG.
Campania
Campania, i Sør-Italia. Området er mest kjent for vinen Taurasi, en rød, kraftig, garvestoffrik og velduftende vin laget av Aglianico-druer. Vinen har DOCG-status og regnes som regionens beste.
Sicilia
Sicilia har en enkelt DOCG, Cerasuolo di Vittoria og 23 DOC. De eneste DOC-ene som kan sies å ha betydning er Marsala, Etna, Faro og de søte vinene av Moscato og Malvasia. I 2015 ble det produsert 5,6 millioner hl (63 millioner kasser) med vin på Sicilia.[4] I mange år har sicilianerne vert kjent som storleverandører av billig bulkvin. I nyere tid er dette i ferd med å endre seg da flere kvalitetsprodusenter ser dagens lys og eksperimenterer seg fram til spennende vinuttrykk som vekker interesse internasjonalt. Mest kjent er vel Arianna Occhipinti og vinprodusenten COS. Vindruer av Catarratto (34%) og Calabrese / Nero d’Avola (16%) er de dominerende.
Puglia
Puglia, i Sør-Italia. Den røde druetypen Primitivo er mest utbredt her. Den er identisk med amerikanernes Zinfandel og gir smaks- og alkoholrik vin. Negroamaro er opphav til andre fyldige og smaksrike røde. Castel del Monte er kvalitetsvinen i regionen. Oftest er den rød, laget av Sangiovese, Uva di Troia, Bombino og Montepulciano. Vinen har mer syre og fasthet enn de fleste vinene grunnet druedyrking i høyereliggende strøk.
Sardinia
Sardinia, i Sør-Italia lages en del viner med DOC-betegnelse. Kvalitetsvinene her blir stadig bedre. Vermentino di Gallura har tidligere oppnådd klassen DOCG, og er hvit, kraftig og smaksrik.
Emilia-Romagna
Emilia-Romagna, i Nord-Italia og er mest kjent for sine Lambruscoviner som er halvtørre, perlende røde viner som er laget av druen med samme navn. Albana di Romagna ble italias første hvite DOCG, og den finnes i fire utgaver: secco (tørr), amabile (halvsøt), dolce (søt) og passito. Det meste av vinen i området er industriell storproduksjon som gir litt karakterløse viner. De beste viner finnes blant de mindre kvalitetsorienterte produsenter.
Lazio
Regionen Lazio ligger mellom Roma og Napoli og har kun en DOCG og 26 DOC appellasjoner. Mest kjente internasjonalt er nok Est! Est!! Est!!! di Montefiascone og Frascati og DOCG Cesanese del Piglio.
Basilicata, i Sør-Italia.
Aglianico del Vulture regnes som en av de beste røde viner fra Italia. Vinen har DOC-status (1971) og DOCG (2011).
Abruzzo
Abruzzo sin mest interessante vin er Montepulciano d’Abruzzo. Primærdruer er Montepulciano (57%) og Trebbiano (29%).
Molise
Molise er vinmessig den tredje minste regionen i Italia. Kun DOC Biferno har et vist internasjonalt renommé.
Calabria
Calabria har tolv DOC-er, men kun et fåtall har skapt seg et navn utenfor regionen. Ciro, Savuto og Scavigna produserer rødviner av gaglioppo.
Liguria
Liguria har åtte DOC-er der Vermentino er den viktigste druen og 2/3 av produksjonen er hvitvin. Ligurias mest berømte DOC er nok Cinque Terre, oppkalt etter de fem landsbyene som er et yndet turistmål. Det lages også en sjelden passito-vin (laget av tørkede druer ala rosiner) under navnet Schiacchetra.
Valle d’Aosta
Valle d’Aosta har kun en DOC med samme navn. Mesteparten av produksjonen er av lokale druesorter og domineres av kooperativer.
