Veneto er Italias absolutt mest produktive vinregion.
Her finner man alt fra de aller enkleste bordviner til noen av de absolutt beste vinene som lages i Italia. Her er alt fra musserende Prosecco til elegante hvite viner fra Soave til de kraftige, nesten voldsomme amaronevinene.
Litt historie
Men Veneto er så mye mer enn det. Dels er det en fantastisk kultur og historisk plass som går langt tilbake i tid. Og man kan finne rester og minner om alle de ulike gruppene som har bodd i området gjennom årtusener. Fra skulpturer etter Eugenier som levde i området cirka 2000 f.kr via Etrusker, Romere, Gotere og Germanere. I over tusen år var de en selvstendig republikk under Dogen i Venezia og det fungerte glimrende for sjøfartsnasjonen
Venezia helt til Napoleon stakk innom 1797. Da var det slutten for den selvstendige nasjonen. Etter bondeopprøret i 1809 og etter Napoleons fall, havnet Veneto under kongeriket Lombardia-Venetia og ennå senere under Østerrike-Ungarn. Og sånn gikk nå dagene. Med en revolusjon i ny og ne, ble de tilslutt lei av Østerrike- Ungarn og ble en del av Kongeriket Italia i 1866. Med god hjelp av Preussen godt nok.
Under fascistene, var den helt gal igjen. Først ble det venetianske språket forbudt og etter hvert ble verdien ført over til Roma og Mussolini. Og fattigdommen var stor. Etter 2. Verdenskrig, ble deler av Veneto gitt til Jugoslavia, det som i dag er Slovenia og resten tilfalt Italia i 1954. Og hvorfor har Veneto vært så ”populært” igjennom årtusener? Dels på grunn av beliggenheten, men først og fremst for de fantastiske vekstmulighetene av hvete og vin.
Rødvin
Øst for Gardasjøen og nord for Verona ligger området Valpolicella. Her lages det rødvin av druer som Corvina, Rondinella og Molinara samt enkelte andre lokale druer. Noen av disse rødvinene, som bardolino og valpolicella classico, er lette, fruktige og smaker av friske kirsebær, mandler og urter.
Så har du den andre enden av skalaen, der vi finner amarone della Valpolicella. Amarone lages med de samme tre druene som basis, men forskjellen ligger i at druene tørkes før de presses og lages til vin.
Den røde dessertvinen recioto della Valpolicella lages på samme måte. Men amarone får gjære helt ut og blir dermed en sterk, relativt tørr rødvin med høy alkoholprosent og mye smak. Tørket frukt, krydder og fataromaer som kaffe og sjokolade dominerer smaksbildet. En liten bitterhet i ettersmaken har gitt vinen navn, amaro betyr «bitter» på italiensk.
Ripasso er en hybrid mellom valpolicella og amarone. Den unge, fruktige valpolicellavinen, får gjære på nytt sammen med restene av drueskall fra amaroneproduksjonen. På den måten får vinen ekstra smak, alkohol og tannin.
Hvitvin
Soave er den mest kjente hvitvinen fra Veneto, og har fått sitt navn fra den lille byen Soave som ligger øst for Verona. Hoveddruen heter Garganega, men det er tillatt med en viss andel Verdicchio, Chardonnay, Sauvignon Blanc eller Pinot Blanc.
Soave, bianco di Custoza og andre Garganega-baserte hvitviner fra Veneto har smak av sitrus, epler, fersken og hvite blomster. Dette er tørre, friske viner som passer til sjømat, salater eller bare til kos. Av tørkede Garganega-druer kan det lages søt recioto di Soave.
Musserende
I selges det mer Prosecco enn noen sinne. Den ukompliserte, fruktige musserende vinen fra Veneto har blitt et prisgunstig alternativ til champagne.
Druesorten het opprinnelig Prosecco, men for å hindre at andre land og områder skulle kopiere suksessen, endret de lokale vinmyndighetene navnet til Glera i 2009.
Prosecco-området er Italias største vinområde og strekker seg fra Vicenza mellom Verona og Venezia og helt til Trieste ved grensen til Slovenia. Kjerneområdet ligger mellom de to byene Conegliano og Valdobbiadene.
Det er tankmetoden som benyttes til å lage prosecco, derfor har vinen mer umiddelbare og klare fruktaromaer enn for eksempel champagne, crémant og cava, som lages med annengangsgjæring på flaske.
Prosecco kan ha en del sødme, og forvirrende nok er variantene merket «dry» med hele 17–32 g sukker per liter og «extra dry» (12–17 g/l som er noe søtere enn de som er merket «brut» med opptil 12 g/l.
Tips
Vil du prøve en litt annerledes prosecco, kan du se etter «prosecco col fondo». Dette er perlende hvitvin som lages med annengangsgjæring på flaske, altså samme metode som i Champagne. Prosecco col fondo har litt mer kompleks smak enn vanlig prosecco, siden bunnfallet, de døde gjærcellene, får være med i flasken og gi ekstra smak.
