For meg vil hveteølet alltid være det beste sommerølet. Ved siden av pils da.
Første gangen jeg smakte hveteøl, var jeg seksten år og var på tur i Heidelberg. Som ungdommer flest, ville jeg prøve alt. Også hveteøl. Og på Zum Zeppl, et av de eldste vertshusene i Heidelberg, slet jeg for å se smart og hipp ut og bestilte hveteøl. Og der fikk jeg noe grumsete gyllent stoff foran meg. Som jeg selvfølgelig sendte ut. Da jeg hadde 
sendt ut for andre gangen, kom kelneren med en cola og sa jeg fikk bestille når jeg hadde lært litt om øl. Heldigvis var det en gjeng studenter der som syntes jeg var rimelig klovn og ga meg et ølkurs. Siden den gangen har jeg vært solgt på hveteøl.
Historie.
Hveteøl er kanskje en av de eldste øltypene vi har. Allerede i det gamle Babylon og Egypt ble det brygget hveteøl. Men, det moderne hveteølet dukket først opp i Europa i begynnelsen av 1500 tallet. Det vil si, om Ludvig den X av Bayern og året 1520 kan regnes inn under moderne tider. Uansett så fikk kongens slottsforvalter Hans Sigismund von Degenberg, enerett på å produsere hveteøl. Ikke over hele Bayern da, men han fikk brygge hveteøl i de områder som på den tiden ble dekket av de bayerske skoger.
Kongelige befalinger er ikke helt som andre forordninger, og da brygging av hveteøl ble forbudt i 1567, beholdt familien Degenberg retten til å brygge uten konkurranse. Kanskje ikke så veldig rart, da Tysklands eldste adelsslekt Wittelsbach, konger og hertuger av Bayeren, tjente rått på avgiftene av hveteøl. Og det å ha et monopol på øl som kunne brygges året rundt, er jo aldri dumt. Spesielt tatt i betraktning av at mørkt øl bare kunne brygges i de kjølige månedene september til april. Først halvveis inn på 1800-tallet da bryggeriteknikken hadde kommet så langt at det var mulig å brygge det mørke ølet hele året, ble hveteøl en drikk for alle, og aristokratenes hveteølmonopol forsvant. Ikke for at det gjorde så veldig mye. Tiden for hveteøl var nesten over. Siden man nå kunne brygge de 
langt mer populære øl-typene bock og lager året rundt. Men med mikrobryggeriene, så ble det en renessanse for hveteølet. Fra å utgjøre tre prosent av ølmarkedet i Bayern i 1960, står hveteøl nå for hele 35 prosent av markedet. Og bra er jo det. For hveteølet er spennende og friskt øl.
Bayerische Staaatsbrauerei Weihenstephan
Bayerische Staaatsbrauerei Weihenstephan i Freising er verdens eldste bryggeri med sine snart 1000 år på baken. Opprinnelig var det drevet av benediktinermunker, før det ble kongelig statlig brygghus. I dag er det et statlig foretak, eid av delstaten Bayern. Weihenstephan har i lange tider vært et Mekka for bryggerikunsten og det er her bryggere har kommet for å lære. I dag skjer utdannelsen som bryggerimester ved Wissenschaftszentrum Weihenstephan der Technischen Universität München. Naturlig nok er de lokalisert ved det bryggeriet. Forøvrig en bryggeriutdannelse som blir betraktet som verdens beste.
Men Weihenstephan er mer enn verdens eldste bryggeri med verdens beste bryggeriutdannelse. De er også alt hveteøls moder. Med sin enestående hveteøls-gjærstamme, som også konkurrentene bruker, brygger de noe av verdens beste hveteøl- så liker du originalen, er det denne du skal prøve:
Weihenstephaner Hefeweissbier. Tyskland, Freising, Pris kr. 50,90 (50 cl.)
En disete, men svært så vakker gyllen farge. Et stort hvitt skum. En elegant duft, med litt krydder, sommervarm hvete og et fint hint av humle og banan. Ølet har en bra fylde, frisk. Hintet av humlebitterhet, går igjen i smaken sammen med sitrus, litt krydder og en god ettersmak. Passer bra sammen med fisk, men aller beste en varm solskinnsdag. Jeg har smakt en rekke forskjellige hveteøl, men dette er fortsatt min absolutte favoritt.
